Havnepromenaden, prinsipp og strategiplan Oslo

Arkitekter

  • White Arkitekter Oslo

  • Rodeo arkitekter AS

  • Marius Grønning

Havnekant. Foto.

Gode byrom er et resultat av et godt samarbeid. Målet med strategiplanen for Oslos havnepromenade er å legge til rette for at mange kan bidra til å forme byen – både mentalt og fysisk.

White arkitekter, Rodeo arkitekter og Marius Grønning har laget en plan som definerer det overordnede grepet for Havnepromenaden, men som også gir rom for at flere kan delta i arbeidet med å utvikle dette byrommet i fremtiden. Vår plan for Havnepromenaden er et strategisk og prinsipielt dokument som skal bidra til virkeliggjøringen av et holdbart og funksjonelt bymiljø. 

For Havnepromenaden er det definert to sett overordnede, strategiske og romlige prinsipper: etablerings- og helhetsprinsippene som håndterer de ulike fasene i etableringen av det offentlige rommet Havnepromenaden. Ved å følge prinsippene, som har ulike tidsperspektiver, vil den ni kilometer lange strekningen utvikles som en rekke ulike promenader langs sjøfronten, som alle har de fundamentale kvalitetene en havnepromenade bør ha: kontakt med vannet, ly for vær og vind og gode forbindelser til byen. Ved å rendyrke disse prinsippene vil hver strekning utvikles som noe eget og unikt. 

Arkitekt
  • White Arkitekter
  • Rodeo arkitekter AS
  • Marius Grønning
Oppdragsgiver
  • Oslo kommune ved Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og Byfornyelsesetaten, Byantikvaren, Kulturetaten og Oslo Havn
Ferdigstilt
  • 2016
Arkitekt medarbeidere
  • White arkitekter v/ Jenny Mäki, ark. SAR/MSA (prosjektansvarlig)
  • Louise Didriksson, landskapsark. LAR/MSA (prosjektansvarlig)
  • Niels DE Bruin, landskapsark LAR/MSA
  • Jeroen Matthijssen , landskapsark Msc; Egil Blom, ark. MSA
  • Kajsa Sperling, ark. MSA, belysningsekspert
  • Håkan Olsson, industridesigner
  • Daniel Hultman og Sofia Kourbetis, visualisering
  • Rodeo arkitekter AS v/ Henning Sunde og Laurence Antelme, begge ark. MNAL
  • Kenneth Dahlgren, sosiolog.
  • Marius Grønning, arkitekt.
  • Arne Egge, ing.
Adresse
Havnkant, stige som går ned i vannet. Foto.

Oslos havnefront har ikke en entydig karakter, og skal heller ikke ha det i fremtiden. 

Foto: Kjartan Kragh Ohmsen

Testbeds

Mange mener at byutvikling er en langsom kunst. Vi mener at det ikke trenger å være det. En levende by er i kontinuerlig forandring, og et sted kan etableres mentalt på én dag. Et sted er en opplevelse og et minne av en plass, og kan se ulikt ut for ulike mennesker. Havnepromenaden skal by på både rekreasjon og kulturliv, og ventes å stå ferdig om 20 år. De fleste av oss synes nok at det er alt for lenge til.

Midlertidig arkitektur kan i byutviklingssammenheng inspirere til ny bruk av byen. “Testbed” handler om å introdusere ulike program og tiltak i sitt tiltenkte miljø, men på en delvis strukturert og skrittvis måte som ikke låser planer og investeringer i én bestemt retning. Intensjonen er å la tiltaket vokse fram i takt med responsen fra nærmiljøet på en dynamisk, organisk måte. Dette sørger for fleksibilitet i utviklingen, som gir atskillig større og flere utviklingsmuligheter, samtidig som det ligger et viktig bærekraftelement i prosessens demokratiske aspekt ved at det er brukerne selv som forankrer programmet. Ved for eksempel å etablere midlertidige paviljonger og soner for mulige fysiske aktiviteter, kan man prøve ut en idé og se hvordan omgivelsene og potensielle brukere reagerer. Underveis kan man observere og evaluere utviklingen, noe som gir grunnlag for å gripe inn og fjerne elementer som fungerer dårlig eller videreutvikle/supplere elementer som fungerer godt. 

Et bevisst forhold til hvor disse “testbedene” plasseres og hvilke brukergrupper de rettes mot, kan gi nye muligheter for møter på tvers av generasjoner eller sosial og geografisk tilhørighet. Gjennom å prøve ut aktivitetene i en mindre skala skapes også en robusthet med tanke på å etablere permanente løsninger på sikt. 

Teamets forslag til bruken av “testbeds” har tilført et viktig verktøy der initiativtakere og brukere på et engasjerende og kostnadseffektivt vis i fellesskap kan prøve nye løsninger basert på faktiske behov. I den overordnede planen presenteres et antall forslag til hvilke ”testbeds” som kan bygge opp Havnepromenaden til en destinasjon verdt å besøke, og inspirere flere aktører og interessegrupper til å bidra i prosessen. 

Vippetangen er en av Havnepromenadens ni delstrekninger. For mange ukjent, men samtidig en “hotspot” når det gjelder fiske. Etter teamets anbefaling har det blitt etablert benker der fangsten kan renses og skylles. Gjennom å støtte pågående aktivitet på Vippetangen forsterkes den uformelle møteplassen, og nysgjerrige forbipasserende kan delta i pågående aktiviteter langs kaikanten. 

Samtidig som teamets “testbeds”-tankegang har blitt introdusert som en bylivsgenerator, har den også belyst utfordringer rundt å faktisk få det til. I dag må initiativtakere til midlertidig arkitektur gå gjennom søknadsprosesser som er like omfattende som søknader om å etablere permanente løsninger i det offentlige rom. For å ikke miste moment og engasjement er det behov for å forenkle disse prosessene. Som et konkret eksempel i prinsipp- og strategiplanen tar vi opp behovet for en koordinator, som kan ta imot og støtte initiativ langs den ni kilometer lange strekningen. 

Helhetlig planlegging

Med den prinsipp- og strategiplanen som nå ligger til grunn for utviklingen, sikres en mangfoldig promenade, slik at ulike mennesker kan finne et møte med vannkanten som passer for dem – alt fra restauranter og kafeer, marinaer og museer, joggeruter og trimløyper, byhistorie og små badestrender, til veteranbåter, cruisebåter, jolleseiling og fiskeplasser der alt er stille, selv om byens larm kun ligger noen steinkast unna.

Ferdigstillelsen av den permanente Havnepromenaden er tidsmessig avhengig av alle delområdene som promenaden går igjennom. I fjor åpnet den temporære promenaden, og siden da har den kunnet leses som en sammenhengende promenade langs vannet. Det er vanskelig å anslå når Havnepromenaden vil kunne være ferdig opparbeidet og trolig vil eksempelvis Filipstad og Grønlia være en av de siste delstrekningene. Samtidig er det viktig å forstå at “ferdig” ikke betyr at Havnepromenaden slutter å forandres. 

Havnekant. Foto.

Hvem skal Havnepromenaden være for? Ikke alle steder er like, og ikke alle ønsker seg det samme. Underveis i prosessen utførte teamet en rekke videointervjuer med ulike mennesker langs sjøfronten.

Foto: Kjartan Kragh Ohmsen