Edvard Munch videre­gående skole Oslo

Statens håndverks- og kunstindustriskole stod ferdig i 1903. Bygningen var en statlig storsatsning, og det ble arrangert arkitektkonkurranse. Bredo Greve vant, og den unge arkitekten tegnet huset med hjelp fra den mer etablerte Ingvar Hjorth. I 2013 ble skolen fredet inn- og utvendig. I 2015 flyttet Edvard Munch videregående skole inn i huset, en skole som er dedikert til kunstfag som viderefører bygningens historiske arv.

Gammelt og nytt En av de store utfordringene var å få vernede rom til å leve videre og samtidig møte alle moderne tekniske krav. Mye takket være generøse luftekanaler i tykke innervegger var det mulig å gjemme store deler av teknikken, og bevare den originale romopplevelsen i de delene av bygget med høyest verneverdi. 

Samtidig var det et poeng å vise tydelig hva som var nytt. Mens de eksisterende rommene ble holdt i skolens originale fargepalett, fikk de nye veggene kontrasterende farger og materialer. Vi valgte, så langt det lot seg gjøre, å bevare hundre år gammel maling og puss. Dermed ble husets lange historie tilstedeværende og mulig å skimte under de nypåførte lagene.

Oppdragsgiver skjønte også verdien av å bruke bestandige materialer og solid håndverk – i tråd med skolens innhold og historiske røtter. 

Rehabilitering og nybygg Skolens tre hovedetasjer er tilbakeført til fortidens prakt i så stor grad som mulig, mens begge underetasjene samt 4. etasje er totalt ombygget. 4. og 5. etasje måtte rives og bygges på nytt for å få plass til musikkøvingsrom med svært høye lydkrav. Ny 6. etasje rommer ventilasjon og teknikk. Samtlige loft er benyttet til ventilasjonsrom, og nytt teknisk rom har kommet til under gårdsrommet. Små håndverksfag har fått plass i det gamle fyrrommet under festsalen i Kunstindustrimuseet.

Ny hovedinngang Det mest radikale grepet vi gjorde var å flytte hovedinngangen fra den sterkt trafikkerte Ullevålsveien og inn i gårdsrommet. Dermed falt behovet for heis og rampe bort, vi unngikk store fasadeinngrep og kunne beholde den gamle foajeen intakt. 

I stedet for at elever og lærere kommer inn i en lukket institusjon – og en foajé som nærmest avtvinger ærefrykt – blir man nå umiddelbart eksponert for skolens virksomhet. I gårdsrommet, som også fungerer som foajé/oppholdsrom, er det innsyn til verksteder og kantine. Den opprinnelige foajeen er nå en forlengelse av kantinen – slik har vi lagt en ny uformell vei gjennom skolen på tvers av det aksiale og formelle.

Den nye skolen er langt mer arealeffektiv enn den opprinnelige. Edvard Munch videregående skole rommer nå mer enn dobbelt så mange elever og ansatte enn tidligere. Det medfører flere nye rom og høyere personantall per rom. I tillegg kommer nye krav til luftkvalitet, brannsikkerhet, tilgjengelighet, el- og datatekniske føringer, samt krav til akustikk. Alle eksisterende rom har akustisk puss som er utført slik at himlingene fremstår som de opprinnelige. Pussen skjuler nye føringer. 

Heis og to trappehus i gårdsrommet er nybygget for å imøtekomme krav til rømningsbredder og løftekapasitet, samt dimensjoner til flygler og kontrabasser.

Inkluderende arbeidsmodell Løpende dialog med byantikvaren var en forutsetning for å finne gode løsninger. Ved å legge opp faste rutiner på dialogmøtene, med utsendelse av agenda på forhånd, kunne alle stille godt forberedt, noe som gjenspeilet seg i kvaliteten på diskusjonene. Prosessen ble reflektert, åpen og gjensidig forpliktende.