Borg havn IKT / Norlines lager Fredrikstad

Lager 12 er tegnet av Sarpsborg kontoret BAS Arkitekter. Det er verdt å merke seg når et lagerbygg blir nominert til en slik byggepris, og det er heller ikke vanlig at Arkitektur N bestiller omtale av prosjekter med dette funksjonsprogrammet. Det er altså med betydelig nysgjerrighet vi legger turen til Fredrikstad for å ta prosjektet nærmere i øyensyn.

Et vink til tradisjonelle industribygg

I januar 2017 flyttet transportselskapet Nor-Lines AS inn i nytt bygg, eid av Borg Havn IKS, i Fredrikstad. Lager 12 er et 10 800 kvm stort lagerbygg tilpasset havnedrift, med tilhørende administrative lokaler, og ligger på kaikanten på Øra, et industriområde ved Glommas utløp. Stedet karakteriseres av moderne industriarealer, der veier og asfalterte flater tilpasset varetransport danner mellomrom i en spredt bebyggelse. Bebyggelsen er variert, men bærer preg av at de siste tiårenes industribygg er formet etter funksjon og økonomi og uten arkitektoniske ambisjoner. Det enkleste alternativet for Borg Havn hadde vært å oppføre noe lignende, en stålkonstruksjon med yttervegger i paroc-elementer. I stedet ble det valgt å bygge i tre, og med ambisjoner om å gi prosjektet en utforming og artikulasjon som henviser til eldre lager- og industribygg langs Glomma. 

Prosjektet betegnes som et av Norges største trebygg. Bæresystemet består av søyler og fagverksbjelker i limtre, og ytterveggene er utført i massivtre. Bæresystemet gjorde det mulig å få tett bygg tidlig, slik at støp av betonggulvet kunne foregå under tak. Elementbyggeriet muliggjorde en svært kort byggetid, grunnmuren ble støpt i oktober 2016, og i januar 2017 flyttet brukerne inn. Selv om det var miljøhensyn og ikke det økonomiske aspektet som fremmet bruken av tre, ble kostnadene lave nok til at massivtre ble et aktuelt  alternativ. Dette spesielt grunnet den enkle oppbygningen av yttervegger, i rent massivtre, uisolert og uten kledning.

Grovt, praktisk – og vakkert

Prosjektets formål var å samlokalisere Nor-Lines AS sine lokaler til havnen på Øra. Bygget inneholder i hovedsak to funksjoner: en administrativ del over to plan og to lagerhaller som utgjør størsteparten av volumet. Bygget er gitt en samlet, rektangulær form, som likevel er underdelt, slik at både funksjonene og konstruksjonen kan avleses i fasadene. 

For mest mulig effektiv bruk av lageret, er gulvet gitt en jevn skråning fra kai-nivå, der varer lastes fra båt, til en høyde på 1,2 meter i motsatt ende, hvor varene kjøres i lastebil. Det enkle grepet uten mindre ramper og inndeling gir et stort sammenhengende arbeidsgulv med en særdeles god fleksibilitet og logistikk. Konstruksjonen i lagerhallen er synlige limtresøyler og fagverksbjelker, som på det meste spenner 21,8 meter. Det store rommet, den utstrakte bruken av tre og det at alle komponentene - TRP-plater i taket, nedløpsrør og sprinkleranlegg - er synlige, gjør rommet skikkelig flott. Detaljeringen er grov, skruer og stålplater er godt synlig, og det er ingen grunn til mer forfinet detaljering all den tid komponentene tåler den røffe behandlingen de kan bli utsatt for. 

Administrasjonsdelen har et gulvnivå som korresponderer med gulvet i hallen, 1,2 meter over kai-nivå. Dette gjør at man får et ekstra høyt og romslig inngangsparti, som er plassert sentralt i administrasjonsdelen og gir kontorene mot elven god oversikt over arbeidene på kaien. Organiseringen er enkel og oversiktlig og gir fine romlige kvaliteter, spesielt i andre etasje mot elven, der felles spiserom og møterom er plassert. Yttervegger og bærevegger langs korridoren er i trehvitt massivtre, kontrastert med en rødoransje farge i trappen. Det er bra kvaliteter i denne delen av bygget, men detaljeringen med synlige føringer, som fungerer godt i et røft lokale som lageret, gir et litt for rotete og tilfeldig preg her. En utfordring for prosjekter i massivtre er behovet for gjennomarbeidede detaljer for materialmøter og komponenter. Man kunne ønsket seg en annen løsning enn hvite plastkanaler for elektriske føringer, og kanskje en annen himling enn systemhimling med T-profiler. Likevel er rommene behagelige og organiseringen ser ut til å fungere godt.

