Forsvarer høyhus-utvidelsen av Oslo Spektrum

Gjenbruk av kunst og tegl

– Du var med og utviklet Spektrum for 40 år siden også – hvordan er det å vende tilbake til prosjektet?

­– Det er veldig morsomt for oss å få mulighet til å gjøre del to og dette er jo en videreutvikling av Oslo Spektrum, der vi viderefører og videreforedler de ideene som var i det opprinnelige prosjektet. Vi skal gjenbruke materialer fra fasaden og har med kunstner Søren Ubisch også denne gangen, sier Haukeland.

Ubisch og Guttorm Guttormsgaard, som gikk bort i 2019, samarbeidet om den keramiske fasadeutsmykningen av Oslo Spektrum. Også Guttormsgaard var involvert i diskusjoner om konseptet.

– Vi skal fornye hele Sona Henies plass og da gjenbruker vi den teglen som vi tar ned i fasaden mot plassen. I tillegg har vi et svært restlager fra sist som vi skal bruke. Fornyelsen av plassen er grunnpilaren i hele prosjektet og det er nødvendig å oppgradere Sonja Henies plass, for den er utdatert og fungerer ikke i dag. Nå får vi skape et godt byrom der og det er nettopp det som må til, sier Haukeland.

– Skal være vanskelig å bygge i høyden

– Men når vi snakker om dette prosjektet må vi opp i høyden også, for det blir jo ganske høyt det her: 108 meter, like høyt som Plaza. Hvorfor har dere gjort det grepet?

– Det er det flere grunner til. Å utnytte tomten er en forutsetning for hele konseptet og økonomien i det. Vi utvider med en sal til og kongressenter, men også dette kontorbygget. Det skal være vanskelig å bygge i høyden, og vi har hatt en veldig bra dialog med Riksantikvaren. De la ned innsigelse, og det førte til en konstruktiv og kreativ prosess som jeg vil rose dem for, med detaljerte diskusjoner om utformingen av tårnet. Ideen med tårnet er at det skal få litt av den rikheten som fasaden på Spektrum har, med forskjellige farger og refleksjoner. Det er en viktig del av reguleringsgrepet.

– Kritikere av høyhus peker for eksempel på at slike prosjekter er assosiert med høyere utslipp og at bygningene er regnet som mindre fleksible for ombygging. Hvordan forsvarer dere å tegne høyhus fra et klimaperspektiv?

– For det første er dette en av Oslos mest sentrale tomter. Nå skal vi gi den en tettere utnyttelse, noe som er bærekraftig i seg selv, og særlig fordi den er plassert ved et så viktig knutepunkt for kollektivtrafikk. De som skal jobbe i bygget, vil være veldig kortreiste. Og så tenker jeg at det absolutt ikke skal være høyhus overalt, men at akkurat dette stedet tåler et hus av denne dimensjonen. Her er Plaza og Postgirobygget allerede, og vi kan derfor videreføre en klynge. Det er altså ingen grunn til at dette skal føre til at høyhus sprer seg overalt, sier Haukeland.

– Helt sikker på at høyhus er riktig

Da LPO vant konkurransen om Grønland-Vaterland-området i 1982 var det også diskusjoner om høyhus. Haukeland mener at det er viktig å diskutere om høyhus er et relevant grep både arkitektonisk og byplanmessig.

– Der endte det jo med et høyhus også i forrige runde, selv om det ikke ble vi som tegnet Plaza, men det lå i et av forslagene våre. Bakgrunnen for prosjektet opprinnelig var å vekke til live et område som var dødt i urban sammenheng. Nå er dette området en del av bysentrum. Jeg er helt sikker på at et høyhus på denne tomten er riktig her, for nå får vi gi en eksisterende bygning en fremtidsverdi som den ellers ikke ville fått. Vi gleder oss til å gi den det og til å gi byen et bedre byrom på tomta.