Meteorologisk institutt Oslo

Meteorologisk institutts nybygg på Blindern er et resultat av en bestilling, og ikke minst en prosess, der miljø- og klimafokus har vært viktig. Som leverandør av klimadata og klimaforskning innså instituttet at de selv måtte være i front når det gjaldt klimabevisst bygging. 

Hovedgrep

Byggets innhold er todelt. Det inneholder både instituttets serverrom, og nye møterom og personalkantine. Todelingen har på mange måter preget arkitekturen. På den ene siden skal bygget huse svært tekniske arealer, med krav til lukkethet, sikkerhet og en svært begrenset tilgang. På den andre siden skal det romme besøksrettede funksjoner med nærmest motsatte krav, nemlig åpenhet og tilgjengelighet. Det arkitektoniske hovedgrepet og situasjonsforståelsen skulle gi svaret på disse utfordringene.

På et overordnet nivå utnyttes tosidigheten i programforutsetningene ved at publikums- og ansattefunksjoner er lagt til øverste plan, med tilgang direkte fra adkomstsonen for hele instituttet, mens de tekniske arealene er lagt til nedre plan, med adkomst fra og henvendelse mot den mer driftspregede siden av anlegget. Det lokale terrenget gir direkte og universelt utformet adkomst til riktig nivå på begge sider.

Bygget er mer formmessig ekspressivt for de utadvendte funksjonene, og mer regulært og kompakt for de tekniske. Bygningsvolumet for øvre plan, som bøyer av fra sitt bakkefaste fotavtrykk, muliggjør fysisk nærhet mellom de tekniske rom i plan 1, og tekniske installasjoner på denne sonens eget tak. Vridningen danner i tillegg et nytt uterom mellom instituttets to publikumsrettede innganger, i sol og le, samt en støyskjerm mot de tekniske installasjonene.

Materialbruk

Kontrasterende krav om både lukkethet og åpenhet har også lagt føringene for materialbruken utvendig. De perforerte aluminiumsplatene skifter karakter fra lukkede og sikre, til ”luftige, men sikre” der det er nødvendig. Dette gjelder blant annet der fasadematerialet danner en skjerm rundt kjølemaskiner på taket. Perforeringene er satt sammen til et skymønster som uttrykker instituttets kjernevirksomhet og rolle. 

En bevisst holdning til materialenes CO2-utslippsnivå har vært sterkt førende for materialvalgene både innvendig og utvendig. I interiørene er tre brukt gjennomgående der det har vært mulig. I hovedrom, som møterom og kantine, er alle vegger av norsk osp, mens birom har fått kledninger av malt norsk gran. Alle vegger og dekker i underetasjen er støpt i lavkarbon-betong. Himlinger av osp er utført som spiler i ulike bredder, noe som har muliggjort integrering av belysningsarmaturer, tilluftsventiler og avtrekk. Formmessig er himlingsflaten knekt opp, som et svar på bygningskroppens retningsendring og dynamikk, og gir plass til tekniske føringsveier.

Landskap

Den lille kollen utenfor Meteorologisk institutt ga mulighet for et bygg med inngang på to nivåer. Kollen er nå kultivert. En gangsti i betong bukter seg gjennom en eng av høytvoksende gress og solhatt, fram til en liten forplass. Gresssbeplantningen henter inspirasjon fra det store gresslandskapet på Blindern campus, og fungerer som en myk kontrast til bygningshuden, og som et skille mellom forplassen og Problemveien. På forplassen er det plantet en magnolia, som etter hvert vil definere et mer intimt rom ved inngangspartiet. Landskapsplanen ønsker å synliggjøre bygget som miljøprosjekt. Gangsti og forplass er utført i lavkarbon-betong. Det er også benyttet resirkulert glass som innslag i betongen og som markdekke rundt magnoliatreet.

Universell utforming

Bygget og utomhusområdet er gjennomgående universelt utformet hva gjelder dimensjonering, stigninger, farge- og kontrastbruk osv. Det er dog ikke montert teleslynger i noen av arealene. Det har vært lagt spesiell vekt på at adkomst og invitasjon inn til publikums- og besøksrettede arealer skal gi samme opplevelse for alle, uavhengig av funksjonsgrad.