Overvannsanlegget som ble park: Vinstra park er et eksempel på hvordan flomsikring kan integreres i parkomgivelser, samtidig som det skaper en ny møteplass for lokalsamfunnet.
I 2023 åpnet Vinstra park på Vinstra i Nord-Fron kommune. Parken er et samarbeid mellom Henning Larsen og RAM Arkitektur på oppdrag fra kommunen. Parken ligger i tilknytning til Vinstra idrettshall i vest og Vinstra videregående skole i nord, og avgrenses av Vinstragata i sør.
Parken ble til etter at man så behovet for å åpne flombekken Givra, som lå i rør og skapte store utfordringer ved flomsituasjoner. Etter flere store flommer og oversvømmelser over flere år, med påfølgende store skader på nærmiljøet, ønsket kommunen å integrere åpningen av flomløpet i et parkdrag.
Vinstras behov
Allerede i konkurransefasen viste det seg at flomsikringen ville kreve mye areal, og etter en grundig gjennomgang av Vinstras behov, ble boligandelen i konseptet skalert ned. Det skapte rom for å sette av mer areal til åpningen av Givra, og til å integrere bekkeåpningen i en helhetlig park, der fokuset på overvann og flomsikring var gjennomgående.
Åpningen og flomsikringen av bekkeløpet har vært førende for hele parkutviklingen, og et viktig element har vært å ta i bruk vannet som en ressurs i seg selv. Bekkeløpet tiltrekker og skaper aktivitet, og resten av parken forholder seg på ulike måter til bekkens form og variasjon. Det brede tverrsnittet på bekkeløpet, med gode krysningspunkter, brooverganger og terskler, inviterer folk over og inntil bekken, og gir muligheter for direkte kontakt med vannet.
Tersklene sørger for at det til enhver tid er, eller skal være, et åpent vannspeil i parken. Ved lav vannføring er det mulig å vandre ned i bekkeløpet og gå, nesten tørrskodd, fra den ene elvebredden til den andre. Prosjektet har fått prøvd seg underveis. Da stormen Hans herjet, gikk bekken breddfull, og viste at det faktisk var behov for et så stort tverrsnitt.
Kontakt med vannet
På lekeplassen er overvannshåndteringen integrert i leken, og det introduseres enkle måter å komme i kontakt med vannet på: Trestokker man kan balansere på går over små, lokale fordrøyningsanlegg, og tilgjengeliggjør vannet for små så vel som store. Lekeapparatene er plassert ut i selve overvannsanlegget, og henvender seg direkte til vannet og skaper kontakt mellom mennesket som leker og det periodevise vannet. Dette kan være med på å skape en nysgjerrighet og forståelse for overvannet som en viktig ressurs som kan integreres i lek, og ikke bare som et passivt element i parkbildet.
Et landskapsamfi strekker seg ned mot bekken og legger til rette for direkte interaksjon med vannflaten, samtidig som det gir sitteplasser med utsikt utover det store parkdraget. Skråningene ned mot bekkeløpet består av en blanding av beplantning, gress og stein, som er med på å sikre at bekkeløpet oppleves som et grøntdrag med kvaliteter også ved lav vannstand.
Det er en kontinuitet i vegetasjonsuttrykket, og vegetasjonen i parken gjenspeiles i vegetasjonen langs Vinstragata, som bidrar til å styrke det overordnede inntrykket av et gjennomgående formspråk og en helhetlig tilnærming. Det er benyttet arter som kan tåle både tørke og flom, som bidrar til biologisk mangfold og som i stor grad er stedegne.
Landskapsplan.
Illustrasjon: Henning Larsen Architects- Henning Larsen Architects
- RAM arkitektur
- Nord-Fron kommune
- 39000 kvm.
- 125000000 NOK eks. mva
- 2024
- Ingrid Aas Sandvoll, Kari Bentdal, Kari L. Mangset, Hillevi Høyer Andreassen, alle landskapsark. MNLA
- RAM arkitektur, Lillehammer v/ Peer Fredrik Bull-Hansen, Master i arkitektur
- Håvard Hagen, sivilark. MNAL og byggingeniør
- Erik Hjelle Carlson, arkitekt MNAL
- VA/hydrologi: Rambøll og Norconsult
- VEG: Rambøll og Norconsult
- PLAN: Rambøll
- RIE: Rambøll
- RIB: RAM arkitektur
- Byggeledelse: Structor Lillehammer AS
- Tom Gustavsen
- Henning Larsen Architects, Lillehammer
Kontraster
Noen elementer i parken skiller seg ut ved en annen materialitet og form. Det gjelder særlig paviljongen i sentrum av parken, og broen som går over Givra og binder parkens sørlige og nordlige side sammen, begge tegnet av RAM Arkitektur. Kulturtilbudet er flyttet ut i parken, og paviljongen fungerer som en scene, med rom for konserter og kulturelle aktiviteter.
