Fellesarealer Scandic Holmenkollen Park Oslo

I tid og utrykk spenner bygningsmassen til Scandic Holmenkollen Park fra Dragebygget (1894) – et hovedverk i norsk dragestil – til det senmodernistiske hovedbygget ferdigstilt i 1982, med diverse til- og påbygg. Interiørarkitektens oppgaver i prosjektet har spent fra vurderingen av en fargenyanse på en tømmervegg, til planlegging og gjennomføring av gjennomgripende strukturelle endringer, med totalsanering og gjenoppbygging av rom, rombehandlinger og romforløp. Et omfattende arbeid med innvendige bygningsdetaljer, faste innredninger, og beskrivelser av løst inventar for alle fellesområder i bygget, inngår også i arbeidet.

En analyse og registrering av eksisterende kvaliteter og elementer, la grunnlaget for arbeidet med designløsninger som skulle skape helhet og sømløse overganger. En intensiv prosjekteringsfase våren 2021 gikk raskt over i byggefase fra sommeren 2021. De ulike fasene av prosjektet ble ferdigstilt etappevis frem til høsten 2022. Arbeidet har vært preget av tett kontakt og tilstedeværelse på byggeplass, i en samspillsentrepriseform.

Revitaliseringen av Holmenkollen Park har handlet om å ta historien med på laget, og bygge en helhet av de mange ulike utrykk og kvaliteter som fantes i og rundt hotellet. Den tilstedeværende kunsten, og de bygningsmessige kvalitetene som lå glemt bak nærmere 40 år med enkle «oppussinger», skulle løftes frem. Interiørarkitekten fikk frie tøyler til å arbeide med forslag for hvordan dette skulle gjøres. Historien om sanatoriet i skogkanten, tilfeldigvis i umiddelbar nærhet til storbyen, ble navet i historien som fortelles.

Til grunn for arbeidet lå en masterplan for ombygging av det store komplekset av bygninger som utgjør hotellanlegget. Planen var utarbeidet av prosjektets ansvarlige søker, Mellbye arkitektur interiør AS. I tillegg til oppgradering av eksisterende romfløyer, omfattet den en større ombygging av «back of house»-fasiliteter, alle gjestearealer, kurs- og konferanseavdeling, samt at deler av Dragebygget ble tilbakeført som hotellrom.

Interiørarkitektenes konseptutviklingsarbeid begynte i sentralbygningen som binder alle hotellets fløyer sammen. Den karakteristiske bygningen, med alle konstruktive elementer utført i plasstøpt betong, var en del av utbyggingen fra 1982 (arkitektene Fosse & Aasen). Det var planlagt en ny fasade for bygningen, som hadde som formål å gi bedre utsikt fra rommet som spenner over tre etasjer, med fremspringende gallerier. 

Et av interiørarkitektens viktigste grep var å beholde betongdekkets karakteristiske form på mesaninetasjene, men fjerne og erstatte tette dekkeforkanter i betong, med et spesialtegnet rekkverks- og trappearrangement i varmvalset stål og tre, og lage et fondmotiv i det store rommet, som gir et intimt og modellert motsvar til den storslåtte åpne glassfasaden med utsikt over byen og fjorden.

En frittstående peis med avtrekkshette, nedpendlet seks meter fra himlingen, ble etablert ved inngangen, som et viktig symbol for hva hotellet skal oppleves som. Peisen er synlig fra de aller fleste arealer i den åpne planen til hovedetasjen, hvor plassbygde innredninger utgjør hovedvekten i de soneinndelende og romdannende elementene. Opplevelsen av det store rommet er beholdt, på samme tid som det er skapt intimitet, variasjon og opplevelsen av romforløp.

Mot syd ligger Dragebygget, Dr. Holms sanatoriebygning fra 1894, som tidligere rommet gourmetrestauranten De Fem stuer, og en samling konferanserom. Et premiss for prosjektet var å gjøre bygget tilgjengelig og integrert i resten av hotellet. Det ble derfor planlagt for en ny åpning mellom hovedbygningen fra 1982 og Dragebygget, en sentral akse, som utvidet stuenes enfilade-forløp til å inkludere det store rommet i hovedbygget. Her begynte også arbeidet med å skulle skape sammenheng mellom to distinkte formuttrykk.

Det var aldri noen ambisjon eller ønske om å lage en pastisj over Dragebygget eller dragestilen, men heller å lage overganger. Interiørarkitektenes tilnærming til oppgaven handlet om å anerkjenne og forstå bakgrunnen for de historiske elementene i anlegget, og samtidig komme til en forståelse av hva som skaper den tilstedeværende atmosfæren som skulle løftes frem.

Et eksempel på brobygging mellom Dragebyggets trestetikk og den mineralske hovedbygningen, er hvordan de karakteristiske panelhimlingene i Dragebygget, lagt som fyllinger i geometriske mønstre, gav inspirasjon til himlinger i hovedbyggets restaurant. Her ble også tre brukt som himlingsmateriale, men lagt i et geometrisk forbandmønster som relaterer seg til byggets lubne senmodernistiske arkitektur. Sammen med trepaneler på veggene, gir det noe av den samme tette og omsluttende romfølelsen som i Dragebyggets stuer.

Kunstverkene, antikvitene og de historiske gjenstandene som fantes i anlegget var i seg selv viktige premissgivere for utformingen og planleggingen. Interiørarkitektene ble tidlig i prosessen satt til å registrere hva som fantes, og å planlegge for fremtidig plassering i de nye interiørene. Et eksempel på dette er hvordan Jon Torgersens installasjon «Nordlys», laget for hotellets lobby i 1982, var en premissgiver for utformingen av rommet. Der installasjonen hadde spilt hovedrollen i rommet da det ble bygget, hadde oppussinger og mangel på skikkelig lyssetting gjort at installasjonen fremsto som en blek og støvete skygge av seg selv. Lysdesigner Halvor Næss ble engasjert for å gi installasjonen en lyssetting som gjorde at den igjen fremsto som det den skulle være.