PoMo Trondheim

Posthallen ble tegnet av arkitekt Karl Norum, og åpnet i 1911. Huset ble mottatt med stort engasjement, og i en artikkel i Aftenposten fra året etter spørres det «Hvor lenge skal det vare, før landets hovedstad faar et posthus, som er saa rummeligt og moderne som postgaarden i den gamle stiftstaden i Trøndelagen?». 

Filosofen Hegel var for lengst død da jugendstilen inntraff. Men når jeg står utenfor bygget, blir jeg nok en gang konfrontert med rådet fra veiledningen, altså hvorvidt konstruktiv pragmatikk og fantasifull symbolikk alltid vil forbli motsetninger. Et postkontor og et moderne museum – hvordan kan det forenes?

Et jugendbygg er en sårbar konstruksjon og fordrer en sterk teknisk, historisk og stilistisk forståelse i en transformasjon. I 2020 ble Erik Langdalen Arkitektkontor tildelt arbeidet med å transformere det ikoniske bygget, og i 2021 kom India Mahdavi Architecture and Design også inn i prosjektet. «Et transformasjonsprosjekt er som en byggeprosess i revers», skriver Erik Langdalen i teksten «PoMo i sirkulasjon» som del av museets utgivelse Drømmen, Historien, Museet.

Det innebærer ifølge ham et parallelt fordypningsarbeid mellom utprøvende demontering og arkivanalyse, der målet er å kartlegge sammenhengen mellom alle elementene. 

Det har PoMo lykkes med. Referansene til da bygget fremdeles var et posthus er verken påtrengende eller tilsidesatt, men bevart både i byggets konstruksjonsprinsipper og gjennom detaljer fra den tidligere bruken – uten at det forstyrrer museumsopplevelsen. Den moderne arkitekturen vekter like mye som de historiske referansene.