Ut mot riving av basseng i Bergen

3RW arkitekter ut mot riving av Bergens første svømmehall. Bergen kommune forsvarer at «ikon fra modernismen» nå rives. 

3RW arkitekter ut mot riving av Bergens første svømmehall. Bergen kommune forsvarer at «ikon fra modernismen» nå rives. 

Sentralbadet ble tegnet av Halfdan B. Grieg (1925-2001) og sto ferdig i 1960. Nå rives mesteparten av bygget for å bli nytt scenehus for BIT Teatergarasjen og Carte Blanche.

Foto: 3RW arkitekter
>

BERGEN: Det rives, hamres og graves på Nøstet i Bergen sentrum. Den tradisjonsrike svømmehallen Sentralbadet, omtalt som «et ikon for modernismen» i Bergen, skal bli scenehus for BIT Teatergarasjen og dansekompaniet Carte Blanche. Men må det rives?

Arbeidet med prosjektet har hele tiden dreid seg om å bevare mest mulig av det 63 år gamle bygget, men nå rives det.

Dette får de tre 3RW-arkitektene Haakon Rasmussen, Vilde Kjærsdalen og Sixten Rahlff til å reagere. De spør: «Hvorfor river man i det hele tatt et slikt klassisk bygg i dag?»

– Det gjør vondt å se et slikt monument bli hamret i stykker bit for bit. Det både ser og høres ut som et bygg som var sterkt nok til å stå i veldig mange år til, skriver de tre i et lengre debattinnlegg i Bergens Tidende.

>

Er alle steiner snudd? 

Det er Constructa Entreprenør, sammen med blant andre HLM Arkitektur, som i 2020 fikk oppdraget med å transformere Sentralbadet til scenehus. 3RW arkitekter var med i finalen. De var også med på å sende inn klage i etterkant på at det var uklare premisser om hvor mye som skulle vernes av den historiske bygningen. 

Tidligere i prosessen har Bergen kommune understreket at Sentralbadet er et viktig kulturminne. I reguleringsplanen heter det, i følge Bergens Tidende, at «gjenbruk av eksisterende bygg» et viktig grunnprinsipp.

Til samme avis sa daværende prosjektleder, Inge Mundal, at «innvendig blir det omfattende riving, men at yttervegger og hovedformen på eksisterende bygning i all hovedsak vil stå som i dag».

Arkitektene i 3RW viser samtidig til en sakkyndig rapport, som viste at en større bevaring av betongen var mulig. De viser også til Bergen kommunes nylig vedtatte klimastrategi, som sier at «i Bergen skal bygg og anlegg ha et lavest mulig klimafotavtrykk. Eksisterende bygg og anlegg skal tas vare på og oppgraderes bærekraftig».

Likevel rives altså nå Sentralbadet, og for arkitektene i 3RW er det på tide å sette foten ned. 

– Vi tror at mange med oss lurer på hva som skjer med Sentralbadet og føler det på kroppen når det nå rives. Vi lurer på om alle steiner er snudd for bevaring. Det tror vi ikke. Da er det vårt ansvar som arkitekter å reise en debatt om dette, sier Sixten Rahlff, kreativ leder og partner i 3RW, til Bergens Tidende i en egen nyhetssak om rivingen.

Nærmere 80-90 prosent av Sentralbadet rives. Planen om at «gjenbruk av eksisterende bygg» var et premiss for prosjektet, ser ut til å være forlatt. 

Foto: 3RW arkitekter

Ikke alltid perfekt bevaring

I debattinnlegget skriver også arkitektene at man i 2023 må tenke at bevaring og transformasjon ikke trenger å gi perfekte bygg: 

– Flere forslag viste at man kunne få plass til alle ønskede funksjoner og areal i det eksisterende bygget. Ikke perfekt, men godt nok for å kunne drive to moderne teatre. Og samtidig kunne bevare en viktig del av Bergen sin urbane arkitekturhistorie fra 60-tallet, skriver arkitektene.

De tre peker spesielt på kommunens ansvar: 

– Hva har byantikvar, byarkitekt og ikke minst politikerne som vedtok klimastrategien januar i år, ment om denne rivningen? Kanskje er avstanden på 700 meter fra rådhuset akkurat langt nok til at man ikke hører knusingen av et kulturminne, skriver Rasmussen, Kjærsdalen og Rahlff.

Kommunen forsvarer riving

Overfor Bergens Tidende forsvarer imidlertid kommunen rivingen. De mener de har utnyttet en opsjon i reguleringsplanen hvor taket på den gamle bassengdelen blir hevet. Samtidig mener de betongen var av så dårlig kvalitet at den ikke kunne gjenbrukes.

– Rivningen av betongkonstruksjonen vil gi et bedre resultat enn om vi hadde beholdt de opprinnelige konstruksjonene. Gjenbruk er viktig for oss, så lenge vi vet det gir et godt bygg, sier prosjektleder for utbyggingen, Chris Johannesson.

Visualisering av et inngangsparti med et yrende menneskeliv

Slik skal kanskje bygget se ut ved ferdigstillelse i følge illustrasjonene fra HLM Arkitektur. 

Foto: HLM Arkitektur
>
>
>