Energihotellet Suldal

Norsk Hydros kraftanlegg på Nesflaten i Suldal sto ferdig i 1967. Arkitekter for anlegget var Geir Grung og Georg Greve. Det som i dag er blitt ”Energihotellet” var den opprinnelige messehallen for anlegget. Romprogrammet var som et hotell, der også ikke-fastboende funksjonærer kunne overnatte. Da messen ble nedlagt og lagt ut for salg, ble den overtatt av private entusiaster som ønsket å drive hotell. Hotelldriften gikk godt, og det ble behov for å doble kapasiteten fra 15 til 30 rom.

Hotelleierne Gunhild Moe og Olav Lindseth så potensialet i den spesielle arkitekturen og historien rundt den. Da de oppdaget at Geir Grungs datter, Tai Grung, var en av tre partnere i Lie Øyen arkitekter, tok de kontakt for å høre om hun ville se på oppgaven med å bygge videre på messeanlegget.

Et premiss for oppgaven var at alle rom skulle ha utsikt over Suldalsvannet, slik det også er i den originale delen. Det forelå noen skisser til utvidelse som aldri var realisert, tegnet av Geir Grung på 1980-tallet, noen år før han døde. Utvidelsen ble en interessant, utfordrende og spesiell oppgave. Det var mulig å jobbe videre med noen temaer fra det fantastiske, rå anlegget nede på Nesflaten. Selv om det vi tegnet måtte bli et selvstendig bygg, kunne vi være i samtale med et vennligsinnet spøkelse som satte en svært høy standard. 

Grepet ble en stor u-profil i betong som løfter rommene opp, slik at de får utsikt over det opprinnelige hotellet. Betongen har en fot i bakken som inneholder teknisk rom og lager, resten hviler på møterom og hotellrom på bakkeplan, kledd i korrugerte messingplater. Disse rommene vender mot egne lysgårder i betong. Det er opphold mellom volumene, som gjør at man får kontakt med det skrånende, bakenforliggende terrenget under huset. Inngangen til nybygget er lagt direkte overfor den eksisterende, der man blir møtt av en grungsk pergola båret av slanke søyler. I nybygget må man gå inn under den tunge betongen, følge en trapp lagt i det skrånende terrenget og så snu for å komme inn og se signaturutsikten mot Suldalsvannet. Rommene ligger på rekke og rad langs en smal og lav gang. De er små, men har en raus takhøyde og vinduer i full bredde. 

Prosjektet har vært en reise i tid, og et slags samarbeid på tvers av tiden. Møtet mellom to generasjoner Grung ble mer konkret og direkte enn de fleste får oppleve.