En vår i stedets ånd

Oslo arkitektforening dedikerer våren til Christian Norberg-Schulz. – Vi må bli mye flinkere til å markere foregangspersonene i norsk arkitektur, er beskjeden fra programkomiteen.

Professor Christian Norberg-Schulz – praktiker, kritiker, polemiker, redaktør, lærer, vitenskapsmann, teoretiker og kunstner –underviser på AHO.

Christian Norberg-Schulz praktiker, kritiker, polemiker, redaktør, lærer, vitenskapsmann, teoretiker og kunstner – underviser på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Foto: Erik Karlsen
>

Den 23. mai ville arkitekt, arkitekturteoretiker, redaktør og forsker, Christian Norberg-Schulz, fylt 100 år. Jubileet danner utgangspunkt for vårens program i Oslo arkitektforening (OAF). Programmet for lokalforeningens arkitekturvår ble offentliggjort på Arkitektenes hus torsdag kveld.

– Tittelen «Stedets ånd» viser naturligvis til Norberg-Schulz' begrep «Genius loci», og er et nikk til at vi ikke må glemme kulturarven vår. Markeringen av Sverre Fehn ble mest debatt og ikke så mye oppmerksomhet til hva han faktisk hadde tegnet, sier Håkon Carlsen Vetlesen, som leder programkomiteen sammen med sin Studio Et al.-kollega Mats Einevoll Heggernæs.

>

Arven fra Norberg-Schulz

– Norberg-Schulz er en person som er viktig i arkitekturdiuskusjonen i hele Europa, men vi har kanskje glemt litt at han eksisterte. Vi prøver på en rolig måte å markere hans 100-årsdag og håper at flere slenger seg på. Vi er interessert i å snakke om hva Norberg-Schulz prøvde å si om arkitekturen, sier Vetlesen.

– At det blir litt mindre debatt enn ved Fehn-jubileet?

– Debatten rundt Fehn var grundig og interessant, men sammenlignet med Finland, Sverige og Danmark som har Aalto, Lewerentz, Asplund, Jacobsen og Utzon, er de mye flinkere til å markere foregangspersonene i arkitekturen enn det vi er i Norge. Fehn-jubileet ble bare en debatt, men hvor var Nasjonalmuseet og diskusjonen om arkitekturen?

– Hva er det Norberg-Schulz kan tilføre dagens arkitekturdebatt?

– Dagens arkitekturdebatt er preget av -ismer, dogmer, arkitekturopprøret og bærekraftsdiskusjon. Samtidig skal alt bygges et sted. Vi har sett at unge arkitekter nå er mer opptatt av kontekst enn konsept. Hva er så den konteksten? Hva er stedet? Og hvordan reflekterer vi over dette stedet? Der kan Norberg-Schulz hjelpe oss med vokabular og refleksjoner. Derfor kretser temaet for semesteret primært rundt Norberg-Schulz’ sitat: «In fact it is meaningless to imagine any happening without reference to a locality».

Mats Einevoll Heggernæs (t.v.) og Håkon Carlsen Vetlesen (t.h.) i Studio Et al. leder programkomiteen i OAF.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Transformasjon fra Wien-skolen

Forelesninger med arkitekter fra kontinentet er en historisk og viktig del av OAFs program. Gjennom vårens forelesninger vil foreningen utfordre fem forskjellige kontorer og arkitekter, «alle med en tydelig stemme i samtiden, til å reflektere over sine prosjekter med utgangspunkt i stedet de har blitt til».

Det er den 89-årige østerrikeren Hermann Czech som starter ballet den 12. mars. Czech er en arkitekt kjent for å jobbe i arven etter Wien-skolens Adolf Loos og Josef Frank.

– Han er en bauta i europeisk arkitektur, som vi egentlig ikke trodde foreleste lenger, men som vi har vært så heldige å få til å komme til Oslo, sier Vetlesen.

Czech jobbet allerede tidlig i karrieren med transformasjon av eksisterende bygg og er opptatt av begrepet «umbau», som er vanskelig å oversette til norsk, men som betyr en form for modifisering, transformasjon eller ombygging.

– Czech har selv kommet med utsagnet «alles ist Umbau», altså at alle prosjekter på en aller annen måte må relatere seg til noe eksisterende. Han føles spesielt relevant i dag i det å jobbe kritisk i dialog med det som allerede er bygget – og en arkitektur som er både mangefasettert og rolig på samme tid, sier Heggernæs.

Roger Boltshauser kommer til OAF 25.mars. Den sveitsiske arkitekten er blant annet kjent for arbeidet med stampet jord i ny arkitektur.

