
Etter mange år med bilparkering er Stortorvet i Fredrikstad igjen blitt byens sentrale møteplass.
Stortorvet i Fredrikstad ligger midt i Fredrikstad sentrum, langs Storgata og med utsyn mot Glomma. Torget er byens hovedtorg, men har frem til det ble ombygget i 2013-14 vært benyttet som parkeringsplass. I 2009 besluttet politikerne i Fredrikstad at det ikke skulle være parkering her, og nå fungerer Stortorvet som byens sentrale samlingsplass. Torget skal være kulturarena, oppholdsrom, handels- og markedsplass, en arena for store og små arrangementer, og et sted for uformelle møter.
- Rambøll Norge
- Fredrikstad kommune
- 3000 kvm.
- 20000000 NOK eks. mva
- 2014
- Aaste Gulden Sakya, Anne Drøyli, Jorun Espetvedt, Lucia Pastor-Roux og Ida Solli Hansson, alle landskapsark. MNLA
- Rambøll Norge AS v/ing. Ragnhild Normelan (RIVA)
- Rambøll Norge v/ing. Anders Roberg og Knut-Magne Pedersen (RIE)
- Rambøll Norge v/ing. Petter Hagestande (RIB)
- Rambøll Norge v/ing. Fredrik Skagemo (RIV)
- Rambøll Norge v/m.rådgiver Solveig Vullum Løtveit (RIM)
- Fonteneteknikk AS v/ Tommy Holth (rådgiver fontene)
- Kirsti Mørch, Rambøll

Belegget på det nye Stortorvet er tenkt som storstuens “gulvteppe”.
Foto: Kirsti Mørch, RambøllHovedgrep
Idéen bak utformingen tar utgangspunkt i Stortorvet som ”storstue”. Det sentrale plassdekket på torget har derfor blitt utformet som storstuens ”finteppe”. Teppet består av ulike typer stein med forskjellig farge, overflate og leggeretning, med noen felter av tre som refererer til Fredrikstads historie som ”plankebyen”. Benker og lysmaster er også av tre, og statuen ”Plankebæreren”, som stod på det gamle torget, har fått en sentral plassering på det nye torget.
“I 2009 besluttet politikerne at det ikke skulle være parkering her, og nå fungerer Stortorvet som byens sentrale samlingsplass.”
Prosjektområdet omfatter selve torgflaten med Teppet – fra Storgata til Fokusgården, gaten mellom Stortorvet og Farmannsgate og gaten mellom Stortorvet og Flesketorget. Det generelle dekket i anlegget er store plater i lys kinesisk granitt, av samme type som er lagt i gågatene ellers i Fredrikstad sentrum. Den lyse granitten er også benyttet i fortaussoner og i tilstøtende gater. Til Teppet ønsket vi å bruke stein fra regionen, men kostnadene ble for høye og løsningen ble langtransportert stein, hovedsakelig fra Kina. Den eneste nordiske steinen i Teppet er den røde Skarstadgranitten fra Sverige. I trefeltene i dekket er det benyttet kebonybehandlet treverk.

Fra Gulvteppet. Trebenkene kan flyttes ved ulike arrangementer.
Foto: Kirsti Mørch, RambøllFunksjon og fleksibilitet
De viktigste gang- og sykkelaksene går langs fasadene og diagonalt over Stortorvet. Nærmest husveggene er det en 2-4 meter bred sone for uteservering og varesalg. Selve torgflaten er holdt åpen, de eneste møblene er de store trebenkene som er plassert i det mest solfylte arealet vest på torget. Disse kan løftes til side ved behov.
“Selve torgflaten er holdt åpen, de eneste møblene er de store trebenkene som er plassert i det mest solfylte arealet vest på torget.”
Det sentrale torget med Teppet avsluttes av en bred sittekant i nord, som gir en avgrenset, litt opphøyet plass som kan benyttes som scene.

Fonteneanlegget.
Foto: Kirsti Mørch, RambøllVann og belysning
Vann på torget i en eller annen form har vært ønsket helt fra prosjektoppstart, både fra styringsgruppa og fra brukere. Løsningen som er valgt er et fonteneanlegg med dyser og belysning integrert i dekket på Teppet. Ved behov kan fonteneanlegget skrus av, slik at hele torgflaten kan benyttes til arrangementer.
De viktigste lyskildene på torget er de tre høye lysmastene. Lyset i fonteneanlegget og strølys fra fasader og butikkvinduer bidrar til å skape stemning på plassen.

Detalj av fonteneanlegget.
Foto: Kirsti Mørch, RambøllOverflatevann
Håndtering av overflatevann har vært en viktig del av prosjektet. Alle dekkene på torget og i sidegatene er lagt på løsmasser og har åpne fuger, som vannet kan trenge ned igjennom. Overflatevann som ikke går ned i undergrunnen samles i åpne renner og føres til kummer som er koblet til byens VA-system. Ved kraftige regnskyll samles store vannmasser i Farmannsgate som ligger like nord for torget. For å sikre at vann ikke blir stående i gaten har prosjektet lagt opp til en overløpsmulighet ned til elva.

Landskapsplan.
Foto: Rambøll Norge AS