Sarpsborg kirkepark Sarpsborg

Inspirert av Ås og Oudolf

Kirkeparken ligger sentralt i sentrum, rett ved byens torg og gågate. Byens kirke er et hovedmotiv på en høyde i parken, og både rådhuset, naturparken Kulåsparken, praktbygget Festiviteten og et nybygget bibliotek (signert Plus arkitektur og Rodeo arkitekter) ligger som nærmeste naboer. Jørgensens plan gikk ut på å bygge opp store, fargerike plantefelt på en måte som danner nye rom i parken, for på den måten å skape en så stor opplevelsesverdi at folk vil stoppe opp og være her. På de seks årene som har gått siden utplantingene ble gjort, tyder mye på at planen har lyktes. Bare under mitt korte besøk en fredag formiddag i september, ser jeg flere som senker farten mens de går, de setter seg ned på de ulike benkene. Mange tar bilder av beplantningen. Gartnerne rapporterer om det samme til alle årets tider.

Prosjektet startet allerede i 2019, da ny, ugressfri jord ble tilført og 8000 stauder fordelt på 200 arter og sorter ble plantet ut. Bedenes form og plantesammensetning er designet av Jørgensen selv, med inspirasjon fra svenske Enköping, samt staudebølgene i parken ved NMBU i Ås. Artene er eksotiske i utgangspunktet, men de innkjøpte staudene er produsert ved norske planteskoler på Vestlandet. Det er lett å se likheten med de nevnte inspirasjonskildene, men også med plantedesignere som Piet Oudolf. Men der Oudolf gjerne danner større felt med færre arter for å skape en struktur som minner om hvordan naturen selv danner store plantekolonier, er plantingene i Kirkeparken likere staudebølgene på Ås, med flere arter i mindre grupper innenfor samme felt. Bedenes form er alle tegnet i et felles formspråk med buede kanter, som igjen gir form til buede grusganger mellom bedene. På denne måten åpner det seg nye motiv og utsyn etter hvert som man beveger seg rundt på stiene. 

Hvert felt har et eget fargetema sortert etter blomsterfarger, mens bruk av strukturplanter går igjen i form av flere arter av prydgress og storbladede bunndekkere. Prydgresset gir luftighet og transparens blant de opptil to meter høye og bugnende staudene og bidrar med aks som står skulpturelt gjennom vinteren, mens mange av artene ellers visner ned. Bunndekkerne holder ugresset i sjakk. Hvert felt har også en tavle med informasjon om artene og deres funksjon for insekter og småkryp, som inspirasjon til folks egne hager. 

To suksesskriterier

I en presset økonomi er det stadig overraskende å se at de fleste kommuner velger årlige innkjøp av sommerblomster for å pynte om sommeren, som så dør når frosten kommer. Sommerblomster er dyre i innkjøp og må gjentas hvert år. Det er derfor ikke overraskende at Sarpsborg har sett til nettopp Sverige som forbilde for bruk av stauder i kommunale plantefelt. Svenske tilstander er et forbilde når det kommer til dette området.

Under mitt besøk i andre halvdel av september er det fortsatt rik blomstring, selv om sesongen er på hell. Et nøkkelelement ved beplantningen er da også at utvalget sikrer blomstring fra tidlig vår til sen høst, og på den måten skaper en sesongvariasjon som gjør at en aldri ser seg lei på parken, da fargene kontinuerlig forandrer seg. Dette står i kontrast til slik det var før 2019, da parken hovedsaklig hadde to fargevariasjoner: fravær av farger om vinteren, eller grønn i form av klippet plen og blader på trærne om sommeren. 

Et element i all design av uterom er å få det nye til å henge sammen med en stedskarakter. Det menneskeskapte landskapet er nødt til å hekte seg på stedets kulturelle og naturgitte karaktertrekk for at det skal underbygge en identitet fremfor å bli generiske landskap som kunne vært hvor som helst. At blomster i ulike farger har en estetisk verdi for folk, er udiskutabelt. I en større landskapsarkitektonisk kontekst er faren med denne typen eksotiske plantinger er at de ikke hører til stedets natur og sånn sett risikerer å bli generiske motiv av blomster lik mange andre. Og det er her det mest slående med beplantningen i Kirkeparken ligger. For her har man lykkes med en lokal forankring av eksotisk beplanting av to grunner: 

