Engø Spa Tjøme

Sommer på Tjøme

Engø gård har bygninger som strekker seg tilbake til 1845 og det har vært betalende gjester her i over hundre år. Historien startet med en generøs gave til søskenparet Fridtjof og Daisy Pihl, som i 1923 fikk gården i arv fra sin far. 

Året etter åpnet Pihl pensjonat sine dører – et av Tjømes mange sommerpensjonater. Pensjonatet ble nedlagt i 1960, og frem til dagens eiere fikk tilbud om å kjøpe stedet i 1983, stod gården til forfall. Omfattende restaurering og en rekke nybygg seinere åpnet Engø gård sine dører for gjester sommeren 2000. Totalt ni ulike hus gir ly for opptil 110 personer, fordelt på 49 rom. Det som engang var en låve, er i dag transformert til en restaurant med utsikt mot havet, som har plass til 100 gjester.

I 2021 fikk Holar arkitekter, etter et direkte oppdrag, oppgaven med å skape et nytt spa på Engø gård. Utgangspunktet for utvidelsen er et grønt badehus i klassisk engelsk herregårdsstil, tegnet av Eriksen & Marlow (nå Marlow Arkitekter), sentralt plassert i hagen foran det hvitmalte hovedhuset. Et nikk til en britisk dame som forelsket seg i en av driverne av Pihls pensjonat. Det er som å svømme i et oransjeri. Garderober og teknisk rom er plassert i et nøytralt og nøkternt volum av tegl som danner bassengrommets bakvegg.

Som om spaet alltid har vært der

En overdimensjonert dør ønsker deg velkommen til det nye anlegget. Inngangen er nesten der atkomsten var tidligere, og steinhellene som i 25 år har vist vei til garderobene, ligger på samme sted. Det samme med skulpturen i hagen. Samtidig er tre helt essensielle grep blitt gjort: 

Svaberget som har vært her i millioner av år er ikke sprengt bort, men det er gitt et presist kutt, og fjellet er i dag del av selve den arkitektoniske opplevelsen. Velproporsjonerte gårdsrom og atrier følger romforløpet som står i nær dialog med naturen utenfor. Og det siste avgjørende elementet er videreføringen av bruken av tegl. Kloke og tilpassingsdyktige materialvalg som skaper balanse mellom nytt og gammelt.

En sjeldenhet i dagens byggeri, er at et nytt anlegg gir mer enn det tar av oppmerksomhet. Egentlig er bygget i seg selv ganske kjedelig, men det er gjennomført i sin detaljering, og det som er spesielt vellykket er at bassenghuset fremstår som anleggets midtpunkt – det er som om spaet alltid har vært der. 

Dette henger selvsagt sammen med en bevisst oppdragsgiver og et godt samspill mellom håndverker og arkitekt. Da jeg var på befaring, mens badet dessverre var stengt for rehabilitering, var det lett å se at her er det lokale håndverkere som har eierskap til stedet og at foredlingen er gjort over tid.

Naturlige siktlinjer

Hvert rom er presist utformet med tanke på sin funksjon, det være seg badstue, treningsrom, kaldkulp eller solstuen. Anlegget viser en bevisst forståelse for hvordan et godt spa fungerer med en rekke behagelige rom. De fleste har kontakt med en hage utenfor, der en transparent vegg av tegl filtrerer lyset og skaper en luftig grense til verden utenfor. 

En lav vegg gir nødvendig skjerming ved at annenhver teglstein er utelatt, på kveldstid fremstår det hele som en diskré lampeskjerm. I et bygg som kun er 160 kvadratmeter stort, er det et aldri så lite kunststykke å sørge for intet mindre enn fire distinkte gårdsrom. Men det er kanskje her nøkkelen til harmonien finnes: Det er ikke bygget i seg selv som er viktig, men det er hvordan bygget fungerer i relasjon til det som er utenfor og hvordan arkitekturen i seg selv kan tilrettelegge for velvære. 

Teglveggen fungerer for, det man med en kanskje loslitt floskel kan beskrive som, å viske ut skillet mellom det som er ute og det som er inne.

Håndverket får skinne

Sentralt plassert med utsikt mot det grønne bassenget ligger solstuen, avgrenset på begge sider av svaberget med sin raffinerte kuttflate. Ventilasjonen er lagt i gulvet, noe som muliggjør slanke himlinger av tre som er mesterlig løst.

I forlengelsen av solstuen er det et helt avskjermet rom. Takket være sveitsisk presisjon og godt lokalt håndverk, er døren inn til behandlingsrommet nærmest usynlig. Og det virker som om det har vært et tillitsfullt arbeid, der en i felleskap har fått til et eksepsjonelt godt resultat. Det eneste jeg har å sette fingeren på er at nedløp fra de ulike takflatene, som er skjult bak en helt standard utførelse, burde vært løst på en mer elegant måte.

Engø spa er et intimt og velartikulert stykke arkitektur, der håndverket har fått lov til å skinne. Det er en forståelse for hvordan et godt spa fungerer, her finnes ingen artige påfunn, bare en rekke særs gode rom som har tatt opplevelsen av velvære på høyeste alvor. Respekt for naturen og det som har kommet før, gjør at det nye anlegget fremstår i nær dialog med sine historiske omgivelser. Det er en logisk og nennsom utvidelse som bygger og foredler det som allerede er.