Åpent kvartal Regjeringskvartalet

Innvirkning på byen

Vi ønsker å aktivere byrommet mellom de ulike bygningene av politisk betydning på stedet og videreføre den historiske strukturen i området. Forholdet mellom trafikken på ringveien og de myke trafikantene som passerer gjennom området er komplisert, og mangelen på gode forbindelser isolerer området fra sin bysammenheng. Som et resultat framstår de historiske bygningene som fragmenter, uten relasjon til hverandre eller til byen.

Området framstår som tomt, ugjennomtrengelig og utrygt – motsatsen til hvordan man vil betegne et fungerende demokrati.

Utfordringen ved å bygge nye kontorer for departementene på ett sted er å forene kravet om høy sikkerhet med ønsket om en åpen by. Det er på bakkeplanet denne utfordringen er størst, og det er derfor vår strategi å se på dette som det viktigste handlingsrommet for en god framtidig løsning.

Opplevelse

Ved å lage nye forbindelser gjennom området og tilgjengeliggjøre det for myke trafikanter, forsøker vi å forsterke opplevelsen av det offentlige – både for regjeringsansatte, besøkende og byens innbyggere. Vi tilfører området grønne “lunger” samt  kommersielt og kulturelt program. En gjenoppbygging av bakkeplanet vil gi eksisterende bygninger en større betydning ved at det nye regjeringsprogrammet vil danne et sammenhengende lag under bygulvet. Dette muliggjør gode forbindelser  både mellom regjeringsfunksjonene og på bakkeplan. Ved å spre arealene som kreves for et nytt regjeringskvartal innen 2025 utover  hele planområdet, ved å legge deler av kontorarealene under plan ved hjelp av gårdsrom, samt ta i bruk eksisterende bebyggelse som Y-blokka og brannstasjonen, kan høyden på de nye tårnene reduseres slik at de skalamessig er tilpasset Høyblokka – en hensynsfull videreføring av Oslos horisont.

Det nye bakkeplanet er et rutenett av plasser og grøntområder. Rutenettet oppstår som en kombinasjon av de eksisterende bygningenes og gatenes geometri, noe som gir særegne romlige kvaliteter. Et nytt offentlig nivå etableres på tvers av området og gir en direkte passasje fra øst til vest, noe som skaper trygghet i form av transparens og tydelig orientering. For å imøtekomme programkravet, etableres en rekke tårnbygg som ”flettes” inn i byen i området øst for Grubbegata.

Integrering av gammelt og nytt

Målet med gjenbruk av de eksisterende bygningene er todelt. På den ene siden former det et bånd mellom fortid og nåtid, og minner besøkende på Norges utvikling som en demokratisk nasjon gjennom representativ arkitektur. Historien aktiverer på denne måten stedet. På den annen side skaper gjenbruken en strategi som optimerer ressursbruk, og som kan redusere byggetid og gi mindre avfall og karbonutslipp. Framfor alt vil man med Team AHOs forslag bevare et stykke ikke-fornybar kulturarv.

Riving:

• Sikkerhet: Nye bygninger kan gi sikkerhet på en helt annen måte enn rehabilitering kan.
• Kostnader: Det er dobbelt så dyrt å rehabilitere som å bygge på nytt.
• Skade: Skadene er for omfattende til å rehabilitere alle de skadede bygningene.
• Nye krav: Miljø- og energikrav kan knapt tas fatt i ved rehabilitering. 
• Symbolikk: H-blokka er et “monstermonument.”
• Arkitektur: Det er nødvendig med en mer moderne utforming som symboliserer transparens over demokrati.

Bevaring:

• Sikkerhet: H-blokka har høy kulturell verdi som bare kan bevares gjennom rehabilitering.
• Kostnader: Rehabilitering er den mest rimelige løsningen.
• Kunst: Veggdekorasjonen til Nesjar og Picasso kan bare eksistere i bygningen.
• Arkitektur: H-blokka er et sosialdemokratisk monument og det fremste eksemplet på modernistisk arkitektur i Norge.
• Symbolikk: H-blokka er et viktig minnesmerke for terroren som rammet Norge. Rehabiliteringen av blokka ville vært et symbol på overlevelse etter angrepet.