Ambassaden Oslo

Ambassaden

Jeg går videre til Ambassaden som ligger et steinkast unna. Tidligere var ambassadebygget avskjermet med høye gjerder, og arealet på innsiden bestod av parkeringsplasser og harde flater. Dette området er nå åpnet opp mot gaten, og uteområdene langs ambassaden bindes sammen med fortauet flere steder, mens de andre ganger er rammet inn med store plantefelt. Også her er det hovedsakelig staudebeplantning, med innslag av busker som vier og sommerfuglbusk, samt lønnetrær. Grupper med blomstrende stauder som høstanemone, humleblom og anisisop i kombinasjon med høyt prydgress gir mye volum, og jeg liker brytningen mellom den modernistiske betongfasaden og den ville beplantningen. Plantefeltene her har fått god plass, flere meter i bredden, og det ville uttrykket får derfor utspilt sin rolle. To av de tre fasadene er omkranset av beplantning, mens gateløpet langs Henrik Ibsens gate består av et larvikittbelegg og benker i samme materiale.

Plantenes flerfunksjonelle rolle

Både Sommerro og Ambassaden er eksempler som viser frem plantenes nye rolle. I takt med bevisstheten rundt klima- og naturkrisen vi står overfor, har vegetasjonen fått en sterkere posisjon i byen. I tillegg til den forherligende funksjonen beplantningen har hatt gjennom alle tider, skal den i fremtiden fungere som habitat for truede arter og som klimaregulator i møte med hetebølger og styrtregn. I tråd med denne utviklingen har også bildet av hvordan beplantningen skal se ut, endret seg. Vi vil tilbake til naturen og det stedegne, i det vi forsøker å gjenskape naturens habitater og klimaregulerende funksjoner midt i byen. 

Det er ingen liten oppgave vi som landskapsarkitekter tar på oss når vi skal planlegge vegetasjonen i byene våre, og det er ingen tvil om at vi må prøve oss frem, teste nye ting og lære av hverandre. Vi må utforske hvilke av de stedegne artene som trives i en urban kontekst, og teste om de utfører oppgavene sine. Samtidig må vi finne ut hvilke arter som kan trives i et klima i endring, da vi planlegger for mange arter som skal leve lenge etter at vi som vandrer rundt i byen her er borte – et tre som plantes i dag er kanskje fullvokst i 2100. 

Med disse utfordringene som bakteppe, er jeg derfor interessert i å gjøre en liten undersøkelse av hvordan prosjektets klima- og naturfunksjoner fungerer i praksis.

Biologisk mangfold

For å utforske om beplantningsgrepet gir ringvirkninger i form av økologiske kvaliteter, tar jeg med meg en biolog på befaring for å speide etter biologisk mangfold. Både Sommerro og Ambassaden ligger avskåret fra andre grøntområder med trafikkerte gater, og det er sannsynligvis flest insekter og fugler som vil ta i bruk området.

Julie Paus-Knudsen er ekspert på pollinerende insekter og jobber i Sabima. Vi møtes ved plantefeltene utenfor ambassaden, og det første vi får øye på er en gruppe honningbier. De kommer sannsynligvis fra Dronningens bikuber i slottsparken. 

– Vi må huske at honningbier er husdyr, så det er interessant å se om vi kan finne andre pollinerende insekter her også, forteller hun, før hun plutselig hopper inn i plantefeltet. 

– En dagsvermer! utbryter hun, og peker på en sommerfugl med lang snabel som flyr rundt en lilla blomst. 

– Her er det mange lilla blomster og det er en farge mange pollinerende insekter er glad i. Det er også plantet mange senblomstrende stauder, og det er fint for insektene som skal overvintre, for eksempel de nye humledronningene, fortsetter hun. Vi finner flere sommerfugler, humler og veps i beplantningen rundt ambassaden. 

Tilbake til Sommerro

– Beplantningen i begge prosjektene har en rik sammensetning av arter som er bra for ulike insekter. Her finnes masse gode bunndekkere, og det er bra for insekter og andre dyr som lever på bakken, her kan de finne skjulested og bolig, forteller Paus-Knudsen. 

