Et sted å møtes Regjeringskvartalet

Istedenfor å forsterke Akersryggen ved å bygge i nord-sydlig retning, foreslår vi å bygge et storkvartal med en ekstrovert randbebyggelse ut mot Møllergata og Hospitalsgata og med passasjer gjennom på flere steder, i ulike retninger. Urbane gater, intime byrom og bygninger som har god kontakt med bakkeplan gjør at regjeringskvartalet blir en del av byen. Som arbeidsplass blir regjeringskvartalet svært attraktivt. Med store, fleksible kontorplan, mange møteplasser både internt og eksternt og dermed mange muligheter for samarbeid på tvers av departementene.

Svært mange mennesker passerer gjennom eller forbi Regjeringskvartalet hver dag. Når området blir mer attraktivt enn i dag, vil beliggenheten være et naturlig møtested for mange. Både foran Deichmann, foran Høyblokka og mellom G-blokka og Høyesterett vil det dannes fantastiske byrom, som i seg selv kan være attraktive møtesteder for folk flest.

Vi er sikre på at Regjeringskvartalet blir best hvis man ikke lager nye, fremmede strukturer i området. Høyblokka er fysisk i sentrum av regjeringskvartalet. Forplassen har vi valgt å ramme inn, slik at Høyblokka sammen med G-blokka er viktige bygninger også i fremtidens regjeringskvartal. Det ville være unaturlig bygge noe som er mye høyere enn disse to viktige bygningene i Regjeringskvartalet, og dessuten er det viktig for oss at Regjeringskvartalet blir en del av byen. 

Akersryggen, som skiller Oslo i Øst og Vest kan bekjempes i dette området, hvis vi får åpnet opp Hospitalsgata og gjort den om til en bygate, litt på samme måte som Torggata er i dag. Da får vi en kobling mellom øst og vest som ikke bare er praktisk, slik biler opplever dette på Ring 1, men som er urban og attraktiv for gående og syklende. Hele området vil bli totalt forandret hvis Hospitalsgata opp. En forutsetning for å få til dette er at Y-blokka og Grubbegata rives i dette området. Da vil det mentale bildet av Oslo sentrum forandres; sentrum utvides og veksten i Oslo kan håndteres på en urban og naturlig måte.

De 6000 menneskene som skal jobbe i Regjeringskvartalet, skal samlokaliseres for å jobbe bedre på tvers av departementene. De skal møtes på mange forskjellige måter, både internt, men også eksternt. Vi ser for oss, at de er med på å befolke området.

Gata er ideelt sett det viktigste byrommet i byen. I forhold til det å utforme optimale byrom, er kanskje det viktigste medRegjeringskvartalet at det binder sammen øst og vest og skaper kortere avstander enn det vi har i dag. Gatene må bli urbane – særlig Hospitalsgata og Teatergata. Byrommene inne i Regjeringskvartalet gis en samlet og annen identitet enn den omkringliggende byen. Når man kommer inn i kvartalet skal det merkes at det er en annen atmosfære, uten at den nære forbindelsen til byen eller orienteringsevnen går tapt. De indre byrommene i Regjeringskvartalet er mellomrom som er utformet for mer direkte møter mellom mennesker. Det ”nordiske mellomrommet” med all sin variasjon er representert her; fra de vide torgene, Youngstorget og Johan Nygaardsvoldsplass, de mindre plassene, Minnestedet og Høyesteretts Plass, den grønne Bibliotekparken, til de dramatiske mindre smugene. Disse tre byrommene er store nok til at man alltid vil kunne finne sitt eget lille sted, men også intime nok, til at de er oversiktlige og behagelige å være i. Vi mener ikke det er riktig eller nødvendig å lage en park her for dermed å bli tvunget til å løse arealkravet med høyhus. Byråkratene vil få svært romslige kontorer hvis de realiserer kravspekken på 25 m2 per person. Vårt innspill til dette temaet er at vi mener det går helt fint å bygge 115 000 m2 BTA (ca 90 000m2 over terreng) på tomta, også uten å introdusere høyhus. Dersom arealet bygges på en måte som gjør at det har fleksible planløsninger, mener vi at volumet vil kunne holde lenger enn planlagt, altså at en fremtidig utvidelse kan skje internt istedenfor å ese utover i området. Hvis man må krysse Ring 1 med regjeringskvartalet, kan man kanskje se for seg at en fremtidig utvidelse like gjerne kan skje i en annen retning. 

Det nye Regjeringskvartalet bidrar til en både mer åpen, fotgjengervennlig og grønnere by, en transformasjon til en byform som både skaper og uttrykker grunnvollen i det norske samfunnet.