Parkpaviljongen har samme form og uttrykk som busspaviljongen i Vinstragata, og de skiller seg fra resten av parken i stil og uttrykk: Der parkens former er myke og organiske, er paviljongene åpne og består av søyler av tre. Søylene lager en åpen og luftig konstruksjon det er mulig å bevege seg gjennom, som inviterer til lek og aktivitet. Paviljongene tar opp i seg eksisterende kvaliteter på stedet: Store klynger med furutrær er bevart i parkdraget, og de to paviljongene gir en effekt av klynger av trær der søylene er stammer og gjennomsiktige tak utgjør trærnes krone.
Søyleskogene som paviljongene utgjør kan leses som uttrykk for en bygd, stilisert natur der søylene etterligner trestammer, der skogen rammer inn deler av landskapet og søylene skaper varierte rom man kan gå inn i og gjennom fra alle sider av konstruksjonen. Paviljongene lukker ikke rommet, men åpner det opp. Gjennom materialiteten trekkes eksisterende kvaliteter i området frem, og forsterker uttrykket av parken rundt.
Busspaviljongen oppfattes ved første øyekast som noe malplassert, og det er ikke før man ser sammenhengen med søyleskogen i parken at man forstår hva søylene her skal forestille. Det er plantet tilsvarende trær på den andre siden av Vinstragata, og slik fungerer paviljongen som en forlengelse av parken ut mot Vinstragata og resten av sentrum.
Samlingspunkt
For Vinstra park går ut over sine fysiske grenser. Gjennom sammenhengen i form og materialitet mellom de to paviljongene trekkes parken utover i byen, som forsterkes av bruken av lik vegetasjon nord og sør for Vinstragata. Ved at parken trekkes utover i byen, trekker menneskene inn, og det skaper en bevegelse og flyt på tvers av Vinstragata.
Parken er et samlingspunkt og en møteplass, der den inviterer folk i alle aldre og samfunnsgrupper inn til det uformelle rommet.
Det samme gjelder broen over Givra. Broen inngår som et sterkt designelement i parken, og stålkonstruksjonen er, med sin mørke farge og harde materiale, en kontrast til resten av landskapet. Gjennom denne kontrasten blir landskapet rundt enda tydeligere, og det naturlige står enda klarere frem som parkens hovedelement.
Sentrumsutvikling
Vinstra park oppleves som et friskt, grønt pust i grå omgivelser. Landskapet på Vinstra er karakterisert av natur og fjell på alle kanter, med et bilbasert, til dels ganske grått sentrum. Parken er en tydelig kontrast til det bebygde landskapet, samtidig som den henvender seg til naturen utenfor sentrumskjernen og fungerer som en forlengelse av dette landskapet.
Parken er mer enn et flomsikringsprosjekt, den er et første steg på veien videre for sentrumsutviklingen på Vinstra. Den binder nord og sør sammen gjennom gangakser og bevegelseslinjer som fortsetter utover parkens fysiske grenser. Samtidig viser den hvor viktig det er å lage parker og grønne møteplasser også i mindre byer og tettsteder.
Øker forståelsen
Mange har stilt spørsmål ved om det er nødvendig å lage en så stor park i et ruralt område, der naturen omkranser hele byen. Svaret er enkelt: Ja. Vinstra park er en møteplass, et sted der mennesker i alle aldre kan møtes, et sted for aktivitet og rekreasjon, og et sted du kan ferdes enten du er alene eller sammen med andre.
For å lage velfungerende steder der folk vil oppholde seg, som kan motvirke ensomhet og påvirke folkehelsa, må det fokuseres på omgivelsene, bygde så vel som naturlige. Nord-Fron kommune har turt å satse på det blågrønne, og har gitt landskapsarkitektene og arkitektene stort spillerom. Prosjektet har fått stor medieoppmerksomhet, har vunnet flere priser, og det har blitt et anlegg til inspirasjon for andre distriktskommuner.
For det er ikke bare de store byene som tjener på at landskapsarkitekten og naturen tar seg til rette, vel så viktig er det at man i mindre tettsteder får tilgang på gode grøntområder tilpasset mer ekstremvær. Kanskje kan Vinstra park øke forståelsen for viktigheten av slike anlegg også i mer rurale strøk av Norge.
Idunn Saltnes Skjerdingstad skrev sin masteroppgave i landskapsarkitektur om blant annet Vinstra park. Deler av artikkelen er hentet fra dette arbeidet.
