Ny utgave av Arkitektur: Alt kan bygges av tre

Hvordan vil du helst møte høsten: Fanget mellom sterile gipsplater eller omfavnet av lune trevegger? Les mer i fersk utgave av Arkitektur.

Jørgen Tycho fra Oslotre pryder omslaget på den nyeste utgaven av Arkitektur.

De siste ti årene har vi lært at alle byggeoppgaver i praksis kan løses med tre. Fra høyblokker til kulturbygg til skoler, har det ene prestisjeprosjektet etter det andre blitt utført med minimal bruk av stål og betong.

Dette har i bare liten grad farget over på hverdagsarkitekturen.

Det er påstått at vi står midt i Det grønne skiftet. Men når det kommer til byggebransjen, er det vanskelig å se at det kanskje aller mest åpenbare klimatiltaket benyttes i særlig stor grad: Nemlig at vi tar i bruk vårt potensielt mest effektive miljøtiltak, nemlig et byggemateriale som bokstavelig talt vokser på trær.

Jeg sier «potensielt», siden vi fortsatt har en vei å gå for å utnytte mulighetene som ligger i å benytte tre som et åpenbart førstevalg når vi bygger nytt.

Dette handler om hele verdikjeden, fra skogbruk og foredling via transport og fabrikasjon til teknologiske løsninger og det rent byggtekniske. Og til sist gjenbruk og ombruk.

Hvordan løser vi dette på best måte?

Forhåpentligvis vil du være klokere etter å ha lest denne utgaven.

Hverdagen

Helen & Hard er et av verdens ledende kontorer innen bruk av tre, en karriere bygd på unike og egenartede praktbygg. Men det er ikke alltid i den mest spektakulære arkitekturen at den største innovasjonen ligger.

I denne utgaven av Arkitektur viser vi frem tre nye boligprosjekter der Helen & Hard på ulike måter introduserer tre som et fullgodt alternativ i det vi ellers tenker på som ordinære leilighetsprosjekter.

En lignende utvikling kan vi spore hos et av de andre, ledende fagmiljøene innen norsk trearkitektur, der Oslotres Jørgen Tycho skriver om sitt syn på treets rolle i fremtidens byggebransje – eksemplifisert ved to helt nye kontorbygg kontoret har fått oppført.

Ut av landet

Vi har lange tradisjoner for å konsentrere oss om norsk arkitektur i dette bladet. Men denne gangen våger vi oss over landegrensene for å se på den beste og mest nyskapende trearkitekturen i nabolandene våre.

Også her fokuserer vi på prosjekter der volum og program tilsier at dette egentlig er hus som krever industrielt byggeri med 1900-tallets tradisjonelle materialpalett: Som hele bydeler med leilighetsbygg i Finland, høyhus med kompliserte kulturprogram i Sverige og stadion-anlegg i Tyskland.

Og ikke minst: Vi snakker med de respektive arkitektene for å forstå hvordan ulike rammebetingelser innen nasjonal lovgiving, industri og lokal sedvane krever nytenking og løsninger som er overførbare til situasjonen her hjemme.

Forhåpentligvis slik at vi både kan lære og la oss inspirere.

– Den bygningen vi er aller stoltest av å presentere i denne utgaven, er et nøkternt driftsbygg i landlige omgivelser med utsikt over Krøderen, skriver Gaute Brochmann.
Foto: Ingebjørg Semb

Stille i fjøset

Arkitektur er et fag der de visuelt mest slående prosjektene får status og annerkjennelse.

Det er ikke proporsjonalt med hvilke hus som er de viktigste.

Den bygningen vi er aller stoltest av å presentere i denne utgaven, er et nøkternt driftsbygg i landlige omgivelser med utsikt over Krøderen.

Her er det gjort et pionerarbeid med ombrukstre som byggemateriale i en arkitektur som er skapt først og fremst for de firbente. Og midt i en bukett av store, mer kompliserte trehus kan det godt hende at det er nettopp denne artikkelen av Ellen Heier som fremtidens arkitekter kommer til å lete etter med størst iver når man spør seg hvor langt man egentlig var kommet med trearkitektur i 2023.

Arkitektur 04/23 feires med debatt og slippfest i Trondheim, den 28. september. Alle er velkommen!