Rasteplassene ved Strandlykkja og de mange andre installasjonene langs veien skal holde bilistene våkne på E6-strekningen fra Gardermoen til Biri.
De to rasteplassene ved Strandlykkja er en del av motorvegprosjektet E6 fra Gardermoen til Biri, en strekning på 10 mil. Vegvesenets prosjektledelse har i særlig grad fokusert på å bygge en vakker veg, og det strategiske virkemidlet har vært en mer konkret formingsveileder enn det som er vanlig for vegprosjekter.
Ett av basispremissene har vært å gi de kjørende visuelle oppkvikkere hvert tredje minutt, for å motvirke at bilistene blir sløve og søvnige. Langs motorvegen er det derfor med jevne mellomrom sørget for utsikt til vakre landskap, iøynefallende bruer samt forseggjorte servicebygg og støyskjermer.
Deler av strekningen har vært definert som et FOU-prosjekt for å prøve ut ny teknologi, som LED-belysning plassert på autovernet til erstatning for energikrevende, tradisjonelle lysmaster. Vegutstyr og mange konstruksjoner er i rusttregt stål, blant annet for å være tilpasset naturens farger og for å unngå miljøskadelig galvanisering.
- Løvseth + partner AS
- COWI
- Statens vegvesen
- 2015
- Morten Løvseth (ansvarlig), Anne-Marie Lööf, Signe Aarset Loe, Aleksandra Chylinska, alle arkitekter MNAL
- Gunnar Grinde, Julia Gazcek, begge arkitekter
- COWI v/ Amund Siem Utne (ansvarlig), Margit Vinjerui Christenson, begge landskapsark. MNLA
- Gunnar Fjogstad Hansen, landskapsing. NLI
- Nanette Forsmo Hvistendahl, landskapsark.
- COWI (trafikkplanlegging, RIB, RIE, RIV)
- Norconsult (bygningsfysikk)
- Elektrisk
- Mekanisk
- Miljø og materialbruk er ikke spesielt vurdert utover krav i TEK
- Bygninger: 26 kvm per bygning, to bygninger
- ÅF Lighting ved Morten Jensen
- Knut Wold, skulptør
- Formingsveileder: Trond Arne Stensbye, ing. (SVV), Yngve Aartun, arkitekt MNAL (Plan arkitekter)
- Arkitekten, Per Berntsen, Tomasz Majewski
Sydgående rasteplass med sitteamfier.
Toalettet med uforstyrret utsikt over Mjøsa.
Strandlykkja
Rasteplassen nærmest Mjøsa ligger på et smalt platå i den bratte skråningen mot innsjøen. Platået har store parkeringsflater, som er oppdelt av vegetasjonsfelt og bevart svaberg. Vegføringer og parkeringsarealer er gitt av trafikktekniske premisser og utformet av trafikkplanleggere i samarbeid med landskapsarkitekten.
“Ett av basispremissene har vært å gi de kjørende visuelle oppkvikkere hvert tredje minutt.”
Fra sydgående rasteplass. Lysmastene med datastyrte LED-armaturer.
På brinken mot Mjøsa er det et 100 meter langt fortau i prefabrikkerte betongelementer. I skråningen inntil fortauet er det tre betongamfier for opphold og utsikt. Fortauet leder til en hage i sør, der det er utplassert spesial-designede trebenker i eik og polykarbonat.
På fortauet er det plassert fem sprengsteinsblokker fra vegbyggingen, som billedhogger Knut Wold har omgjort til skulpturer og sittemøbler. Det røde toalettbygget inntil fortauet er plassens fokus, med ekspressiv arkitektur og Ferrarirød farge. Også nattestid er bygget synlig der det ligger badet i rødt lys.
Mellom motorvegen og raste-plassen er det en skjermende, gresskledd støyvoll. Integrert i vollen er det plassert høye lysmaster i tre med datastyrte lysarmaturer, som både gir generell belysing og skiftende farge-effekter.
Den andre rasteplassen ligger i lia på motsatt side av motorvegen, og er formet over samme lest. Også her er det lagt hovedvekt på å dempe støy fra motorveien. På denne plassen har Knut Wold laget en installasjon av traktor-seter og et traktorratt som fungerer som bord og krakker. På siden av plassen kan man oppleve bruset fra bekken, og det er jobbet mye med å ta vare på eksisterende skogsbunn og furutrær.
“Vegføringer og parkeringsarealer er gitt av trafikktekniske premisser.”
Sydgående rasteplass.
Lysmastene har datastyrte LED-lys som spiller i ulike farger.
Rasteplassenes toalettbygg har en fasettert geometri basert på trekanter, som gjenfinnes i enklere form i to andre servicebygninger på vegstrekningen, i flere av bruene langs motorveien og i trebenkene på rasteplassen. Byggenes bærekonstruksjon er stålrør, og fasade og innervegger er kledd med lakkerte Steniplater.
Den Ferrari-røde fargen er også anvendt i flere av byggene på vegstrekningen, likeså rusttregt stål og kreosotbehandlet treverk.