Kongensgate 1 Oslo

Funksjoner, program og brukertilpasning

For Asplan Viak var det viktig å tilføre Kongens gate 1 kvaliteter tilpasset moderne behov, både tekniske og funksjonelle, i samspill med byggets kvaliteter og potensial.

Ved utforming av funksjonelle kontorer oppstår gjerne et overordnet spørsmål om hvorvidt arealene utnyttes effektivt. I dette prosjektet har vi 2400 kvm til rådighet, inkludert innvendige vegger. I tillegg kommer kaldloft for fjernlagring og tekniske rom. Samlet kan bygget gi ca. 70 -arbeidsplasser i tillegg til en relativt stor andel ulike fellesarealer, som delvis kan gi tilleggsarbeidsplasser. 

Vår erfaring med denne snart 400 år gamle bygningen er at den definitivt ikke er fleksibel; veggene er tykke og rommene ligger fast. Romformene har derimot en type generalitet, anvendelig for mange typer bruk. Samtidig har bygningen en romsammensetning, med ulike romstørrelser, som gir stor bredde i bruksmuligheter innenfor et helhetlig og enkelt plangrep. Korridorstrukturen rundt hagen, i kombinasjon med det parallelle forbindelsessystemet med alle dørene på linje gjennom hvert rom, gir faktisk svært gode bruksmuligheter.

Romprogrammet for vårt prosjekt er ordnet i ulike funksjonsgrupper; generelle arbeidsplasser, stillerom, mindre og større møterom, seminar-/flerbruksrom, kantine, samt resepsjon og servicefunksjoner som toaletter, garderober, lager og kjøkken. Fellesfunksjonene er plassert strategisk i bygget for å gi disse en samlende funksjon. Totalt sett ser vi at vi har strukturert funksjonene nærmest som i en liten by; det finnes sosiale knutepunkter og det finnes stillere soner.

For arbeidsrommene er belysning løst ved frittstående gulvlamper, med lysretning både opp og ned. Disse er bevegelsesstyrt, dimmbare og justerer seg også etter dagslyset. I tillegg er det bordlamper samt noen spotter i takskinner. Med dette grepet ble det mulig å unngå en fastmontert, generell og ofte grell belysning over det hele med et, for denne arkitekturen, irrelevant kontorpreg.

Universelt tilpassete løsninger har vært gjennomført i den grad det har vært mulig. Siden bygningen har en ikke ubetydelig variasjon av nivåer, både med mange ulike gulvplan og med en rekke bevaringsverdige dører som har til dels svært høye terskler, har vi måttet finne tillempete løsninger. Et nødvendig grep var å definere bakporten som rullestoltilkomst. Sammen med en ny heis, samt en oppbrettbar plattformheis mellom to nivåer i 2. etasje, har vi oppnådd rullestolstilgjengelighet i de fleste arealene. Dørtersklene er tillempet med adderte kiler i eik der dette var mulig.

Tekniske løsninger

Anlegget har fått komplett ny infrastruktur; vannbåren varme fra fjernvarme til nye radiatorer i hele bygget, nytt ventilasjonsanlegg, nytt fullsprinklet anlegg for vanntåke, nytt strøm- og IT-nett, nye toaletter/bøttekott/minikjøkkener og nytt proff-kjøkken for kantinen. Skjulte føringsveier er trukket horisontalt over loft, der aggregatene er bygget inn som rom i rommet, og derfra ned gjennom en rekke gamle, ubrukbare piper til 1. etasje. Her er synlige, spesialutformete kanalmoduler for inn- og utluft koblet direkte på pipene i de fleste rommene. I 2. etasje tas luft direkte fra loftet gjennom himlingspunkter. 

Prosesser og oppfølging på byggeplass

Byggearbeidene har vært organisert som delte entrepriser styrt av en prosjektledelse som også var byggherre-representant. Kvaliteter ble forhandlet fram underveis mellom prosjektledelsen og vi som prosjekterende, og med innspill fra og tilpasning til leietakers brukerperspektiv. Utførelser og kostnader ble definert etter en først etablert kravspesifikasjon, et forprosjekt og en målsum, men så måtte prosjekteringen følge tett på under hele rive- og byggeperioden, og løsninger ble diskutert og bestemt fortløpende. Tross løpende til dels harde diskusjoner med prosjektledelsen, ble samspillet mellom arkitekt/interiørarkitekt og byggeledelse svært viktig og fungerte bra, ikke minst på grunn av en svært kompetent og motivert byggeleder.

Erfaringer og helhetsvurdering

Selv en bygning i fredningsklasse viser seg å kunne bli brukt effektivt etter dagens krav. Gjennom moderne, men skånsomt tilpasset infrastruktur er det mulig å kunne ha en vital bruk av flere hundre år gammel arkitektur. Erfaringen ved Kongens gate 1 underbygger det kjente argumentet om at det beste vern er gjennom bruk. Samtidig ser vi at gjenbruk av byens arkitektur også er en bærekraftig strategi.