
To gamle bankbygg i Kvadraturen er gjort om til kulturarena. Historien er klar for nye lag.
Sentralen består av Christiania Sparebanks gamle bankbygg fra 1899 (Arkitekt: Henrik Nissen) og et tilstøtende kontorbygg fra 1900 (Arkitekt: Ivar Cock) som ble kjøpt opp av Sparebankstiftelsen i 2007. I 2012 vant Atelier Oslo og KIMA arkitektur en åpen arkitektkonkurranse der utlysningen etterspurte en arbeidsprosess og beskrivelsen av denne, helt uten tegninger. Hvordan man kunne se for seg utformingen av et nytt kulturhus med tilhørende arbeidsplasser, og gjennomføringen av en slik ombygning. Sentralens utforming og innhold var på dette tidspunktet helt åpent.
I arbeidet med Sentralen var arkitektene spesielt opptatt av å fremheve byggenes opprinnelige kvaliteter og utnytte dem på best mulig måte. Et viktig premiss var å ta byggene i bruk, uten å endre hovedstrukturen nevneverdig. Begge bygg var fylt med mange lag fra diverse ominnredninger de siste 30-40 årene. Hvilke kvaliteter kunne bevares? Hva skjulte seg bak de mange lagene med tepper, gips og himlinger?
“Et viktig premiss var å ta byggene i bruk, uten å endre hovedstrukturen nevneverdig.”
Mange containerlass med skrot ble båret ut underveis i prosessen. Det ble gjort flere strukturelle endringer i de vernede fasadene og interiørene for å åpne opp de tidligere bankbygningene og skape et mest mulig imøtekommende bygg. Ettersom de gamle byggene aldri hadde vært konstruert for å henge sammen, var en av de største endringene å knytte de to bygningene sammen til en enhet. En helt ny inngang ble etablert mot Øvre Slottsgate, og nye heis- og trappeforbindelser rett innenfor inngangen knytter alle deler av bygget sammen. Et nytt tak over den tidligere bakgården skaper et helt nytt torg, vinterhagen, som er blitt et nytt naturlig samlingspunkt for besøkende og beboere.
- Atelier Oslo
- Kima Arkitektur
- Sparebankstiftelsen DNB
- 12800 kvm.
- 300000000 NOK eks. mva
- 2016
- Prosjektledere: Martin Dietrichson (KIMA) og Jonas Norsted (Atelier Oslo), begge arkitekter MNAL.
- KIMA arkitektur: Inge Hareide, Kristoffer Moe Bøksle, Erik Engebretsen, Erlend Seilskjær, Ragnhild Snustad, alle arkitekter MNAL; Haukur Mortens, arkitekt FAI.
- Atelier Oslo: Nils Ole Brandtzæg, Thomas Liu, Marius Mowe, Adriana Sanz, Chiara Grifasi, Tone Selmer Olsen, Bosheng Gan, alle arkitekter MNAL.
- Norconsult AS (RIB)
- Asplan Viak AS (RIV)
- Energima AS (RIE)
- Heiberg og Tveter AS (RIV)
- Norconsult AS (RIBR)
- Brekke og Strand (RIAKU)
- Rambøll Norge AS (RIBFY)
- 178 kWh/kvm BTA pr. år (T30 = 156 kWh/kvm og ØS3 = 200 kWh/kvm)
- ca. 1,5 W/kvmK
- Fjernvarmenettet til Hafslund forsyner bygget med varme. Kjøling produseres av varmepumper med tørrkjøler, som også gjenvinner varme til tappevann og gatevarme.
- Mekanisk balansert ventilasjon med behovsstyring i flerbrukssaler, møterom og kontor. Motoriserte vinduer er programmert til å forsyne sosiale soner, samt bakgården i T30 med naturlig ventilasjon. En avtrekksvifte supplerer etter behov. Marmorsalen behandles i hovedsak mekanisk, men kan også ventileres naturlig.
- Jan Christensen, Marius Dahl, Hanne Friis, Camilla Løw, Are Mokkelbost, Vanessa Baird
- 300 mill. NOK inkl. innredninger eks. mva
- Lars Petter Pettersen
- Espen Grønli
- Nils Petter Dahle
Brukergrupper
Det ble opprettet egne brukergrupper på 6-8 personer for ulike områder i byggene, som tekniske løsninger, arbeidsplasser, beverting og kulturhusfunksjoner. Gruppedeltagere med spesialkompetanse ble invitert med i prosjekteringsmøter for å sikre best mulig funksjonalitet. Det ble også gjort et stort arbeid med analyse av bygningenes beskaffenheter og muligheter før rom og funksjonsprogram ble utarbeidet sammen med byggherren.
Arbeidsprosess
For at alle involverte skulle kunne ta del i prosessen ble det bygget en stor modell av bygningsmassen. I denne ble ulike løsninger for ny sirkulasjon, innredning og utforming testet og diskutert. I denne modellen kunne alle se for seg en ny bruk av de ulike rommene, og hvilke sammenhenger disse rommene skulle ha til hverandre.
Fremtidig fleksibilitet
Underveis i prosjektet ble det lagt særdeles stor vekt på fleksible løsninger. Alle rom er flerfunksjonelle og kan brukes til ulike aktiviteter. Samtidig kan antall arbeidsplasser enkelt justeres opp og ned. Alle tekniske føringer ligger åpent i himlingen og kan enkelt justeres. Prosjektet er planlagt og bygget for å tåle endringer over tid.
Kulturminner og transformasjon
Byggene har til dels meget høy verneverdi. Det ble tidlig i prosessen etablert en god dialog med byantikvaren i Oslo, slik at ulike fordeler og ulemper ble belyst både fra et arkitektonisk og antikvarisk synspunkt. Dette skapte et veldig positivt tillitsforhold, der alle parter ble fornøyd med sluttresultatet, til tross for både overraskende inngrep og løsninger.
Mange av de gamle overflatene som har blitt løftet frem har fått beholde sitt slitte eller uferdige preg, mens enkelte spesialrom har blitt restaurert og tilbakeført til sin originale stand. Denne kontrasten mellom det røffe og det forfinede mener vi gir bygget en egenartet atmosfære.
I prosessen har det vært viktig å tilføre færrest mulig nye elementer, kun brann- og lydskiller, tilrettelegging for universell utforming, akustiske absorbenter og teknisk infrastruktur er lagt til. Alle tekniske føringer ligger åpent for maksimal utnyttelse av fleksibilitet og romhøyder.