Fasadene er i eksponert massivtre med stående lekter over elementskjøtene. Alle andre elementer, som vinduer, dører og porter, har svart detaljering, noe som skaper en fin kontrast til overflaten i tre. Massivtreet gir en rolig og homogen overflate som det likevel er liv i. Fasaden mot elven er den mest artikulerte, med glass- og aluminiums-front i administrasjons­lokalene, etterfulgt av saltaksgavler langs transport- og langtidslageret. For besøkende fra land er dette den minst eksponerte siden, men fra elven og boligområdet på motsatt bredd er dette en viktig fasade, og formen spiller på historiske saltaksgavler i havnen lenger nord. 

Forsøksbygg for miljøfordeler ved ­massivtre

Samferdselssektoren har flere fokus­områder for å få til en mer bærekraftig og miljøvennlig drift. Det blir særlig lagt vekt på mer miljøvennlige løsninger innen transport og drivstoff, men valg av byggemateriale er også en viktig komponent. 

Valget av tre som byggematerialet i Lager 12 er et resultat av påtrykk og markedsføring fra organisasjonen Trebruk. Gjennom konkrete byggeprosjekter ønsker Trebruk å øke kompetansen på tre som konstruktivt materiale. I Lager 12 er de tekniske løsningene konvensjonelle, administrasjonslokalet har aggregat på loftet og varmes med radiatorer. Det er fortrengningsprinsippet som er miljøfaktoren i prosjektet, da bruken av tre kutter bruken av stål og betong. Som forbildeprosjekt er ambisjonen å alminneliggjøre massivtre som materiale, noe som igjen kan føre til bedre betingelser for produksjonen i Norge. Selv om massivtre ikke lenger kan sies å være nytt, har det til nå ikke vært bærekraftig for norske bedrifter å satse på produktet. Prosjekter som dette, med store kvanta av like elementer, vil kunne gi et volum til produksjonen som gjør den mer lønnsom og attraktiv. Alminneliggjøringen kan snu inntrykket av massivtre som dyrt og for spesielt interesserte, slik at det er et produkt som bidrar til norsk økonomi, samtidig som miljøaspektet ivaretas.

Bruken av massivtre i yttervegger har gjennomgått en prosess fra en konvensjonell tankegang, hvor dampsperren fremdeles var en viktig komponent, til en forståelse av treets iboende evne til å ta opp og slippe ut fukt, noe som har gitt diffusjonsåpne løsninger. Massivtrevegger uten isolasjon, som i dette prosjektet, tilfredsstiller ikke kravet til u-verdi for yttervegg (U= 0,22) og det er derfor nødvendig å isolere elementene. Ytterveggene i Lager 12 er allikevel ikke isolert, i kontordelen består ytterveggene av 250mm massivt tre, som gir en u-verdi på 0,35. Gjennom byggets første år foretas det målinger av temperatur og fukt på utvalgte steder, for å se hvordan inneklimaet faktisk er. Resultatene av disse målingene foreligger ikke ennå, men tilbakemeldinger fra de ansatte tilsier at resultatet vil være tilfredsstillende. 

Et positivt resultat av målingene av inneklima og energibehov kan påvirke generell byggepraksis og gi massivtre ytterligere fordeler, fordi det forenkler byggeprosessen når kun ett materiale benyttes i en yttervegg. Man kan se for seg en sammenligning av massivtre og laft, som allerede kan fravike fra generelle krav. Eksponert laft har imidlertid vært vanlig i tørt innlandsklima, mens laftekassene langs kysten helst har hatt kledning. Lager 12 er svært eksponert for fukt og saltvann, og mangel på kledning gjør detaljering rundt vinduer og porter mer sårbart. Dette kan bli et svakt punkt for byggets verdi som forbildeprosjekt over tid.

Forbilder tar sjanser

Prosjektet har hatt flere gode hjelpere på veien, blant andre ”Tre og samferdsel” et program under Innovasjon Norge og Trebruk AS. Deres promotering av tre som materiale har vært essensielt for byggherrens valg. I motsetning til de fleste andre bygg med miljøfokus, er det andre aktører enn byggherren som har vært pådrivere for miljøambisjonene i dette prosjektet. Det er derfor kanskje ikke så rart at prosjektet, som gjennom prosessen har fått et ganske høyt ambisjonsnivå, likevel glipper litt i den siste detaljeringen. 

Lager 12 i Borg Havn blir lagt merke til og er et foregangsprosjekt som kan bidra til økt bruk av tre i andre lignede prosjekter. Pris er en viktig faktor for å fremme bruken av tre, og det kan derfor virke unødvendig og jålete å kritisere detaljeringen i et slikt prosjekt. Samtidig skal god detaljering ikke bare ha estetisk verdi, men også ivareta bygningstekniske krav. Et prosjekt som ligger an til å bli et viktig referansebygg bør ha en sikker detaljering som kan bidra til at praksisen endres. Uansett er det et spennende og fint prosjekt. Det er en svært positiv opplevelse å møte et industribygg med ambisjoner, både miljømessig og arkitektonisk, og skal praksis endres må man også ta en sjanse.