Aktuelt / Arkitektur
Arundhati Roy: Forfatter, aktivist, arkitekt
I sin nyeste bok skriver den indiske Arundhati Roy at det var arkitekt hun egentlig skulle bli. Nylig gjestet den populære forfatteren Oslo.
I sin nyeste bok skriver den indiske Arundhati Roy at det var arkitekt hun egentlig skulle bli. Nylig gjestet den populære forfatteren Oslo.
Arundhati Roy solgte på rekordtid 60 000 eksemplarer av boken The God of Small Things, i Norge alene. Denne uken gjestet hun Oslo på ny.
Foto: Marte Vike Arnesen/LitteraturhusetMandag kveld var den indiske forfatteren Arundhati Roy i Oslo for å lansere sin siste bok Mother Mary comes to me, eller Min havn og min storm som den er blitt hetende på norsk. Arkitektur fikk ikke noen intervjuavtale med den travle forfatteren, men overvar likevel samtalen mellom Roy og den iranske poeten Athena Farrokhzad i Universitetets aula.
På vei inn i den store salen med Munchs malerier, vrimler det av kvinner på min egen alder og en og annen mann. Alle gamle nok til å huske hvordan Roy ble verdenskjent da hun ga ut romanen The God of Small Things i 1997. Bare i Norge solgte boken 60 000 eksemplarer på et halvt år.
Det skulle gå 20 år før hun ga ut en ny roman, men i mellomtiden hadde Roy markert seg som sakprosaforfatter og aktivist. Mindre kjent er det at hun også er utdannet arkitekt ved School of Planning and Architecture i Delhi. Flere av leserne hennes har kanskje visst det, i likhet med meg, men aldri helt fått arkitekten Roy til å passe inn i bildet av forfatteren og aktivisten Roy.
Arkitektstudenten
Etter å ha kommet inn på scenen i aulaen til heftig applaus, leser Roy opp det første kapitelet av Min havn og min storm, hvor hun blant annet forteller om hvordan hun reiste hjemmefra som 16-åring, for å ta opptakseksamen ved arkitektskolen i den indiske hovedstaden. Roy fikk plass, etter å først ha blitt satt på venteliste, og fullførte utdannelsen som arkitekt fem år senere.
Boka er Roys første memoarbok, selv om hun under samtalen med Farrokhzad spøker med at Guden for små ting også er en slags selvbiografi. Sentralt i boken står forholdet til moren Mary Roy, men Roy vier også mange sider til å fortelle om den betydningen arkitektur og arkitektfaget har hatt for henne.
Fullsatt sal i Universitetets aula på Karl Johan i Oslo.
Foto: Marte Vike Arnesen/LitteraturhusetPenger og sex
Den første interessen for arkitektur, skriver Roy, kom da moren hennes på 1970-tallet skulle finne en arkitekt for utvidelsen av barneskolen hun drev i hjemstaten Kerala. Hun kom over arkitekten Laurence Wilfred Baker, en engelskmann bosatt i India, som var en pioner innenfor bærekraftig og organisk arkitektur.
Møtet med Baker, og ikke minst praktikanten hans Gerard da Cunha, som senere skulle bli Roys ektemann, var vendepunktet, skriver Roy, og legger på karakteristisk polemisk vis til at det var penger og sex som fikk henne til å søke seg til arkitektutdannelsen.
Min havn og min storm
Arundhati Roy
Forente Forlag, 2025
331 sider
Politisk bevissthet
Roy snakket også om hvordan hun hadde begynt å skrive Min havn og min storm etter at moren døde i 2022. Hun forteller at hun hadde sett på bildene fra Gaza mens hun skrev og at sorgen over moren hadde blandet seg med sorgen over lidelsen hun så der.
Ikke overraskende viser memoarboken at den politiske bevisstheten og blikket for andres lidelse var til stede hos Roy allerede som student. Avgangsprosjektet ved arkitektskolen, skriver hun, var til lærernes frustrasjon ikke et designforslag til en kino eller et kontorbygg, men en skriftlig undersøkelse av Delhis «non-citizens», de som bebor i «the cracks of the city», som Roy beskriver det.
På vei ut av aulaen passerer jeg bordet der flere av Roys bøker er stablet opp, i både norske og engelske utgaver. The God of small things, The ministry of utmost happiness, og den nydelige hardcover-utgaven av Mother Mary comes to me, hvor et smalt smussomslag med bilde av en ung sigarettrøykende Roy er brettet rundt dyprøde permer.
Og tenker at selv om jeg gjerne skulle sett hva Roy hadde utrettet som arkitekt, er jeg glad for at hun i stedet valgte å skrive bøker.
