Transborder finner sprekker i systemet der de kan påvirke

Utstillingen som format

Selv om det finnes hederlige unntak – deriblant Futurebuilt – mener de det skulle vært mye mer.

– Det handler om grunnleggende systemer i bransjen, der øynene alltid er rettet mot rask gevinst, snarere enn store mål som er mer krevende. De prosjektene vi viser fram her, er eksempler på hvor vi som liten aktør kan prøve å være smarte og finne sprekker i systemet hvor vi kan gå inn å påvirke. Det er det utstillingen handler om.

Før de startet Transborder hadde Røyseland og Rø drevet kunst- og arkitekturgalleriet 0047 i Oslo og Berlin i ti år. Å markere tiårsjubileet med en utstilling føltes derfor naturlig.

– Utstillingen har vært et viktig format for kontoret, også etter at vi drev galleri. Vi har deltatt på biennaler og ulike utstillinger, og brukt det som en anledning til å formidle og diskutere idéer. Det har vært en øvelse i å tenke over hva vi holder på med og veien videre, og tenker dette er en god anledning til å gjøre opp regnskap, sier Rø.

Piloten som verktøy

Nettopp samarbeidet er viktig, påpeker Rø. 

– Det å skape en åpen setting for samarbeid gjør at man kan bygge en kultur for nytenkning. Det er en av fordelene med piloten som metode, at alle skjønner at i dette rommet handler om å tenke nytt.

Pilotmetoden gjør også at man klarer å beholde den kreative og innovative fasen lenger, påpeker Røyseland.

- Det eksisterer ofte en vegring for å legge for mye ressurser i de innledende fasene, etter kontraheringen er gjort. Man ønsker å komme raskt videre, til detaljeringen, på tross av an man da risikerer å gå glipp av viktige tidligfasegevinster. Der har piloten vært et veldig viktig verktøy for oss, for å holde rommet mest mulig åpent så lenge som mulig, i forkant av de tunge investeringene, der behovet for å senke risikoen selvfølgelig blir vesentlig høyere, sier Røyseland.

Teater i kabelfabrikk

Utstillingen har to deler: På veggene presenteres utvalgte prosjekter som har vært definerende for kontoret så langt, både realiserte prosjekter og papirprosjekter. På bord på gulvet befinner den andre delen seg. Her har de valgt ut tre prosjekter som har til felles at de forsøker å finne rom for innovasjon og nyskapning innenfor arkitekturfeltet, hver på sin måte.

– Alle disse tre har en pilotmetodikk i seg, der vi innenfor rammen av prosjektet etablerer arenaer der ulike ting kan testes ut og tas med videre i hovedprosjektet, forteller Røyseland.

Det ene er Kloden teater på Økern, der Transborder har vært med siden prosjektet kun var en idé om å lage en arena for utvikling og formidling av scenekunst for unge på Oslos østkant. 

– Vi har vært med på å definere prosjektet, og laget en midlertidig pilot som fortsatt er i full drift. Det er med og bygger en identitet og strategi gjennom utforskning, sier Røyseland.

Det permanente teateret holder nå på å tegnes, og gjenbruker et eksisterende reolsystem inne i Standard kabelfabrikks gamle lagerbygg.

Sirkulært felleshus

Det andre prosjektet som er fremhevet er Nansenløkka på Fornebu, Obos’ første Futurebuilt-prosjekt. Også her er fokus på en pilot, som Transborder har utviklet i samarbeid med Dyrvik arkitekter og SLA.

– Utgangspunktet er for Nansenløkka er tabula rasa. Det var behov for å lage en historie om et helt nytt nabolag. Helt fra starten fikk vi med oss Obos på å aktivisere området ved å lage en arena der man kunne komme sammen og dyrke mat, sier Rø. Nansenløkka var utgangspunkt for det som har blitt Norges største urbane landbruksprosjekt.

Et midlertidig felleshuset ble bygget som en pilot på sirkulær arkitektur, der ulike materialer og løsninger ble prøvd ut. Nå er det permanente felleshuset i ferd med å ferdigstilles, blant annet med ombrukt tegl. Det midlertidige felleshuset på sin side, har reist videre.

Liv under vann

Da Transborder deltok i parallelloppdraget om utvikling av Grønlikaia, fikk deres forsøk på å gjenskape liv under vann mye skryt fra oppdragsgiver Hav Eiendom. Likevel valgte de å gå videre med et annet forslag. Transborder har imidlertid forsket videre på konseptet.

– Vi fikk beskjed om å bygge ut i sjøen, og da tenkte vi at det måtte gjøres på en måte som ikke gjorde det verre for Oslofjorden.

Havbyen, som de kaller det, er en naturrestaureringsprosjekt, hvor man forsøker å gjenskape tapt natur i sjøkanten, og samtidig prøver å erstatte den konvensjonelle materialbruken for konstruksjoner sjø med bærekraftige materialer.

Nå utvikler de en pilot i liten skala i samarbeid med Oslo badstueforening, der bruk av tre skal testes ut, og hvor de vil undersøke hvordan en kunstig «sjøbunn» kan virke og dyrke fram liv under vann.

– Sjøbunnen vil yte flere tjenester: Rense vann, fange på CO2, produsere oksygen, skape økt biodiversitet, mye av det et grøntområde gjør på land, sier Rø.

Tid for kompromisser?

Gjennom sine ti år har Transborder brukt mye tid på reguleringsarbeid. Prosjekter som Nansenløkka, Landbrukskvartalet og Kirkens hus i Oslo har vært gjennom årelange reguleringprosesser. Nå er kontoret i ferd med å gå over i en fase med mer realisering. Blant annet fikk Kirkens hus, i ombygde Oslo hospital i Gamlebyen, rammetilatelse denne uka, og skal begynne å bygges over nyttår. 

Nå går kontoret altså over i en fase der flere prosjekter realiseres.

– Føles det bra? 

– Ja, men det er jo under forutsetning at det gjøres på riktig måte, sier Rø.

– Det er nå kompromissene kommer?

– Ja, helt klart. Denne utstillingen er kanskje en liten kommentar til det også, at vi må holde fast ved det å utvikle ting, avslutter Rø.

Utstillingen «Crossing new borders» åpner på Gamle Munch fredag 3. november og står til søndag 12. november.