Aktuelt / Arkitektur
Da barna kom først
– Her skal vi treffe de gamle, innvidde arkitektene som gleder seg til nyåpning av Arkitekturmuseet, men også første- og andreklassingene, sier kurator for Nasjonalmuseets utstilling om babyboom-arkitekturen, hvor leken står i sentrum.
Fehn-paviljongen er innredet med en installasjon med stål og masse ulltepper. Her ønskes barna velkommen inn.
Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet– Nå fikk jeg umiddelbart lyst til å begynne å leke, sier Martin Dietrichson, voksen arkitekt og partner i KIMA arkitektur, når han kommer inn i Fehn-paviljongen noen dager før gjenåpningen av Nasjonalmuseet Arkitektur. Det han ser, er en del av utstillingen «BOOM!».
Hvilken påvirkning hadde babyboomen etter krigen på arkitekturen?
Det er tema for den første utstillingen i Nasjonalmuseet Arkitektur når museet på Bankplassen i Oslo gjenåpner, etter å ha vært stengt for oppussing i tre år.
– Med babyboomen settes barn i sentrum, både i arkitekturen og med inspirasjon fra strømningene i pedagogikken og barnepsykologien, forteller Gudrun A. Eidsvik, som er en av kuratorene for utstillingen.
Frilek var en av tendensene arkitektene på 60- og 70-tallet fant inspirasjon i, forteller hun.
– Barnet som forbilde, og barnets lek og kapasitet for lek, ble i ytterste konsekvens et retorisk våpen for arkitekter, som ga dem et stort kunstnerisk handlingsrom når man trakk det til det ekstreme.
Taktil utstilling
FNs konvensjon om barnets rettigheter i 1959 sikret barn rett til lek, fritid og hvile. Etterhvert kommer dette også inn i institusjonene. I 1970 var det bare 2,7 prosent som gikk i barnehage i Norge, mens det i dag er nesten full dekning, i hvert fall for barn på tre år og oppover.
I utstillingen er denne utviklingens utslag på arkitekturhistorien vist gjennom for eksempel prosjekter som Nic Waals barnepsykiatriske institutt, Voksentoppen senter for astma og allergi, Skådalen døveskole, og skolen i Láhpoluoppal på Finnmarksvidda.
Det er også mange eksempler fra museets rikholdige samling, med prosjekter fra Lund & Slaatto, Solveig Lønne Christensen, Romsåsgruppen, Cubus, Arne Korsmo, Per og Molle Cappelen, og andre kjente navn.
Eidsvik forklarer at det også har vært viktig å gjøre utstillingen tilgjengelig gjennom formidlingen: taktil og lett å utforske, både for barn og voksne.
– Vi ville sørge for at man kunne bruke flere sanser, tegne, flytte på ting, bruke moduler og forandre, sier hun, og forteller at det også er gjort et stort innsiktsarbeid med elever fra Ruseløkka skole og Haukåsen skole, en spesialskole for elever med multifunksjonshindringer.
I det gamle bankhvelvet vises det film.
Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet
Buchersalen er full av modeller, tegninger, kollasjer og fotos.
Foto: Annar Bjørgli/NasjonalmuseetFra betong til ull
– Her skal vi treffe både de gamle, innvidde arkitektene som gleder seg til nyåpning av museet, men også første- og andreklassingene. Det er vårt samfunnsoppdrag å lage utstillinger for alle.
Nissen Richards Architects fra London har laget utstillingsarkitekturen i Buchersalen, hvor det er modeller, tegninger, foto og kollasjer. I det gamle bankhvelvet blir det filmvisninger.
I Fehn-paviljong er det en helt egen installasjon, laget av nederlandske Studio Ossidiana. De har jobbet mye med installasjoner i offentlig rom, ofte i betong. Her er det imidlertid mest ull.
– Det var viktig at det skulle være bærekraftig og foranderlig, og noe publikum, særlig barna, lett kunne flytte inn i, sier Eidsvik, og snakker om «byen» av ulltepper man kan krabbe rundt og gjemme seg i.
Dette synet ga KIMA-arkitekt Martin Dietrichson lyst til å leke. Det håper kuratorene at flere vil få lyst til, når utstillingen åpner lørdag.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Installasjonen i Fehn-paviljongen er designet av britiske Nissen Richards Architects.
Foto: Torgeir Holljen ThonRett inn i samfunnsdebatten
– Hele utstillingens essens er at barn settes i sentrum, og at barnets agens, deres medvirkningsmulighet, blir satt pris på.
Hun håper også at utstillingen vil kunne bidra inn i mange av temaene som preger dagens samfunnsdebatt.
– Skjerm i skolen, det å la barn leke uten voksnes blikk på seg, hva vi gjør med de som dropper ut av skolen, som ikke har råd til å spille fotball eller gå på Kulturskolen, alt dette vi snakker om og leser kronikker om hver dag. Alle disse temaene finnes det inspirasjon til i utstillingen, hvor man kan se hva både norske og internasjonale arkitekter har jobbet med gjennom årene, avslutter Eidsvik.
«BOOM!» og Nasjonalmuseet Arkitektur åpner 7. mars, og står til 9. august.
