Pritzkerprisen til Riken Yamamoto

Den japanske arkitekten, kjent for å koble offentlige og private sfærer, mottar den 46. Pritzkerprisen.

Den japanske arkitekten, kjent for å koble offentlige og private sfærer, mottar den 46. Pritzkerprisen.

Riken Yamamoto, født 1945, er den niende japaneren som mottar Pritzkerprisen.

Foto: Tom Welsh
>

Riken Yamamoto har vunnet Pritzkerprisen, arkitekturens gjeveste utmerkelse. Den japanske arkitekten, født i 1945 i Beijing, er den niende japaneren som får prisen. 

Yamamotos karriere strekker seg over fem tiår, og prosjektene hans omfatter alt fra private boliger til større boligkomplekser, barneskoler og universitetsbygninger, institusjoner, offentlige byrom og byplanlegging, på steder som Japan, Kina, Sør-Korea og Sveits. 

>

Offentlig og privat

I jurybegrunnelse heter det at Yamamotos kobling mellom den offentlige og private sfære har inspirert harmoniske samfunn, til tross for mangfold i identitet, økonomi, politikk, infrastruktur og boligsystem.

Forankret i tanken om å opprettholde liv i lokalsamfunnet, er han opptatt av at privatliv er blitt en urban sensibilitet, når det egentlig er slik at menneskene i samfunnet burde holde hverandre oppe.

Det sosiale boligprosjektet Hotakubo i Kumamoto, Japan (1991). 

Foto: Tomio Ohashi

Det sosiale boligprosjektet Hotakubo i Kumamoto, Japan (1991). 

Foto: Tomio Ohashi

Yamamotos første bygde prosjekt, Yamakawa-villaen i Nagano (1977).

Foto: Tomio Ohashi

Yamakawa-villaen i Nagano (1977).

Foto: Tomio Ohashi

Fremtidens behov

Yamamoto definerer lokalsamfunnet som «følelsen av å dele et rom», og dekonstruerer på alminnelige oppfatninger av frihet og privatliv, samtidig som han avviser langvarige forhold som har redusert boliger til en vare der man ikke har noe forhold til naboene, mener juryen.

I stedet skaper han broer mellom kulturer, historier og generasjonsoverskridende innbyggere, med følsomhet, ved å tilpasse internasjonale impulser og modernistisk arkitektur til fremtidens behov, for slik å la liv blomstre.

Jian Wai SOHO i Beijing (2004), rett øst for Den himmelske freds plass, består av ni bolighøyblokker, samt fire bygninger som kombinerer kommersielle kontorer og boliger. 

Foto: Mitsumasa Fujitsuka

Yokosuka kunstmuseum i Yokosuka (2006). 

Foto: Tomio Ohashi

Biblioteket i Tianjin, Kina (2012).

Foto: Nacasa & Partners

– Det normale blir ekstraordinært

Transparens i både form, materialitet og filosofi er en av de grunnleggende elementene i arkitekturen hans, heter det i juryens begrunnelse. 

– En av tingene vi trenger mest i fremtidens byer er, gjennom arkitektur, å skape forhold som øker mulighetene for at mennesker kan komme sammen og interagere. Ved å forsiktig hviske ut grensene mellom det offentlige og private, bidrar Yamamoto positivt, utover oppdraget, til å skape fellesskap. Han er en betryggende arkitekt som gir verdighet til hverdagslivet. Det normale blir ekstraordinært, det rolige blir praktfullt, sier Alejandro Aravena, jurylederen som selv vant prisen i 2016, i meldingen fra The Pritzker Architecture Prize.

Prisen ble opprettet i 1979 til minne om Jay A. Pritzker og hans kone Cindy, og har siden blitt verdens kanskje aller fremste pris for arkitektur. I 1997 ble prisen tildelt den norske arkitekten Sverre Fehn.

Boligprosjektet Pangyo i Seongnam i Sør-Korea (2010).

Foto: Kouichi Satake

Boligprosjektet Pangyo i Seongnam i Sør-Korea (2010), utformet som en oppfordring til interaksjon mellom beboerne i de ulike boligene.

Foto: Nam Goongsun
>
>
>