Finn én film som ikke handler om arkitektur

Arkitekturfilm Oslo er tilbake med ny kurator, og helt ny tilnærming til arkitekturfilm. I dag slippes programmet.

Byplanlegger Tina Lam er årets kurator i Arkitekturfilm Oslo, som eies og drives av ROM for kunst og arkitektur.

Foto: Anne Irgens

Arkitekturfilm Oslo, festivalen der du kan tre inn i et arkitekttegnet kinobygg for å sitte stille i en mørk sal mens bevegende bilder av andre arkitekttegnede bygg prosjekteres på veggen foran deg, er snart tilbake for åttende gang.

Denne gangen er utvalget filmer spisset til å dreie seg om «OPPRØR. SORG. GLEDE.», en arbeidstittel som betyr flere ting på en gang for årets kurator for festivalen, Tina Lam.

– Fellesnevneren er hvordan arkitektur og steder rammer inn temaene, både politisk og personlig, forteller Lam.

Festivalprogrammet behandler måter opprør og feiring innkapsles i steder, men også kjærlighetssorg eller savn. Arkitekturen spiller både bi- og hovedroller i filmene.

– Sånn sett finnes det vel ikke filmer som ikke handler om arkitektur?

–Det er en måte å se det på. Jeg legger alltid merke til arkitekturen og stedene i filmer, og da blir det også vanskeligere å begrense utvalget.

Et bredere publikum

Det er ikke noe nytt for Lam å beskue faget gjennom film-prismet. Både i sin tidligere rolle på ROM, gjennom studietiden i Ås eller som redaktør og skribent for tidsskriftet +KOTE har hun vært interessert i popkultur.

– Forkjærligheten for film og TV-serier kom på mange måter først.

Nå vil hun justere på festivalen, åpne opp formatet til å kunne treffe et bredere publikum enn bare arkitekter. Da de startet opp på ROM i 2016 var det hovedsakelig dokumentarer og filmer spesielt dedikert til arkitektur på plakaten, med et mindretall spillefilmer. I år er det snudd på hodet.

– Det vil være langt flere spillefilmer i årets versjon. Det er et par dokumentarer også, men de handler om noe større enn bygget selv eller arkitekten bak.

– I åpningsfilmen *Skin of Glass* (2023) møter vi en dame som besøker et av sin døde arkitekt-fars siste store arbeider, forteller Tina Lam.
Foto: Arkitekturfilm Oslo

Vekk fra den geniale skaperen

Lam vil vekk fra fortellingen om arkitekten som den geniale skaperen, som rockestjerne eller ikon, og er ikke så opptatt av hva – eksempelvis – Bjarke Ingels synes er gøy.

Arkitekturfilmene som er valgt ut har heller en følelsesmessig slagside, som ofte tufter på endring, omprogrammering og transformasjon.

– I åpningsfilmen Skin of Glass (2023) møter vi en dame som besøker et av sin døde arkitekt-fars siste store arbeider, og så har bygget blitt omprogrammert i mellomtiden. Da befinner vi oss i et krysningspunkt mellom hennes personlige sorg og den pågående boligkrisa i Brasil, som er katalysator for endringene i dette tilfellet, forteller hun.

«In the Mood for Love» av Wong Kar Wai er en romlig kollasje som viser et Hong Kong i endring til et mer globalisert og identitetsløs samfunn, skriver festivalen i programmet. Fillmen vises på Cinemateket søndag 17. mars.
Foto: Arkitekturfilm Oslo

Ulike verdensdeler

Programmet har hentet filmer fra ulike verdensdeler og ulike tiår, og det kommer celebre regissørgjester for å for å snakke om arbeidene sine. En av dem er regissøren til sistnevnte film, men også dokumentarfilmskaper Jenny Perlin, som i tillegg har ansvar for festivalutstillingen på ROM.

Filmmediet er i en særstilling når det gjelder å formidle arkitektur og by, mener Lam, ettersom det er så visuelt tilgjengelig, leverer nokså umiddelbare oppfatninger og ikke krever så mye forhåndskunnskap.

– Oppstår det også noe vanskelig med arkitekturformidling gjennom film?

– Det er selvsagt masse spørsmål knyttet til autentisitet, med bygg som ikke finnes lenger eller byer som ikke lenger ser ut som de gjorde.

Festivalens avslutningsfilm In the Mood for Love (2000) er satt til sekstitallets Hong-Kong, men ble spilt inn i Thailand. Regissør Wong Kar-wai vurderte det dithen at atmosfæren i byen var slipt vekk av tidens tann og stadige transformasjoner.

– Filmen er laget som et kjærlighetsbrev til byen hans, som ikke finnes mer.

Dette er også filmen programsjefen gleder seg aller mest til å vise og se, ettersom hun aldri har sett den på kino før.

– Det blir spesielt å kunne vise den frem i denne konteksten, å presentere den som en fortelling om by og arkitektur. Man kunne stoppet filmen i hvilken som helst frame og hengt det opp på veggen. Den er estetisk nydelig.

– Sånn sett burde arkitekter kanskje lage mer film?

– Ja, det hadde vært kult, sier Lam oppglødd.

– Arkitekter ser på ting på en veldig spesifikk måte, alt fra fuger til …

– En film om fuger!

– Det er mulig det hadde blitt kjempesært.

– … men også en litt morsom oppfordring til våre lesere?

– Jeg synes i hvert fall vi skal flørte med tanken.

Arkitekturfilm Oslo går av stabelen 14.-17. mars 2024. For fullt program, for både voksne og barn; omtaler og billetter, se festivalens hjemmeside.