Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage Trondheim

Arkitekter

  • Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS

Fasaden

En eksisterende bilbutikk er blitt barnehage. Med minimalt av rivearbeider kan eksisterende konstruksjon brukes i sin helhet, og barna har fått god plass. Overalt.

Arkitekt
  • Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS
Oppdragsgiver
  • Trondheim kommune
Bruttoareal
  • 456 kvm.
Ferdigstilt
  • 2007
Arkitekt medarbeidere
  • Geir Brendeland, ark. MNAL, Olav Kristoffersen, sivilark. MNAL
Konsulenter
  • Reinertsen Engineering AS v/Nils Fjærvik (bygg), Cowi AS v/Jorodd Vingsand (VVS, elektro), Mona Skog (brannteknikk), Marianne Solberg (akustikk)
Beregnet energiforbruk
  • Ikke beregnet
Arealbruk
  • 10,5 kvm BTA pr. barnehageplass (storbarnsekvivalent)
Gjennomsnittlig u-verdi
  • tak: ca. 0,10 W/kvmK, golv: ca. 0,10 W/kvmK, glass: ca. 1,1 W/kvmK
Energikilder
  • Fjernvarme supplert av vedfyrt peisovn
Ventilasjon
  • Balansert mekanisk ventilasjon med roterende varmegjenvinner
Materialbruk
  • Maksimal gjenbruk av eksisterende konstruksjoner, minimalt med rivearbeider. Nye konstruksjoner er basert på fornybare ressurser (tre) og tiltak for energisparing. I tillegg er det bygd nye tekniske anlegg for å gi lavere energiforbruk og godt inneklima.
Andre tiltak
  • Gjenbruk av eksisterende konstruksjoner, gode dagslysforhold og visuell kontakt mellom inne og ute har vært prioritert høyere enn lave U-verdier i fasadene. Tilleggsisolering av eksisterende konstruksjoner i tak og golv med 250 mm mineralull kompenserer for dette.

Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage er en kommunal barnehage etablert i en tidligere bilbutikk i det byøkologiske forsøksområdet Svartlamoen i Trondheim. Bygningsmassen ble oppført på 70- og 80-tallet og er totalt på 3 500 kvm.

I 2006 overtok Trondheim kommune bilforhandlerens lokaler med tanke på transformasjon til kultur- og næringsformål. 

Barnehagen utgjør første byggetrinn i transformasjonen av bilbutikken. Programmeringen ble utført i nært samarbeid med personale, beboere i området og Trondheim kommune. En bilutstillingshall fra 1983 ble utpekt som «byggetomt» for den nye barnehagen, og parkeringsplassen rundt utstillingshallen ble valgt ut som utendørs lekeareal. De store utstillingsvinduene gir mye dagslys og god visuell kontakt mellom inne og ute. Hallen har en generøs takhøyde som det ville vært krevende å argumentere for i en barnehage bygd helt fra grunnen. 

Innenfor glasspaviljongens skall er barnehagen organisert med tre ulike «hus» samlet rundt et felles torg. De tre «husene» benyttes til hvile og rolig, konsentrert lek i grupper inndelt etter barnas alder. Mellom de tre husene er det et naturfagsrom og et kunstatelier. Torget i midten har overlys og er leke- og forsamlingsareal, kjøkken og spiserom. Personalets pauserom har en stor flyttbar romdeler slik at rommet kan inkluderes i de øvrige fellesarealene. Dette rommet blir da eventyrkrok med peis og god kontakt med dyrene i bondegården utenfor. I veggene rundt fellesarealene er det flere «mikrorom»: en lekebutikk, en hule under kjøkkenbenken, scene med forheng, hems med utsikt. Barnehagens garderober, lager, vaskerom og toaletter er samlet i en kompakt kjerne i bakkant, slik at arealbehovet til korridorer og sirkulasjon er redusert. Dette gir en gevinst i forhold til antall kvm lekeareal pr barn.

 

I planleggingen av barnehagen er det lagt særlig vekt på at det skal skje mye i sonen fra golvnivå og opp til ca 1,5 meter. 

Her er det mange ulike situasjoner og opplevelser: speiling, transparens, utsikt og innsyn, lys og mørke, detaljer og romlig variasjon. Byggherrens ønske om variasjon og kompleksitet er fulgt opp ved at planen veksler mellom store rom, små rom og mikrorom, rolige private kroker og store flater å løpe på. Det tekniske anlegget er eksponert i fellesarealene. Denne store hengende «maskinen» er også en del av barnas romopplevelse.

Barnehagens uteareal er ikke «ferdigvare», men arealene blir utviklet over tid av barn og personale til blant annet hyttebygging, potetåker, frukthage og sauebeite. Mot sør er det etablert en stor overbygget terrasse. Denne benyttes blant annet til lek, som utendørs atelier og for soving i vogn.

Gjerdet rundt barnehagen, samt sauefjøset og hønsehuset, er oppført i ubehandlet tettvokst gran.

Den eksisterende konstruksjonen er gjenbrukt i sin helhet med et minimum av rivearbeider. Taket har fått ekstra isolasjon og ny tekking, og golvet er tilleggsisolert og har fått ny overflate i tettvokst gran. Vinduer og overlys er skiftet ut med energi- og sikkerhetsglass. Akustikken er forbedret med plassbygde absorbenter i himling og tunge gardiner. Tekniske anlegg er skiftet ut, og barnehagen har blitt tilknyttet det kommunale fjernvarmenettet.

Nye tilførte materialer er i hovedsak tre og mineralull. Alle innervegger er massivtreelementer, 120 mm eller 73 mm tykke, avhengig av lydkrav. Utformingen av vegger og fast innredning er utviklet gjennom studier i 1:20-modell og er skreddersydd ved hjelp av digitale 3D-modeller. Nesten samtlige elementer har sin egen unike geometri. Leverandørene av massivtre, innerdører og fast møblement benyttet disse 3D-modellene til CNC-styrt prefabrikasjon

Arkitekt
  • Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS
Oppdragsgiver
  • Trondheim kommune
Bruttoareal
  • 456 kvm.
Ferdigstilt
  • 2007
Arkitekt medarbeidere
  • Geir Brendeland, ark. MNAL, Olav Kristoffersen, sivilark. MNAL
Konsulenter
  • Reinertsen Engineering AS v/Nils Fjærvik (bygg), Cowi AS v/Jorodd Vingsand (VVS, elektro), Mona Skog (brannteknikk), Marianne Solberg (akustikk)
Beregnet energiforbruk
  • Ikke beregnet
Arealbruk
  • 10,5 kvm BTA pr. barnehageplass (storbarnsekvivalent)
Gjennomsnittlig u-verdi
  • tak: ca. 0,10 W/kvmK, golv: ca. 0,10 W/kvmK, glass: ca. 1,1 W/kvmK
Energikilder
  • Fjernvarme supplert av vedfyrt peisovn
Ventilasjon
  • Balansert mekanisk ventilasjon med roterende varmegjenvinner
Materialbruk
  • Maksimal gjenbruk av eksisterende konstruksjoner, minimalt med rivearbeider. Nye konstruksjoner er basert på fornybare ressurser (tre) og tiltak for energisparing. I tillegg er det bygd nye tekniske anlegg for å gi lavere energiforbruk og godt inneklima.
Andre tiltak
  • Gjenbruk av eksisterende konstruksjoner, gode dagslysforhold og visuell kontakt mellom inne og ute har vært prioritert høyere enn lave U-verdier i fasadene. Tilleggsisolering av eksisterende konstruksjoner i tak og golv med 250 mm mineralull kompenserer for dette.