Ikonisk fiskesprett binder Drammen sammen på ny

Stolt

SAAHA fikk som del av et team oppdraget gjennom et parallelloppdrag, og Solbjør er i dag stolt over at resultatet er veldig likt som på skissene fra parallelloppdraget. 

– Med såpass tung infrastruktur som i dette tilfellet, så er det grunn til å være stolt av det.

Designteamet består av Degree of Freedom, SAAHA, Knight Architects, Asplan Viak og Light Bureau. Sammen har dette teamet utviklet den arkitektoniske og strukturelle utformingen av den nye Bybrua – og har formet Bybruas form, rytme og brukeropplevelse.

Prosjekteringen har skjedd i tett samarbeid med Norconsult, som er ansvarlig for geoteknikk, fundamentering, vei, hydrologi og tekniske fag, og Scan Survey, som er ansvarlig for oppmåling.

Tett samarbeid

Den gamle bybrua var et barn av sin tid, men var ødelagt av trafikken som hadde gått gjennom byen i så mange år. Den skapte også uheldige og utrivelige byrom på begge sider.

19,5 meter bred, midt i en by der det er mudder og leire med mellom 40 og 70 meter til fjell. Ikke bare bare, men et tett og kreativt samarbeid har vært helt avgjørende, forteller Solbjør.

– Det var i den tette dialogen mellom oss i SAAHA, våre arkitektkolleger i Knight Architects og ingeniørene i Degree of Freedom at vi kunne oversette en arkitektonisk visjon om letthet til en realiserbar, men likevel slank og elegant konstruksjon, forklarer han.

– Det er en bru som er ikonisk i oppslaget, men samtidig, når du er på den, så fremstår den menneskelig i sin skala. Det skulle være et godt sted for byliv, og det syns jeg vi har lykkes med.

Kaldt om vinteren?

– Rekkverkene vil bli til kanaler for iskald sno, skriver en pensjonert sivilingeniør i Drammens Tidende, og påpeker at den gamle brua hadde en snogard av trelemmer som beskyttelse om vinteren. Har dere tenkt på dette i prosjekteringen av den nye brua?

– Det er klart, han har helt rett, det trekker i Drammenselva om vinteren. Det var et av temaene i utformingen av brua. Men det er mange grunner til at man ikke bør tekke inn en bybru av denne typen. Vi tror at opphold på vinterstid mest bør skje ved de landingene vi har laget. Det skal veldig kraftige tiltak til at toppen av bybrua blir et hyggelig oppholdssted midt på vinteren. Du må så høyt med vindskjermer for at det skal ha noen god effekt, at det ble valgt bort, sier Solbjør.

At den kommer høyt ut over jernbanen på Strømsø-siden og lander lavt på Bragernes, har gjort brua asymmetrisk.

– Men det er også det som gir den karakteren den har fått. Allerede i parallelloppdraget så vi får oss et fiskesprett, en stein som spretter to ganger i elva, som såvidt toucher vannflaten. Det er virkelig stor ingeniørkunst at de har klart å virkeliggjøre den visjonen.

Aktivitet ved breddene

Forbindelsen mellom torgene som byrom er viktig, men det viktigste byrommet i Drammen er elva i seg selv, mener Solbjør.

– Det har vært viktig å åpne opp mot elva, slippe luft gjennom, legge til rette for aktivitet ved elvebreddene og komme så lavt som mulig, sier han, og påpeker at trappene ned mot vannet ved Honnørbrygga er bevisst designet for å kunne flomme over ved høy vannstand. Dette skaper en nær kontakt med elva, og lar den bli en levende del av bygulvet.

Formingen av disse nye byrommene, med amfiene og den sømløse overgangen mellom bru og torg, har skjedd i et godt samarbeid med landskapsarkitektene i Asplan Viak.

En rød tråd for hele bybru-prosjektet er at byrom har blitt åpnet opp. Blant annet under brua på Strømsø torg.

– Dette området har vi gjort mer innbydende og sammenhengende. Her har vi tenkt mye på trygghetsskapende design, blant annet med god belysning og åpne siktlinjer. Hele lysdesignet, som er avgjørende for bruas identitet og trygghetsfølelse på kveldstid, er utviklet i et godt samarbeid med Light Bureau, forteller Solbjør.

Tilskudd til brufamilien

Det er viktig å se denne brua som den foreløpig siste i en rekke av generasjoner av Bybruer som har stått på akkurat dette stedet.

– Hver ny bybru har representert det ypperste av sin tids teknologi og ambisjoner, og forteller en historie om ingeniørkunst i utvikling. For hver generasjon har man strukket seg lenger og klart å krysse elva med færre og færre nedslag i vannet.

Samtidig ser de den nye, moderne buebrua som en del en større bru-sammenheng i Drammen. Der Arne Eggens Ypsilon er det smale og slanke familiemedlemmet, er Bybrua en mer robust og kompleks konstruksjon som bærer byens liv.

– De er begge lyse bruer over en mørk elv. Vi har jobbet for at bybrua, til tross for sin masse, skal ha en elegant letthet over seg. Sammen blir de til Drammens brufamilie, avslutter Solbjør.