Her er årets mest leste saker

Nummer 1: Naustene landet glemte

Vern av norske naust er en krevende øvelse også for arkitekter. – Skal du bygge om et naust til helt ny bruk, forsvinner nesten kulturminneverdien, sier forfatter av den nye boken «Naustlandet», Eva Røyrane.

Naustene langs norskekysten ligger der i klynger eller alene. Noen er tatt vare på, noen står til nedfalls, andre har bare grunnmuren igjen.

Forfatter Røyrane og fotograf Oddleiv Apneseth har reist fra Finnmark til Agder og dokumentert både forfall og ivaretakelse av de de omtaler som «kulturminner fra kystlivet før oljealderen skapte nye tider».

Denne saken er faktisk ikke bare årets mest leste, men den mest leste saken noensinne på Arkitektur.no.

Nummer 2: Slik blir nye NRK

Nordic Office of Architecture med Arup Architecture og Rodeo Arkitekter vant konkurransen om å tegne nye NRK på Ensjø i Oslo.

– Det har vært en spennende og krevende oppgave å vurdere forslagene fra så anerkjente og renommerte arkitekter. Etter en grundig vurdering var det en enstemmig jury som stilte seg bak løsningsforslaget Sirkulær, sa kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen, da avgjørelsen var klar i april.

Det var knyttet stor spenning, men også skepsis, til både anskaffelsesformen og tomten før vinnerforslaget ble annonsert. «Skal planene for NRK Normannsløkka realiseres, må det gjøres med eksepsjonelt god arkitektur», sa Christian Dahle, leder for rådet for byarkitektur, til Arkitektur i vinter, og stilte spørsmålstegn ved både tomt og tidsplan.

Planforslaget er under behandling, og innflytting er planlagt i løpet av 2029.

Nummer 3: Brenner: – Skurrer når stavkirke-kopi får hederspris

Hans Olav Brenner er aktuell denne senhøsten med den hyppig omtalte NRK-serien «Stygt?», hvor han viser frem mislykket arkitektur rundt om i Norge. Serien har allerede skapt debatt og oppmerksomhet og har i skrivende stund seertall på over 400 000 på første episode.

Den har også ført til fulle innbokser og kommentarfelt på sosiale medier for programlederen.

– Det er så mange meldinger som jeg ikke har rukket å svare på. Det er en verden av folk der ute som nå ser seg rundt og gjør seg opp en mening om arkitekturen som omgir dem, sier han.

Arkitektur tok en prat med Brenner om hva han selv mener om de steile frontene i arkitekturdebatten.

Nummer 4: Kjære arkitekturopprører

«Kjære arkitekturopprører,

Vi vil begge ha vakrere bygninger. Men mye av det som bygges i dag er uten kvalitet, omsorg og ambisjon. Her er vi enige. Du vil ha fasader i klassisk stil, jeg vil ha vakker samtidsarkitektur av høy kvalitet. Debatten koker, og vi er tilsynelatende uenige. 

Men stildebatten overskygger det virkelige problemet: at vi har et system som bygger for kortsiktig gevinst, ikke for generasjoner.

Den store utfordringen, er det Erling Okkenhaug kaller «spekulatur». En byggepraksis der kortsiktig gevinst vinner over kvalitet, estetikk og bærekraft.

Er det mulig å gå fra spekulatur til kvalitatur?» spør NAL-president Tina Larsen i sitt brev til opprørerne.

Nummer 5: Gammel skole langt ute i havet hedret som Nord-Norges beste arkitektur

Vinneren av nordnorsk arkitekturpris 2025 er Værøy skole og flerbrukshall, rehabilitert og tegnet av NSW arkitektur. Det ble kjent i Festsalen på Bankplassen i Tromsø en fredagskveld sent i november.

«En liten kommune langt ute i havet har latt bevaring av en vakker gammel skole stå i fokus og samlet undervisning, idrett og kultur i en ny lokal møteplass», skrev juryen, bestående av Marina Bauer, Kristine Røiri og Harald Seljesæter.

Prosjektet består av omfattende ombygg og rehabilitering, samt tilbygg og nybygg, som har ført Gamleskolen på Værøy inn i en ny tid, fortsatte juryen i sin begrunnelse.

