Franklintorget Porsgrunn

En langstrakt by

Porsgrunn er en langstrakt by der hovedgatene løper parallelt med Porsgrunnselva og Strandpromenaden. Minneparken og Rådhusplassen fungerer som allmenninger og forbinder den øvre delen av byen med elva. Franklintorget ligger på Østsida, der Porsgrunnsbrua møter Storgata og kjøpesenteret Downtown setter en effektiv stopper for den tradisjonelle sentrumsbebyggelsen. Prosjektområdet føyer seg inn i rekken av allmenninger, men skiller seg ut ved at det har en tydelig funksjon som torg og ikke park.

Tidligere lå det først sagbruk og siden bensinstasjon på tomta. Siden 2005 har det imidlertid vært ønske om å opparbeide et torg her. Med Bypakke Grenland i 2015 kom endelig finansieringen på plass som del av konseptet Grønn lenke.

Bypakken er et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet. Målet har vært at kollektiv, gående og syklende skal prioriteres foran biltrafikk. Med seg på laget har prosjektgruppen hatt landskapsarkitekter fra Feste og Lala Tøyen.

Ikke helt grå

Til tross for denne brede forankringen, har ikke prosessen vært fri for diskusjoner og motstand. Lokalbefolkningen og butikkeiere i området har ytret høylytt motstand underveis, noe som gjerne skjer når man fjerner parkeringsplasser på gateplan i en middels stor, norsk by. Med mål om redusert biltrafikk gjennom sentrum og økt byliv har prosjektet gjort flere grep. Og det som i utgangspunktet var et samferdselsprosjekt gled etter hvert over til å bli et byromsprosjekt.

På avstand fremstår Franklintorget som en grå, livløs kontrast til den frodige elvebredden langs Strandpromenaden. Når jeg kommer nærmere og trer ut fra skyggen av de store trærne i Neptunparken ved Elvebredden kafé oppleves elementene på torget som litt puslete og underdimensjonerte der de er spredt utover den store, flate plassen. Her overlates lite til fantasien ettersom torget er avdekket i sin helhet, før man har entret det.

Etterhvert som man beveger seg nærmere og får kontakt med detaljene, endres likevel inntrykket av plassen som grå og livløs. Idet man entrer torget, får man umiddelbart assosiasjoner til uterom lenger sør i Europa. Landskapsarkitektene har benyttet klassiske elementer som stramme trerekker, grus, løs, frittstående møblering og, i norsk sammenheng, noe så sjeldent som et bytak. Sammen gir disse elementene Franklintorget et kontinentalt preg, om enn noe lavmælt.

God funksjonalitet

Ideen om shared space utgikk på et tidspunkt i prosessen. Det er kanskje like greit, da resultatet er et tydelig torgareal som føyer seg fint inn i kvartalsstrukturen. De gamle trærne i Neptunparken utgjør den fjerde fasaden i byrommet, og man kan ane elva gjennom trestammene. En stram, opphøyd kantlinje rundt hele plassen bidrar til et tydelig skille mellom kjøreareal og torg. Kjørearealet er redusert til et minimum, slik at fortauene og de gående har fått mest mulig plass. Dette har muliggjort både beplantning og uteservering på fortausarealet, og slik fremstår torget og tilstøtende fortau og fasader som en urban helhet.

Downtown henvender seg nå i større grad mot byen, og gjør at bylivet strekker seg fra torget, over veien og helt inn til fasaden. Hadde man fått gjennomslag for gatestein i kjørebanen hadde det blitt enda bedre. Enveiskjørte gater rundt torget og en fornuftig fartsgrense gjør at det oppleves som trygt å krysse gata, også utenfor oppmerkingen.

Bygulvet holder høy standard, både visuelt og funksjonelt. Med ulike materialer og tydelig linjeføring, lykkes det å skape tydelige soner for opphold og gode bevegelseslinjer. Dette gir et oversiktlig og intuitivt bevegelsesmønster og binder sammen de ulike målpunktene på og rundt plassen. At torget fremstår som lett lesbart er avgjørende for at det skal fungere som kollektivknutepunkt. Det har også blitt en viktig forbindelse mellom handelen i Storgata og Downtown.

Landskapsarkitektene har dessuten børstet støv av en glemt, lokal perle, nemlig porsgrunnsmarmor. Sammen med smågatestein, granitt og grus fremstår bygulvet som et gjennomtenkt, tydelig grep. Den varme nyansen i grusen, som er forbeholdt oppholdsarealene, gir en fin kontrast til den kaldere gråtonen i marmoren. 

