Nygaarden Bergen

I utkanten av sentrum

Nygaarden ruver syv etasjer i været med et overbygget atrium i midten. Bygget ligger, liksom mange andre bygg i Bergen, i en skrent som gjør at det blir forskjellige nivå på bakken rundt bygget. En viktig del av prosjektet er dermed påkobling til de forskjellige sidene og nivåene. Huset befinner seg i utkanten av Bergen sentrum, og møter på ene siden begynnelsen på en bygate.

Den andre siden vender ut mot en gangsti og et grøntareal opp mot universitetets by-campus. Gangstien ligger to etasjer over bygaten. Utvendig er dette løst med trapper og terrasser langsmed grønne, skrånende bed mellom fasade og gangvei. Ellers er fasadene i granitt, bortsett fra de to nederste etasjene mot bygaten som er utført med glass og eikespiler. Man kan spørre seg om dette er et konseptuelt grep ved at de forskjellige fasadematerialene representerer fellesfunksjoner og kontorarealer, eller et estetisk grep der bygget møter gaten?

Svaret får man vel inne i huset, og det er at det konseptuelle nok var førende. Her fortsetter eikespilene som et signal om at det er fellesarealer. Spilene fortsetter i det generøse trappeløpet ned og opp til hovedetasjen i andre etasje. Dette skaper også en offentlig gjennomgang i bygget, mellom de to sidene.

Atrium som husets hjerte

Interiøret er organisert rundt et atrium med en heis i midten og broer ut til de omkransende kontorfløyene. Atriet har en glassheis til intern kommunikasjon som øker opplevelsen av et åpent og lyst bygg. Gjennomgående møter eikespilene andre materialer på en god måte, og fornemmelsen man kan få i et nytt bygg med katalogbestilt spile-system som ikke helt passer, uteblir.

De store kvalitetene innvendig med gode kontorer og atrium, er direkte koblet til konstruksjon og detaljering. Etterspente betongdekker ga arkitektene mulighet til å lage tynne dekker som krager ut, både i fasade og atrium. Dette gir fine stillerom som balkonger ut i atriet. Jeg tror dog opplevelsen hadde klart seg like godt uten de nå så vanlige glassboksene som stikker ut i rommet.

Gode kontorplasser inn mot atrium er en stor gevinst som er muliggjort av dekkene, i kombinasjon med smart organisering av infrastruktur i himlingen. Organiseringen med felles møterom gjør også at leietakere kan bruke hele kontorarealene til arbeidsplasser og minglearealer. Noen legger likevel møterom mot atriet. 

Granitt som ser ut som kompositt

Utvendig trodde jeg i mitt enfold at kvaliteten i materialene, detaljeringen og de tilbaketrukne øverste etasjene, samt en gjennomtenkt rytme og struktur mot bygaten, skulle ta vekk litt av arkitekturopprørets kritikk. Men den gang ei.

Likevel signaliserer fasaden et skift i utformingen av kontorbygg, kanskje en litt mindre historieløs og mer taktil tilnærming. Granittfasaden får morsomme konsekvenser i møtet med ny byggeteknikk. Bygget har tykke granittplater som fasade, men granitten er oppdelt omtrent som man deler opp komposittplater. Uttrykket gjør granitten lik en hvilken som helst platefasade. 

Tredelt triumf

Jeg tror grunnen til at dette bygget har fått priser og mye ros, er tredelt. Den ene grunnen er at det er en byggherre som har hatt tillit til at arkitektene kan skape et flott kontorbygg med varige kvaliteter, både på material og utforming. Arkitektene har gjort mest mulig ut av denne tilliten, både med granittdetaljer og pragmatiske og gjennomtenkte løsninger av kontoropplevelse og konstruksjon.

For det andre har bygget faktisk klart å gjøre en av de tristeste bygatene i Bergen til et litt bedre sted å være, med terrassering og gangsti. Helt plutselig har man et byrom i begynnelsen av gaten i stedet for et forblåst fortau.

Den tredje grunnen er litt mer deprimerende og sikkert en mer upopulær påstand. Fordi jeg har hatt muligheten til å se og vurdere mye av det som er nybygget i Bergen, tillater jeg meg denne konklusjonen. At et godt laget kontorbygg er kåret til det beste bygget i Bergen i 2023, er ikke nødvendigvis et tegn på at arkitektene og byggherre er enestående. Grunnen er snarere at mye av det som er blitt bygget i Bergen i 2023 ikke har nådd så mye lengre enn det mediokre.

Og når et bygg da er virkelig godt, om enn et ordinært kontorbygg som Nygaarden – ja, da vinner det priser.