Hvordan fargelegge Filipstad?

Ikke offentlig ennå

Fargeveilederen for Filipstad vil offentliggjøres i slutten av april og er nå ute på høring. Inntil den tid er det usikkert hvor beslutningene lander, men Festervoll Melien kan dele erfaringer fra prosessen.

– Filipstad var et fint område for badehus på 1800-tallet. Disse badehusene var nok ganske fargerike. De ble nok malt med jevne mellomrom, men vi har arbeidet utfra Oslo museums digitalarkiv og Nasjonalmuseets digitale samlinger.

Senere ble området preget av industri, ble et av de viktigste stedene for Oslo havn og fikk bananmodneri og kaffeindustri.

Sistnevnte er nok det som resonnerer hos folk flest i Oslo, som nok kjenner til det mørkebrune kaffetårnet.

– Eventuelt vern av høyblokka vil bli førende for fargevalgene. Den har en del kvaliteter som kan føres videre, forklarer Festervoll Melien.

Bør ha rot i historien

– Hvorfor er det viktig for byen at man velger farger med historisk forankring, og ikke bare farger som er vurdert som «fine»? Pantone slipper jo trendfargen for hvert år som går for eksempel?

– Når folk får vite historien så er det lettere å forstå fargevalget. Forskningen viser også at farger sett i sammenheng med omgivelser er viktigere enn farger i seg selv. I eldre bygningsmiljøer så er assosiasjoner til farger allerede bundet opp til erfaringer.

– Men når man bygger helt nytt?

– Trender kan jo endre seg. Det viktigste budet er å finne farger som står godt over tid. Da spiller historien naturlig inn. Fargene i Oslo går igjen flere steder fordi de står seg godt i vårt klima, vårt lys, landskapet og nabolaget.

I tillegg til å undersøke historiske farger og kartlegge fargepaletten i randsonen til bydelen, studerer de reguleringsplanen nøye for å finne ut hvordan lysforholdene blir, og hvordan bygningskroppen orienterer seg mot himmelretningene.

– Hvis du har sollys på en blå vegg så kan den oppfattes litt grå, men hvis du har kalde farger i skyggelys eller dis så vil det blafre opp. Det er mye å tenke på, men man må velge farger som er fine hele året. I Norge bruker man ofte dusere farger enn lenger sør i Europa, der det er varmere lys, forteller Festervoll Melien.

Farge-redsel

Fargeveilederen er nettopp en veileder, et overordnet konsept mer enn et sett med spesifikke koder. Det blir opp til arkitektene selv å finne de bestemte fargekodene, og det håper Festervoll Melien de vil gjøre – og kvitte seg med redselen.

– Veldig mange arkitekter lider av farge-redsel, og er veldig redde for å bruke farger fordi man ikke er vant til å se farger satt i et system der de passer sammen.

– Hvorfor er det sånn?

– Farger blir kanskje sett på som noe barnslig eller noe feminint, mens hvis du skal bli tatt seriøst som arkitekt må du bare fokusere på form – som er hvit, svart og pappfarget. Man har ikke blitt vant til å se farger som en integrert del av formen i det hele tatt.

– Farger er ikke noe nytt. Det som er nytt er at farger ikke brukes som en del av byen, at det tas bort, sier Festervoll Melien.