Foto: Beat Bühler

Arkitekten som vendte hjem

I samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har OAF også invitert sveitseren Roger Boltshauser (25.mars). Arkitekten er blant annet kjent for arbeidet med stampet jord i ny arkitektur.

Den 16. april blir det forelesning med det sveitsisk-spanske kontoret Parabase.

– Parabase har fått spesielt mye oppmerksomhet blant Europas arkitekter for to superradikale boligprosjekter hvor de gjenbruker bygninger av en helt annen skala og karakter enn vi tidligere har sett. Arkitekturen i seg selv kunne vært bygget hvor som helst, men ved å bruke materialene de har tilgjengelig i nærheten blir arkitekturen både banebrytende, helt annerledes og uløselig knyttet til stedet, sier Heggernæs.

Den 7. mai kommer Nuno Melo Sousa fra Portugal. Fra å først reise ut i verden, hvor han blant annet underviste ved INDA – Chulalongkorn University, Bangkok, Thailand, flyttet han hjem til hjembyen Penafiel utenfor Porto.

– Vi kjenner han som en internasjonal og søkende type, men samtidig valgte han å flytte tilbake til hjembyen og har jobber nå primært i den rurale konteksten i Douro-dalen. Det blir interessant å høre om denne dissonansen mellom hans internasjonale nysgjerrighet og denne tilbakevendingen og hvordan det har preget arkitekturen.

Brendeland & Kristoffersens Hage-prosjekt i Lund i Sverige, fotografert i skumringen.

Hage i Lund av Brendeland & Kristoffersen er første byggetrinn i en planlagt byutvikling. Prosjektet blir samtalemne når Trondheimskontoret og spanske Flores & Prats Arquitectes gjester OAF i juni. Flores & Prats Arquitectes tegner neste trinn i Lund-utbyggingen. 

Foto: Geir Brendeland.

Spansk-norsk minifestival

Det er imidlertid ikke bare internasjonale gjester denne våren. OAF-sesongen avsluttes i juni med de kaller for en minifestival (17. – 19. juni). Den begynner med Brendeland & Kristoffersen som forteller om sitt prosjekt Hage i Lund, Sverige, som er et første byggetrinn av en planlagt byutvikling. Dagen etter kommer Ricardo Flores fra spanske Flores & Prats Arquitectes som holder på med å tegne et nytt boligprosjekt som andre byggetrinn samme sted. Dagen etter blir det sommerfest på Arkitektenes hus.

– Det er på tide at Oslo-verden får opp øynene for dette fantastiske Trondheim-kontoret, og med Flores & Prats håper vi på en spennende dialog med Brendeland & Kristoffersen. Her er det mange måter å diskutere sted på, men det mest spennende er kanskje å høre hva de tenker om det å skape et sted hvor det ikke har vært bygget noe før, sier Heggernæs.

Spansk-sveitsiske Parabase har fått spesielt mye oppmerksomhet blant Europas arkitekter for to superradikale boligprosjekter hvor de gjenbruker bygninger av en helt annen skala og karakter enn vi tidligere har sett.

Foto: Walter Mair

Hva skal vi med NAL?

Gjennomsnittlig vil det være over ett arrangement i uken denne vårene. I tillegg til forelesninger vil det holdes debatter, befaringer og samtaler.

Allerede 29. januar blir det panelsamtale om «Arkitektur i antropocen – natur vs. teknologi» i samarbeid med NSW Arkitektur.

– Samtalen vil trekke inn ideer fra både mørk økologi, teknologisk fremtidsoptimisme, og langterminisme, sier Karsten Lunde, leder i OAF.

Debattprogrammet innledes med en ny debatt om «Hva ønsker vi med NAL?» den 26. mars.

– Dette er en fortsettelse på innspillsprosessen vi hadde i høst, der vi diskuterte hva forbundet skal være, gjøre og stå for i årene fremover. Debatten er aktuell siden Representantskapet i NAL skal vedta ny strategi med visjon, hovedmål og langtidsbudsjett for de neste 5 årene, i juni 2026, sier Selma Gulden i debattkomitéen.

I tillegg blir det «Verdier i byen»-debatt (23. april), som denne gangen skal diskutere det globale Oslo, og debatt om arkitekturens påvirkning på livet under vann i «Vannskapsarkitektur – på agendaen?» (28. mai).

Befaringer vil være i det nye Regjeringskvartalet (Nordic), «Ungen» (Gartnerfuglen), Slemdalsvingen 57 (Erik Norberg-Schulz) og Villa Furulund (Lundhagem arkitekter).

OAF senior har også tett program med panelsamtaler, forelesninger og befaringer til Hartvig Nissen skole, hytter ved Drøbak, og til Norsk skogfinsk museum.

Fullstendig program for Oslo arkitektforening våren 2026 kan sees her

>
>
>