Melkarn oppvekstsenter Båtsfjord

Utforming

Det overordnede konseptet for Melkarn oppvekstsenter er et bygg med «armer» som strekker seg ut i tre retninger på tomten, og skjermer sydvendte og inntrukne utearealer fra vær og vind. Fløyene med mange fasademeter gir gode lysforhold inn til undervisningsarealer, kontorer og andre oppholdsarealer på innsiden. Fløyene er avrundet i endene, og gir god flyt og bevegelse rundt hele bygget.

Byggets arkitektur og utforming spiller på assosiasjoner til det maritime, det dynamiske i skipsmaskineriet, og i farten og bevegelsen til båtene. Bygget er planlagt med en pragmatisk logistikk, men tilrettelagt for god flyt, med myke buer innvendig og utvendig, som leder besøkende og skaper dynamikk i romsekvensene. Uttrykket har referanser til kystkulturen, med det industrielle preget, men også den utstrakte bruken av tre innvendig og i inngangspartiene. Inngangene til bygget er spredt, for å ivareta behovene til de ulike aldersgruppene, og slik at adkomst til bygget muliggjøres fra flere sider. 

Inngangene ligger inntrukket i fasaden, i le, og hindrer snøopphopning ved inngangene. Hovedadkomsten til skolen er på sørøstsiden, og her kan man få et glimt inn i svømmehallen på nordsiden, der det foregår svømmeundervisning på kveldstid, og er åpent for eldre og andre på dagtid.

Romsekvenser

Funksjonene ligger tett koblet på hverandre, og skaper korte distanser og gode forbindelser. Et av de viktigste premissene i planleggingen har vært å sikre god flyt og sambruk, og at rom kan få flere funksjoner, og aktiviseres på ulike tider av døgnet.

Rett innenfor hovedinngangen ligger byggets hjerterom. Her åpner rommet seg opp i to etasjer, og det strømmer lys inn fra sør. Her er skolens kantine, døpt «Bua», med en luke for servering, som i en skipsbysse. Flere funksjoner kobler seg på hjertet, og leder en videre inn i de ulike «armene» i bygget. En bokhylle over to etasjer gir karakter til hjerterommet. Her er det laget «akvarier», innglassede hyller med glassfisk, som er laget som en del av kunst i offentlig rom (KORO). Skolebarna har tegnet fantasifisk inspirert av Carta Marina, med uhyrer og fantasidyr, tegnet av den svenske presten Olaus Magnus fra 1539. Glasskunstneren Daniela Salathe, som holder til i nabobygda Berlevåg, har omdannet barnas tegninger til glassfisker i sprakende farger, som lyset skinner igjennom. En amfitrapp langs bokhyllen leder videre til biblioteket, som ligger som et styrrom i enden av sørfløyen i bygget, med vinduer langs hele den buede veggen mot bygda, og plassbygde benker der besøkende kan slå seg ned med en bok og skue utover landskapet. På en god sommerdag er det også mulig å bruke terrassen her. 

Gjennom bygget er det laget flere fysiske forbindelser på tvers av funksjonene. I hjerterommet er det en gangbro gjennom rommet i andre etasje, som gjør at elever er tett på, og kan bevege seg raskt ned i kjernen av bygget. Små gløtt og synsakser er det også lagt opp til flere steder, for å gi små blikk og glimt av aktiviteter og ut i landskapet. 

Midt i bygget ligger kultursalen, med dansegulv og uttrekkbart amfi. Denne kan brukes i undervisningen, kulturskolen og som kino, teater, fest på kvelden for lokalsamfunnet. Kultursalene er bygget for å tilfredsstille kravene til oppsetninger fra Riksteateret. Idretts- og svømmehall er også en del av bygget, og er åpent for fritidsaktiviteter også for voksne, om kveldene.

Materialvalg

På utsiden har bygget sinuskledning for å tåle værpåkjenningene. Den naturelokserte aluminiumen reflekterer omgivelsene gjennom årstidene. Ved de inntrukne inngangspartiene i bygget, som ligger mer beskyttet med tanke på vedlikehold, er det valgt trekledning i en varm farge som skaper lune inngangssituasjoner.

Innvendig er det mye tre og naturmaterialer i overflatene, og farger. Det har vært et uttalt ønske fra brukerne å ha sterke farger, gjerne med kontrasterende toner i ett og samme rom, som gjennom en lang vinter og mørketid kan være oppløftende og gi energi. Ola Roald Arkitektur/Holar har som mål å ha utstrakt grad av naturmaterialer i skolebyggene vi tegner. Tre gir godt inneklima, og tar opp i seg, og regulerer fukten i bygget. I flere skoleprosjekter har det vist seg å være et materiale som fungerer godt over tid, fordi det er robust og slitesterkt. 

Pedagogikk

I samspillsfasen har vi jobbet aktivt med brukerne og andre pedagoger for å se på måter å skape gode rammer for læring på. Rommene skal fungere på sikt, og ta høyde for varierende elevtall, og være fleksibelt for ulike læringsstrategier. I tillegg til mer tradisjonelle klasserom, er det lagt tilrette for gruppebasert læring og fellessoner. En ambisjon når vi tegner skoler er at alle disse områdene som er mindre programmert, har rikelig med dagslys, og er gode steder å oppholde seg, selv om dette fort kan regnes som nedprioritert areal. Alle områder i bygget kan utnyttes, og være områder som kan aktiveres på ulikt hvis.

Et overordnet mål har vært å skape en skole med mange ulike soner og steder, der man kan trekke seg tilbake, eller være sosial, slik at det blir en skole der arkitekturen legger til rette for en trygg hverdag for elever og lærere.

Åpning

Nybygget ble offisielt åpnet 25. april i år, med fullsatt sal og vel så det. Her møtte alle som kunne krype og gå, noe som viste hvor viktig dette flerfunksjonelle bygget blir for bygda. En omfattende brukermedvirkning med sterkt engasjement fra alle involverte, og et beslutningsdyktig kommunestyre som forløpende ga sin godkjenning i prosjektets mange faser, har bidratt til at prosjektet er blitt gjennomført med de mål man satte seg.