Oddensenteret Grimstad

Vanskelig å si bom stopp

Knapt noen enkeltsak har i nyere tid ført til sterkere politisk inngripen i by- og stedsutvikling enn kampen mot kjøpesentrene. I form av en «Rikspolitisk bestemmelse» ble det i 1999 vedtatt stopp av etableringer av kjøpesentre «utenfor sentrale deler av byer og tettsteder». Fem år senere opphørte ordningen. Og selv om denne typen varehandel fortsatt var noe politikere og fagfolk var skjønt enige om at var en uting, viste det seg nesten umulig å få bukt med uvesenet. 

Akkurat dette var det nok få som tenkte på i 1975, da den smørblide, trompet-spillende superkjendisen Jens Book-Jenssen blåste en fanfare og erklærte Oddensenteret nede på kaikanten i Grimstad sentrum for åpnet. Den gangen var det fremtiden som kom til Sørlandsbyen i form av et storstilt handelssted på en kremtomt helt nede i vannkanten. Men idyllen skulle ikke vare. 

Utover 1980-tallet ble det bygget motorvei på Sørlandet. Og med den kom en helt annen type kjøpesentre. Først i form av Harebakken på Arendalssiden av Grimstad i 1985. Senteret var stort. Men bleknet allikevel snart fullstendig mot det som skulle skje vest for byen, ut mot Kristiansand. I 1987 åpnet nemlig Sørlandssentret dørene, et handelssted som siden har vokst seg til Nordens største kjøpesenter målt i areal. 

Og mens storsentrene este utover og netthandel tok over mer og mer utover 2000-tallet, har man plutselig kommet i en situasjon der små lokalsentre som Odden og tradisjonelle handlegater som gågata i Grimstad begge har et truet eksistensgrunnlag. 

Og med en felles fiende blir det plutselig naturlig å gjøre felles front.

Del av et helhetsgrep

I Grimstad har dette blant annet ført til at politikerne har tatt grep i form av nedleggelse av den tidligere rutebilstasjonen som lå mellom Odden og den historiske bykjernen. På tomten etablerte man i stedet park og bibliotek tegnet av Helen & Hard, som stod ferdig i 2017. Et par år tidligere hadde man også hatt besøk av Niels Torp på Sørlandet, og han nølte ikke med å gå hardt ut i Agderposten, der han slo fast at «dagens Oddensenter ikke ligner grisen». 

Samtidig lanserte han en storstilt plan for det som skulle bli en helt ny bydel med utgangspunkt i kjøpesenteret. Den ble ikke realisert i hele sin velde. Det ble riktignok etablert en reguleringsplan basert på Torps prosjekt. Men før spaden ble stukket i jorden, ble senteret solgt. 

Og da Scala eiendom tok over, var det med et nedskalert prosjekt. Og altså Nuno som ny arkitekt.

– Så hva er det dere har gjort her?

– Dette er et nøkternt påbygg på et ganske nøkternt kjøpesenter. Men målet var å gi noe tilbake til byen, sier Peter Aasen. 

Han presiserer at dette er et prosjekt som er gjennomført innenfor rammen til en totalentreprise, med høye krav til kostnadseffektivitet og rasjonelle løsninger. 

– Og gitt de premissene vil jeg si at dette har blitt bra! Min byggeplassoppfølging var at jeg kjørte til mine svigerforeldre i Stavanger tre ganger i året, og var innom Grimstad på veien. Vi skal huske på at dette ble bygd under covid, med helt egne forutsetninger, sier Aasen, som er tydelig på at god dialog med entreprenør, og ikke minst Scala eiendom som utbygger, var helt avgjørende.

En utbygger som vil noe

I forkant av dette intervjuet, kontaktet Nuno sin oppdragsgiver for å få dem til å fortelle hva de ønsket å oppnå med Oddensenteret. Og i den forbindelse lister Scala opp en rekke punkter som på mange måter er stikk i strid med det man forventer av en tradisjonell kjøpesenter-aktør. 

- Utvidelsen av Oddensenteret har sammen med biblioteket vært med på å forlenge Storgata på en naturlig måte. Det historiske sentrum og Oddensenteret oppleves nå mer som én by og ett sentrum, og har blitt en naturlig akse å bevege seg i både sommer som vinter, skriver Scala. 

De er også tydelige på at det bilbaserte preget langs havna i Grimstad sentrum må endres til uterom på menneskenes premisser, og at Oddensenteret her kan være en del av et større krafttak for å dreie utviklingen i denne retningen. 

Nuno har tidligere bygget alt fra svømmehaller til broer, og til tross for å ha tegnet mange boliger i ulike størrelser og varianter, ga dette oppdraget dem en spennende ny erfaring, da de fikk muligheten til å bygge kjøpesenter og boliger om til en ny havnefront i Grimstad. 

– Da vi kom inn i Odden var det bare vår andre befatning med kjøpesentre, men Scala hadde tillit til oss og et ønske om å skape noe som ble bra, sier Aasen.

Han peker på at den oppdelte fasaden med tre trappe og heistårn for bare 20 leiligheter egentlig er en uhørt kostbar løsning i et prosjekt som dette. Men at Scala så verdien i å ha en oppdelt fasade mot sentrum, der man klarte å få til et bymessig preg som har – ja nettopp – samme skala som resten av Grimstad.

Godt trepartssamarbeid som forutsetning

– Som sagt lå en detaljert reguleringsplan fra Niels Torp i bunn, som presiserte gesimshøyder og målsettinger og la klare rammer. Her stod det for eksempel at det skulle være to åpninger mot bebyggelsen, og at fasaden måtte deles i tre volumer. Det hadde kanskje vært mulig å komme utenom det, men Scala så verdien av grepet, sier Aasen. 

Inne i sentret fikk de allikevel til en skikkelig oppgradering, med en god, innvendig loop rundt en øy i midten og mulighet for nye serveringssteder ut mot sjøen. Leilighetsbyggene fremstår som tre egne trehus, selv om de i praksis står på taket av kjøpesenteret. Boligvolumene er ført ned foran kjøpesenterfasaden og skaper opplevelsen av små trehus bygget på bakkeplan. Aktiviteten på bakkeplan får en variasjon og rytme med blandingen av boliginnganger, butikkvinduer og serveringssteder. 

– Det arkitektoniske grepet var å underdele boligene for å skape inntrykk av en moderne sørlandsby. Kort sagt syntes vi at det var viktig å bygge for Sørlandet på Sørlandet, forteller Aasen. Som legger til at godt trepartssamarbeid var en forutsetning for å oppnå dette. 

– Da snakker jeg om Scala og entreprenøren, som også skal ha ros for at de hentet inn en dyktig under-entreprenør som var spesialister på å bygge trehus. De skal virkelig ha en stor del av æren for at det ser så bra og ryddig ut som det gjør. Jeg er fascinert av at det har blitt så vellykket med såpass lite touch på byggeplass fra oss, sier Aasen. 

Ny virkelighet

Grimstad er en liten by. Men med sterk satsning på Universitet i Agder og tilstøtende næringsliv, er det også vekstpotensial og optimisme her. Nettopp derfor er det utrolig viktig at ressursene kanaliseres på en måte som kommer byen til gode som by. I form av at de store kvalitetene som ligger i nærheten til sjøen og de historiske sentrumsgatene styrkes. 

Tidligere ville det fremstått utenkelig at et kjøpesenter skulle være en del av denne positive utviklingen. Men sammen med Scala eiendom og Grimstad kommune har Nuno bidratt til å hente ut et potensial som mange norske småbyer vil ha godt av å ta lærdom av.