Alle gamle, store trær i parken er bevart. Det samme er et imponerende stort rhododendronfelt som er løftet frem av den nye beplantningens plassering og design. Samtidig er Kulåsparken rett sør for Kirkeparken for mange år tilbake plantet til med en mengde furuer, som i dag gir den karakter som en byskog. I motsatt ende av Kirkeparken finner vi det nye torget med formklippede lindekroner som rammer inn plassen. Som en lenke mellom de stramme trærne på torget og skogkollen i Kulåsparken, står Kirkeparken med sin gamle historie intakt, men med en tilført attraksjonsverdi som forteller om årets mange variasjoner. De store gamle trærne i parken binder sammen fortid og nåtid og kirken binder parken kulturelt til stedet. 

I denne sterke sammenhengen virker ikke staudeplantingene fremmedgjørende, men tvert imot styrkende ved å skape mer intime rom innenfor en etablert byromsfortelling skapt av tidligere bygartnere. I tillegg til staudene er det plantet to «lysthus» i form av små sirkulære rom av fire meter høye bøkehekker og benker i midten. Som et hint til den barokke tradisjonen med bosketter med stier gjennom.

Noe som skurrer 

Sarpsborgs beliggenhet langs Glomma og Nord-Europas største foss har gitt storindustri som er verdensledende innen treforedling. Det er i så måte interessant å se at det går en tydelig fortelling om trær, tømmer og foredling av landskapet gjennom Sarpsborgs historie. I gatene, parkene og friområdene finner man spor av landskapsarkitektur med karakter og en parkforvaltning med høye ambisjoner. 

Sarpsborg huser en av Norges første golfbaner (på grunn av fabrikken Borregaards skotske eiere for hundre år siden), store sentrale rekreasjonsområder, og gater med lange velvokste trerekker. Det er i denne parkhistoriske konteksten det er særlig interessant å se fornyelsen av Kirkeparken. I 2018 var dagens praksis med å fokusere på norske naturplanter kun i sin spede begynnelse, og det var lite kunnskap om hvordan bruke dette i byer. Idéen for Kirkeparken og særlig Kulåsparken nå er at en eventuell utvidelse av beplantningene i større grad kan inneholde norske naturplanter. 

I denne godt ivaretatte helheten av sterke linjer er det likevel noe som skurrer. Dette gjelder de mindre elementene i parken, som ikke ser ut til helt å ha funnet sin plass. På den sentrale plassen nedenfor kirken står en enslig stor potte med blomsteroppsats av sommerblomster, som forteller en annen historie enn staudefeltene. Ved minnesmerket for de omkomne etter 22. juli 2011 er det noen smale bed i sirkel rundt monumentet, med lave kuletuja og sommerblomster, som etter nyplantingene i 2019 fremstår som noe smått og puslete i forhold til det nye grepet. 

Plantearrangementet rundt minnesmerket skiller seg også ved å ta seg best ut sett fra én bestemt vinkel, der de nyere staudefeltene tvert imot fungerer som romlige volumer og motiver uansett hvilken retning du kommer gående fra. Det nærmeste staudefeltet til minnesmerket har også et mangfoldig fargetema, ulikt de andre, for å speile ungdommens mangfold. En bedre innpassing av minnesmerket med kobling til det nye plantekonseptet for parken ville styrket selve minnestedet og parkens helhetlige tanke. Potter med sommerblomster bør være helt unødvendig med et så vellykket grep om resten av beplantningen.

Vellykket helhet

Med noen hederlige unntak fremstår også den nyere møbleringen for opphold noe løsrevet fra parkens kongstanke. Midt på to gressplener står enslige korte benker med overhengende buer kledd med klatreplanter. En benk står med ryggen inntil en gangsti som om de ikke forholder seg til hverandre. Epidemien med «verdens største stol», som har herjet alle norske småbyer de siste årene, har også fått plass ute på plenen. Disse elementene er kreative innslag som sikkert gjør seg på Instagram, men jeg er tvilende til om folk blir sittende der. 

Disse mindre detaljene bør det være enkelt å gjøre noe med, i en ellers svært vellykket fornyelse av Kirkeparken. Og om du stikker innom, husk å kikke inn i «grotten» som skjuler seg inni den enorme 70 år gamle rhododendronen. Parken er fri for lekeutstyr, men ingenting er vel bedre enn en romslig klatrehule laget av en levende og leken plante!