For puslete

Ettersom torget skal kunne samle store folkemengder, utgikk ideen om et større, sentralt vannspeil. Vanndyser ble løsningen. Rundt dysene er det sitteelementer av porsgrunnsmarmor. Dette er elegant utført, men det er også her den nevnte lavmæltheten blir problematisk. Vannelementet forsvinner rett og slett mot veien, byggene og trærne i bakgrunnen, som alle oppleves mye mer dominerende.

Argumentet om å kunne samle store folkemengder holder ikke, dette kunne vært løst bedre. Vannelementet kunne vært plassert i tilknytning til de andre oppholdssonene, og i alle fall lenger bort fra veien. Selv om det er tilrettelagt for opphold ved vannet, er nærheten til biltrafikken og fraværet av romdannende elementer noe som gjør at dette hjørnet ikke oppleves som et sted man har lyst til å sitte ned. Det er synd, for vannet tilfører en opplevelsesverdi som er viktig for å invitere til opphold.

Kan tenkes blir det bedre når eiketreet som er plantet i tilknytning til vannelementet får vokse seg stort. Flere sittesteiner og en mer sentral plassering, kanskje i løs tilknytning til staudebedene eller bytaket, kunne gjort at vannelementet virkelig kom til sin rett.

Et lunt hjørne

Tre opphøyde plantekasser i stål, rause i både størrelse og staudeutvalg, skaper en viss romfølelse i hjørnet av torget som vender ned mot Porsgrunnsbrua. Herfra oppleves torget med en gang mer spennende. Små, gruslagte passasjer dannes mellom stålkassene, og med fargerike stauder i øyehøyde avdekkes torget litt etter litt. Man blir nysgjerrig og får lyst til å fortsette videre innover.

Grusen og integrerte benker utført i tre gjør dette hjørnet til en intim og lun plass hvor man får lyst til å sette seg ned. Omgitt av vegetasjon og summende insekter, er det godt utsyn til resten av torget. Det kunne med fordel vært et par plantekasser til, uten at det hadde gått på bekostning av det åpne arealet og bevegelsesflyten over plassen. En så stor plass krever et visst volum.

Gridet med kirsebærtrær i tilknytning til bytaket kommer til å bli et kjempefint tilskudd til torget når trærne får vokst seg skikkelig til. Blomstringen på våren vil bli en attraksjon i seg selv. Sammen med det langstrakte bytaket er dette også et tydelig grep som kler torget og omgivelsene. Bytaket og de løse stolene har en grønnyanse som er en referanse til lokal industrihistorie på Hærøya.

For alle - og de ensomme

Men så er det denne avstanden mellom de ulike elementene og dimensjonene på dem da. Tanken om forskjellige typer oppholdssoner for ulike brukergrupper er i seg selv fin. At ungdommen har et sted for seg selv under bytaket, mens den eldre garde nyter sola på trebenkene i staudehjørnet og småbarna leker i fontenen fungerer i teorien, men i dette tilfellet blir avstandene flere steder for store til at man oppnår kontakt mellom de forskjellige sonene.

Franklintorget lykkes i å prioritere kollektivtrafikk og myke trafikanter. Det fremstår også som et velfungerende kollektivknutepunkt og gjennomfartsåre. Å samle byens innbyggere til ulike arrangementer er nok heller ikke noe problem, her er det nok plass. Men på samme måte som byen skal ha plasser for de store folkemengdene, er det også viktig at den legger til rette for de som oppsøker byrommene alene.

Dette er delvis oppnådd. Hjørnet med plantekasser er en god start for å invitere til opphold utenfor de store arrangementene. Det samme med vannet. Når trærne ved bytaket vokser til kommer det til å hjelpe på. Men torget har litt å gå på når det kommer til å oppnå målet om bli et godt byrom for alle å oppholde seg i.

Samferdselen som premissgiver medfører en rekke sikkerhetskrav som påvirker utformingen. Selvfølgelig skal man ivareta sikkerheten og sikre en funksjonell utforming, men det burde ikke gå på bekostning av tiltak som kunne bidratt til en lunere og mer intim og sanselig atmosfære som inviterte til hverdagslig opphold. Det føles som om mobiliteten har fått førsteprioritet.

Og kanskje var det riktig i dette tilfellet. Protestene fra lokalbefolkning og butikkeiere har i alle fall stilnet og det virker som Franklintorget nå er et kjært tilskudd til nettverket av offentlige byrom i Porsgrunn.