Vi leter oss frem mellom blader og stilker og finner edderkopper, snegler, stankelbein og skrukketroll. 

– Her er det mat til fuglene som finner veien hit, sier hun.

Jeg er spent på om vi finner liv inne i gårdsrommet. Det første Julie ser er et edderkoppspinn, og finner vi edderkopper vet vi at det er mye annet liv her også. Vi ser at sommerfugllarver har spist på bladene på trærne. 

– Jeg får følelsen av å være i en regnskog, sier Julie mens hun leter under de store skjoldbronsebladene. 

Hun løfter frem et tusenbein. 

– Tusenbein er med på å starte nedbrytningsprosessen av dødt plantemateriale, og på den måten forbedre jordkvaliteten.

Også andre organismer har begynt å etablere seg i gårdsrommet, vi finner blant annet mose, sopp og lav.

– Om du skulle gjort et tiltak for å øke den økologiske verdien av prosjektet, hva skulle det ha vært? 

– Jeg ville tilrettelagt for at insektene også har et sted å bo. Dette kan for eksempel være i døde trær, sandtak, eller i insekthoteller som vi stadig ser mer av i byen. Disse er effektive!

Klimatilpasnning

Klimatilpasning har vært en viktig faktor i SLA sitt arbeid med Sommerro, der blant annet overvann skal fungere som en estetisk og rekreasjonell verdi i prosjektet. Jeg besøkte anlegget både i regnvær og opplett for å utforske dette. I den perioden jeg undersøkte prosjektet i regnvær, opplevde jeg ingen innslag av vann. Her må man ta forbehold om at dette kan avhenge av mengden regn, og på hvilket tidspunkt av regnhendelsen man besøker anlegget. Men som fagperson som undersøker nettopp dette, skulle jeg ønske at disse kvalitetene kom tydeligere frem i prosjektet.

Som overvannstiltak tenker jeg også at beplantningen kunne vært tatt i bruk i større grad, spesielt i områdene med mye harde flater. For eksempel kunne vann fra taknedløpene i gårdsrommet vært ledet til vegetasjonsfeltene for infiltrasjon og fordrøyning, mens det i dag ledes i en åpen vannrenne direkte til sluk. 

Langs Ambassadens fasade ut mot Henrik Ibsens gate glimrer de grønne innslagene med sitt fravær i det brede gateløpet, og jeg undrer meg over hvorfor det ikke er etablert gatetrær. Her har antikvariske hensyn trumfet etableringen av beplantning. Likevel opplever jeg at beplantning ville gitt stor estetisk verdi til gateløpet, den kunne fungert som overvannstiltak og gatetrær ville vært med på å redusere overflatetemperaturen på det mørke larvikittdekket på varme sommerdager.

Sommerro og Ambassaden har beplantningskonsepter som er utforskende og velfungerende, og de gir mye verdi til sine omgivelser. Ved å tilrettelegge for boliger for det biologiske mangfoldet og bruke beplantningen i arbeidet med klimatilpasning i enda større grad, kunne prosjektet ha rommet enda flere funksjoner. Men det er ingen tvil om at beplantningen begeistrer både mennesker og andre arter som lever i byen.

I det jeg er på vei ut av gårdsrommet på Sommerro, legger jeg merke til en liten rød blomst som ikke ligner noen av de andre plantene i gårdsrommet. Det er en pelargonia. Den får meg til å tenke på et prosjekt der jeg var ansvarlig for beplantningen, og hvor jeg jobbet iherdig med å finne stedegne arter og skape et naturlikt uttrykk. Under en befaring en stund etter ferdigstillelse, registrerte jeg at mange av staudene var skiftet ut med pelargonia og andre sommerblomster. Selv om biologen og jeg er begeistret over beplantningen og det ville uttrykket, så er det nok også en del som vil oppfatte det som rotete og mindre estetisk. Her tror jeg at vi som jobber med prosjektene har en jobb å gjøre i å formidle hvorfor denne type beplantning er viktig, og vise frem alle godene man oppnår i de varierte og ville rabattene, parkene og torgene som vokser frem i byen.