Nummer 6: Kaos i Oslo: Plan- og bygningsetaten saboterer byens fremtid

«Oslos byutvikling går sånn passe. Køen av saker er ikke under kontroll, og Plan- og bygningsetaten (PBE) leverer ikke i møte med befolkningen og profesjonelle prosjektorganisasjoner som ønsker å bygge by. PBE fremstår som et fotballag uten taktikk med seksåringer som sporadisk løper etter ballen.

Alle andre bykommuner jeg har jobbet med ønsker samskaping. Det er en negativitet som er direkte samfunnsfiendtlig i Oslo», skrev Geir Rognlien Elgvin i august i år og skapte rabalder i spaltene.

Nummer 7: Unge og nyetablerte vinnere i Preikestolen-konkurransen

Studio 10000 skal tegne nytt besøkssenter ved Preikestolen. Det ble klart da vinneren av arkitektkonkurransen ble offentliggjort i juni i år.

Konkurranseseieren må kunne kalles et gjennombrudd for det unge kontoret, som ble startet opp av fem gutter rett ut fra studiet i 2022, og som nå består av arkitektene Henrik Skovli og Simon Telle Brendmoe.

– Det er helt fantastisk. Det er guttedrømmen som går i oppfyllelse. Eller bare drømmen, kjønnsløst, sa Simon Telle Brendmoe med et smil da seieren var i boks.

– Dette er et drømmeprosjekt. Å få lov å jobbe videre med det er helt vanvittig, sa Henrik Skovli til Arkitektur.

Nummer 8: Stygt? er et intelligent reiseprogram om arkitektur

Bygger vi urovekkende stygt i verdens vakreste land? Hans Olav Brenner reiser rundt denne høsten, som nevnt over, for å finne ut hvordan det står til med norsk arkitektur.

«Det hele starter dystopisk med sorte fasader blant høye hus og et drønn kan høres i det fjerne. Hvem har skylda? Tittelen og introen i første episode gjør meg umiddelbart bekymret for hvilken vinkling dette programmet har. Heldigvis er Stygt? et intelligent reiseprogram om arkitektur der det som sies mellom linjene er like viktige som det portretterte bygg», skriver Bjarne Asp i sin anmeldelse av tv-serien.

Nummer 9: – Det er noe rart med å bygge i tegl i dag

Vi bygger ikke lenger på teglens premisser. Hvordan bør fremtidens teglbyggeri se ut? Et nytt prosjekt fra Lie Øyen arkitekter viser noen av mulighetene.

Det var ønsket om en vedlikeholdsfri fasade som var avgjørende for valget av tegl fortalte arkitekt Eva Berre Ellefsen, som har tegnet huset sammen med Kristoffer Øyen, til Arkitektur.

Den bratte tomta i Tryms vei på Grefsen i Oslo gjør det upraktisk å skulle komme seg opp på en stige for å beise eller olje hvert femte eller tiende år. 

– Tegl er jo robust og eldes veldig vakkert, og med tegl kunne vi også bruke samme materiale hele veien ned i møte med bakken, så huset fikk én kropp, sier Ellefsen.

Nummer 10: Bodø/Glimt fortjener en hjemmebane som viser hva bodøværingene er laget av

«Diamanten – og formen Nordic Office of Architecture har valgt på den nye stadionen i Bodø – er først og fremst et symbol på rikdom og luksus» skrev psykolog Margrethe Mehus i april i år, og delte følgende hverdagsbilde fra Bodø:

«Det er meldt liten storm med vindkast på 34 m/s utover dagen. Da vi gikk til skole/jobb kunne vi høre braket av hagleskuren som kom over hustakene 100 meter unna, før den traff oss midt i fleisen. Vi måtte leie med oss sparkesyklene i motvinden og min yngste sa: «Mamma, det blåser litt sterkt», han så opp på himmelen og erklærte: «Jeg er supersterk! Supersterk!!!». Det er mental styrke, det er motstandskraft, og det gjør oss stolte.

Men det er veldig langt unna diamanter og interiør i varme toner med en inviterende atmosfære. 

Glimt fortjener en rustning, et hjem, en hjemmebane som viser hva Glimt og bodøværingene er laget av. En mørk potet med myk kjerne, på den letteste tomta i byen, pyntet med en diamant – det holder ikke mål etter min mening. Den kunne stått hvor som helst i verden».