Trysil sentrum – hva nå?

– Skjedd lite i mange år

Marte Vikheim er sivilarkitekt MNAL og daglig leder i LAB 4 Prosjektering AS, som har kontorer i Trysil og Elverum. De har selv tegnet flere prosjekter i Trysil sentrum, deriblant en påbygging av Trysil rådhus.

Hun har engasjert seg i debatten rundt den nye sentrumsplanen. Vikheim har vært med i en gruppe næringslivsaktører, som har jobbet med innspill til planen i forbindelse med høringsrundene.

– Vi er opptatt av utvikling av Trysil sentrum innenfor en økonomisk bærekraftig ramme, og at den nye planen må legge til rette for politikernes egen målsetting om et levende 365-dagers sentrum. Da må planen stimulerer til investeringslyst og lønnsomhet i prosjektene, sier Vikheim og viser til at Trysil i dag har masse turisme og utvikling i fjellet, mens det i sentrum har skjedd lite i mange år.

– Både som arkitekt og næringsdrivende mener jeg derfor det må legges til rette for et attraktivt sentrum med mye mer aktivitet og mange flere servicetilbud enn vi har i dag. Da trenger vi mer folk og både fastboende og tilreisende må bo i og bruke sentrum, sier Vikheim.

Verden til Trysil

Bård Sødal Grasbekk, landskapsarkitekt og leder av Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund (NAL), mener debatten om sentrumsplanen i Trysil har vært interessant å følge. Han påpeker at det er viktig å se presset på utvikling i Trysil i sammenheng med utbygging av ny flyplass over grensen i Sverige. 

– Vi må ikke tenke automatisk at Trysil er en fattig fjellkommune. Her har man bedrevet vellykket destinasjonsutvikling over tid og med flyplassen tiltrekker de seg turister fra hele verden. Det er derfor også store næringsinteresser som skubber politikerne her. Dette er også interesser som har råd til å satse på arkitektur med kvalitet – også i mer nedskalert form, sier Grasbekk.

Hardt utbyggingstrykk

I september arrangeres Bylivkonferansen 2024 på Voss. Her er temaet «Naturvennlige, klimarobuste og attraktive steder». Debatten i Trysil griper på flere vis inn i den tematikken, forklarer Grasbekk. 

– Jeg er generelt veldig opptatt av gode prosesser for stedsutvikling. Det handler om å integrere og hensynta ulike interesser og informasjon underveis. Ofte er noen interessenter mer på i prosessene enn andre, som næringslivet. Innbyggerne er ofte ikke så engasjerte, fordi de lever i god tro om at politikerne og kommunen ivaretar deres interesser.

– Fordi Trysil er en internasjonal destinasjon får de mye trykk fra utbyggerne, spørsmålet er hvor fort dette trykket etterleves med ny utbygging og hvor mye frislipp skal næringsaktørene få over de kommunale planene. Trysil er ikke fraflyttingstruet, men har mer et problem med å styre vekstpotensialet. 

Kompromiss i arkitekturen

Grasbekk tror vi må gå flere steg tilbake og se på utgangspunktet for konflikten i Trysil. Han mener man kunne stille spørsmål til selve utviklingsmålene til Trysil kommune – og hva man legger i begrepet utvikling. 

– Det er litt merkelig å anta at dem som er mot storstilt utbygging også er mot utvikling. For meg blir det et kunstig skille. Spørsmålet er mer hva slags utvikling, og da er det mange som nå er kritiske, som sier de ikke vil ha en utvikling som går på bekostning av dagens natur- og stedsidentitet. Jeg tror absolutt Trysil trenger flere hotellsenger, men kanskje de trenger litt inspirasjon fra europeiske alpelandsbyer – heller enn det denne sentrumsplanen legger opp til. 

– I Trysil virker det å være stor avstand mellom de som hevder en utvikling krever høye byggehøyder, stor utnyttelsesgrad og lange fasader og de som vil ha mer tilpasset arkitektur. Hvordan kan arkitektur-, landskaps- og planfaget rydde litt opp i dette? 

– Det kan absolutt finnes mange gode kompromisser gjennom arkitektoniske løsninger. Skal man gi og ta her, kan man også gjøre noe med programmet – og finne ut at kanskje 500 hotellsenger holder i første omgang. Utvikling i stort handler om å styrke stedets kvaliteter, men ikke bare om å styrke dem på økonomiens premisser. Samtidig tror jeg utbyggere og innbyggere vil oppleve like mye lønnsomhet dersom de satser på kvalitet og ikke bare kvantitet.

Tegnet alternativt bygg

LAB 4-arkitekt, Marte Vikheim, mener konfliktnivået i Trysil toppet seg fordi kommunen i forbindelse med siste høringsrunde publiserte en litt for lite gjennomtenkt tegning av hvordan det kunne bli i Trysil sentrum.

Dette har spisset debatten.

– Den var veldig lite artikulert og var mer en kasse plassert uten tilhørighet til omgivelsene. Uten en byggeskikkveileder, som vår gruppe også foreslo, og uten en kommunearkitekt, kan det være en risiko for at man godkjenner et slikt bygg. Men det er ingen i Trysil som vil ha et bygg som bryter med alt annet. 

Selv om frontene har vært steile for og mot sentrumsplanen, mener Vikheim at det finnes mange sammenfallende interesser. 

– Vi er mange som brenner for et levende og mer attraktivt sentrum og som ønsker en positiv utvikling.

Vil ha mer kompetanse

For å vise at det er mulig å bygge med større grad av stedstilpasning, laget hennes kontor en alternativ illustrasjon, som motvekt til kommunens. Her er «kassebygg» byttet ut med et mer variert bygg med saltak, åpen første etasje mot gaten og tilpasset farge og materialvalg. 