Det restaurerte trapperommet i Christiania Sparebanks gamle bankbygg.
Foto: Lars Petter Pettersen
Kontorbygget på hjørnet av Tollbugata og Øvre Slottsgate, under utrenskning.

Et nytt tak over den tidligere bakgården skaper et helt nytt torg, vinterhagen.

Ny heissjakt graves ned i Osloleira.
Universell utforming
For å skape et mest mulig inviterende og fremkommelig bygg, er det lagt stor vekt på gode løsninger for universell utforming. Den nye sirkulasjonen er tilrettelagt slik at alle brukere benytter de samme adkomstene og sirkulerer likt rundt. I tillegg er det lagt vekt på at trinnløse adkomster, kontrastfarger og tilpasset belysning er integrert på en naturlig måte.

Produksjonsrom i 4. etasje, med veggmaleri av Vanessa Baird.
Foto: Lars Petter PettersenOppdragsgiver Martin Eia-Revheim forteller om arkitekturen i Sentralen i et intervju med Ivar Winther her.
Oppdragsgiver Martin Eia-Revheim forteller om arkitekturen i Sentralen i et intervju med Ivar Winther her.

Snitt.
Foto: Atelier Oslo, KIMA arkitektur AS
Situasjonsplan. 1. Kvartalet med Sentralen. 2. Stortinget. 3. Kontraskjæret. 4. Tollbugata. 5. Øvre Slottsgate.
Foto: Atelier Oslo, KIMA arkitektur AS
Plan 1. Inngangsetasje. 1. Marmorsalen, 2. Marmortrappen, 3. Hovedinngang, 4. Vinterhagen, 5. Restaurant, 6. personalinngang, 7. Landhandleri.
Foto: Atelier Oslo, KIMA arkitektur AS
Plan 3. 2. Marmortrappen, 8. Hjørnesalen, 9. Møterom, 10. Forstanderskapssalen, 11. Gullbaren, 12. Hvelvet, 13. Arbeidsplasser.
Foto: Atelier Oslo, KIMA arkitektur AS
Plan 4. 13. Arbeidsplasser, 14. Ensemblerom, 15. Sosial sone, 16. Gymsalen.
Foto: Atelier Oslo, KIMA arkitektur AS