Søster Marys klosterhage Bergen

Måtte skifte ut all jorden

Også i dagens klosterhage er det dyrking av nyttevekster som står i fokus, ikke så ulikt andre varianter av urbant landbruk, om enn med en bibelsk tvist. Skolehagen rommer blant annet opphøyde plantebed til dyrkning, kompostbinger og et drivhus.

Det gunstige lokalklimaet i området, med det passende navnet Florida, gjør at man kan plante mer varmekrevende arter, forteller Irgens. Det er plantet eksotiske vekster som pasjonsfrukt, druer, blåregn, aprikos og sjasmin, i tillegg til tradisjonelle norske klosterhagevekster som eple, pære, rips, solbær, stikkelsbær, blåbær og jordbær. Flerårige urter og grønnsaker som jordskokk, asparges, mynte og salvie er plantet i dyrkningskassene. 

– Da vi skulle gjenskape urtehagen, tenkte vi at vi må forstå mentaliteten til fransiskussøstrene. Det handlet mye om å vise det vakre Gud hadde skapt. Vi har også valgt planter som vi finner igjen i Bibelen, som fiken, oliven og morbær.

– Hvordan forholder prosjektet seg til den opprinnelige hagen? 

– Vi har tenkt at det må være klassisk, litt sånn klosteraktig, med rette linjer. Drivhuset skal være vakkert, se litt gammeldags ut, men likevel være av vår tid. Når det gjelder valg av planter så har vi en kombinasjon. Det er ikke bare gamle planter.

Men selv om eiendommen hadde vært dyrket tidligere, sto det svært dårlig til med jordkvaliteten, forteller Irgens. 

– Da vi startet prosjektet fant man at det var mye bly i grunnen og noen mente at dette måtte være forurensede masser som er flyttet fra et annet sted. Men når man ser på flyfoto er det klart at det er det ikke. Det er et resultat av at anlegget ligger ved siden av en motorvei. Vi måtte skifte ut all jorden der vi skulle ha dyrkningsfelt fordi den var forurenset. Det var en stor jobb med masseutskiftning.

Navnelapp på alle plantene

Irgens er full av lovord om oppdragsgiveren, Oslo Katolske Bispedømme. 

– Vi hadde ikke fått gjennomført dette med det offentlige, det var sentralt at det var en ideell stiftelse, som så verdien i en slik skolehage. 

– Hvilke ønsker eller føringer lå fra oppdragsgiver i prosjektet?

– Vi fikk ganske frie tøyler, sier Irgens, som også forteller at de hadde nær dialog med lærerne ved gymnaset. 

– Det er ikke noen vits i å lage et anlegg som ikke lar seg drifte. Særlig det med drivhuset er egentlig litt dristig, for det krever ganske mye vedlikehold. Men lærerne var i fyr og flamme, og synes det var kjempegøy. Vi hadde flere arbeidsmøter om hvordan vi skulle legge det opp og hva de kunne dyrke. Da anlegget var ferdig, gikk vi en runde med lærerne og forklarte hva de ulike plantene er. Vi har også hengt en navnelapp på hver enkelt plante. 

Akkurat drivhuset har faktisk vært et problem, forteller Irgens videre.

– Det er ikke låst, og folk har kommet inn og stjålet planter. Når man har satt ut noen store fine appelsintrær, så er de borte. Kanskje man må begynne å låse drivhuset, men det er litt synd. Det vender mot en offentlig gang- og sykkelvei og inviterer folk til å bruke området. 

For tanken er også at skolehagen skal være et positivt tilskudd til bylivet, sier Irgens. 

– Et levende byliv handler om at vi møtes og gjør noe sammen. At det ikke bare er folk som sitter og selger noe, men også noen som er ute og arbeider. Det har vi oppnådd ved å lage en liten kolonihage på et så sentralt sted.