– Den er ikke veldig bearbeidet, men den viser at man med enkle grep kan tilpasse seg eksisterende bebyggelse på en helt annen måte, forklarer hun. 

Samtidig mener Vikheim at aksjonistene har en litt overdrevet holdning til behovet for vern av bygninger i Trysil sentrum. 

– Det som er historiske bygg og verdifulle bygningsmiljøer skal vi selvfølgelig ta vare på, men det er ganske mange bygg som ikke trenger vern. Jeg synes i denne sammenhengen det blir helt feil å sammenligne Trysil sentrum med Røros eller Risør. Det er nok her jeg skiller meg mest fra dem som aksjonerer. 

– Men de er vel aller mest redd for at Trysil skal få flere av disse leilighetsbyggene som allerede er bygget nord og sør for sentrum? 

– Ja, og det skjønner jeg litt. Men igjen så handler det om at vi ikke har hatt en byggeskikkveileder og ingen arkitektkompetanse i kommunen. Da kan det i verste fall bli sånn som dette. Vi er derfor veldig glade for at kommunen nå har vedtatt å utarbeide en slik veileder. Da blir det mer forutsigbart både for byggherrer og oss arkitekter. 

Mye bra i dagens sentrum

I Innlandet fylkeskommune sitter Wibeke Børresen Gropen og følger interessert med på debatten i Trysil. Hun er sjef for samfunnsutviklingsavdelingen og fylkeskommunen er inne i temaet stedsutvikling gjennom flere kanaler, forklarer hun. 

Fylkene har nemlig et lovpålagt veiledningsansvar overfor kommunene i all planbehandling. I tillegg jobber de med regional utvikling og er opptatt av at kommunenes planer skal bidra til å gjøre regionen attraktiv og at den utvikler seg i en bærekraftig retning. På toppen av det jobber fylkene med å samhandle bolig-, areal- og transportplanlegging mellom kommunene fra et klimaperspektiv. 

Dermed er det ikke likegyldig for fylkene hva en ny sentrumsplan i Trysil legger opp til, forklarer Gropen. De har også skrevet høringssvar til den nye sentrumsplanen. 

– Vi er opptatt av at det skapes et godt og attraktivt sted i Trysil sentrum, som i dag har mye bra ved seg. De har alle offentlige funksjoner i sentrum og har vært gode på rehabilitering av eldre bygg. Promenaden langs elven er også veldig fin og det jeg kaller «Mini-Maihaugen» like ved sentrum, er helt nydelig. De ser nå også behovet for grønne lunger og å skape gater med mer aktivitet og uteserveringer. Alt dette er veldig bra, sier Gropen. 

– Se til Lillehammer

Samtidig ønsker hun, i likhet med aksjonistene, å rope et varsku for hvordan man nå må være forsiktig med videre utbygging. Hun mener dagens saltak-dominerende bebyggelse bør være premissleverandør. Hun liker derfor at politikerne i nye plan la inn at det «foretrekkes saltak eller pulttak» og at fasader mot hovedveiene «skal beholde inntrykket av at bygget har saltak eller pulttak».

– Saltakene preger identiteten og det historiske særpreget. Hvis kommunen vil knytte hyttebefolkningen og fjellturismen til sentrum, så tror vi dette særpreget må tas vare på og videreutvikles. Bekymringen min er at de nå tillater en identitetsløs utbygging. 

Hun savner derfor en gjennomtenkt plan for hva som skal være attraktivt i Trysil sentrum i fremtiden – og en plan for hvem som skal jobbe med det. Er det bare kommunene, eller er det også utbyggerne som skal ta samfunnsansvar, spør hun og viser til den samme illustrasjonen som Marte Vikheim mener har skremt tryslingene til aksjonisme. 

– Ved siden av det verneverdige Skimuseet ligger det i dag et tilsvarende bygg. De to byggene skaper i dag et hyggelig bygningsmiljø, mens de ulike forslagene viser et generisk leilighetsbygg, som i tillegg bruker svært mye av tomten, også ned mot elven. Det undrer vi oss over at de tillater. Tverrforbindelsene ned til elven er også en del av dette.

– Så dere forstår den folkelige motstanden som er mot planen? 

– Ja, vi synes i alle fall kommunen skal tenke igjennom hva som skal til for at folk skal bruke Trysil sentrum. Da mener jeg de må se til andre norske steder som Hemsedal, Lom, Vågå og ikke minst Lillehammer. Lillehammer sentrum er bevart og der var de lojale med å bevare det lokale uttrykket i sentrum. Dit kommer turister fra Sjusjøen, Hafjell og Kvitfjell for å oppleve det unike Lillehammer sentrum. Det handler om å være trygg på egen identitet og videreutvikle denne. Da skapes attraktivitet. 

Foreslår at sentrum beskyttes

Målet til Trysil er flere hotellsenger og leiligheter i Trysil sentrum. Volum på disse må opp for å gjøre dem lønnsomme og billige nok, forklarte ordføreren til Arkitektur i forrige uke.

For Gropen i Innlandet fylkeskommune er dette forståelig, men mener man kan tenke seg de største volumene utenfor hjertet av sentrum. 

– Jeg forstår behovet for fortetting og mener dette må skje med kvalitet. På sikt kan de valgene de gjør imidlertid få motsatt effekt av det de ønsker, fordi de bryter for mye med den identitet Trysil har fra før. Lokalisering bør tenkes nøye igjennom. Kan de for eksempel tenke på ny bruk av gammel bygningsmasse  eller nye bygninger som har et formspråk og en skala som er tilpasset stedet?