Røff havnearkitektur for Honningsvåg

– Ligger ikke og flyter ute i havet  

Transborder fikk prosjektet på sitt bord i 2022. Visningssenteret er en del av en offentlig konsesjonsrunde – et tiltak fra regjeringen for å gi lokale ringvirkninger av havbruksnæringen. Mest kjent er kanskje omstridte Salmon Eye utenfor Rosendal i Hardanger fra 2022, der formidlingssenteret ble kalt «eit smaklaust reklamestunt» av miljøaktivister.

I Honningsvåg har man tenkt annerledes enn i Rosendal, forklarer Rø.  

– Ambisjonen for oss og byggherre har vært å lage et prosjekt som er primært handler om stedsutvikling. Hvordan et museumsbygg kan bidra til nytt liv i havneområdet og utvikle lokalt næringsliv. Det lokale har vært inngangen til å utforske bærekraftige løsninger 70 grader nord. Prosjektet er altså et bygg som vokser ut fra byen som sted og deres behov, sier Rø. 

Røff havnearkitektur 

Prosjektet er nemlig intet mindre enn «en kjærlighetserklæring til Honningsvåg». Det ligger på havnen og er dermed en del av en vitalisering av kaikanten.

Også arkitektonisk har de prøvd å legge seg tett på eksisterende bygningsmiljø.  

– Prosjektet ligger i en hensynssone med tanke på kulturmiljø. Gjenreisningsarkitekturen sammen med den enkle og gjerne litt røffe havnearkitekturen ble et viktig utgangspunkt. Bygget er et enkelt saltaksvolum med knappe, men likevel fine detaljer, forteller Rø.

Entreprenør har vært BMBA, og arkitekten roser innsatsen til Alta-entreprenøren.  

– Det har vært et godt og tillitsfullt samarbeid mellom alle aktørene i byggeprosessen. 

Upop stein ble populær  

Gjenreisningsarkitekturen fra etterkrigstiden er preget av knappe ressurser, men at man likevel la litt ekstra i detaljering i for eksempel inngangspartier og i sokkeldeltaljer. Det ble ofte svært kontrastfull materialbruk i ett og samme bygg. Transborder har sett til dette og valgt Finnmark-steinen masikvartsitt som brystning i første etasje.  

– Det er seks centimeter tykke steintavler som går rundt hele fasaden. Steintypen har tegninger i seg som gir direkte assosiasjoner til havet, som gir en bildeserie av havoverflaten.  

– Masikvartsitt har kanskje ikke alltid vært så populært. Men dere valgte likevel denne grønne steinen?  

– Vi oppdaget steinen ved en tilfeldighet, på gulvet i et av nabobyggene på kaien. Den er lokal og steinbruddet har slitt med salget fordi mange synes tegningene i steinen er for urolige. For oss var masikvartsittens uttrykk imidlertid perfekt. Steinbruddet i Kautokeino har i kjølvannet av Ocean Stories fått økt interesse, og slik har allerede de første ringvirkningene av prosjektet gjort seg gjeldende. 

Tror steinen er fra Kina

Byggherre Grieg Seafood er svært fornøyd med bygget som nå er overlevert. 

– Vi har fått et smykke av et bygg på byens beste tomt. Honningsvåg har fått noe helt nytt samtidig som vi har tatt vare på elementer fra gjenreisningsbebyggelsen som byen er preget av, sier Roger Pedersen, samfunnskontakt i oppdrettselskapet, på telefon fra Alta. 

– Hvorfor var det så viktig å legge seg opp mot gjenreisningsarkitekturen? 

– Saltaket og fronten mot sjøen er elementer fra de tradisjonelle bryggehusene. Med koøyene får vi inn det maritime og det vi kjenner igjen fra båten som ligger til kais tett på bygget. I tillegg var det viktig å tenke bærekraft med massivtre og gjenbruk av aluminium. Uttrykket med den lokale steinen har blitt en kjempefin historie å fortelle. Utenlandske gjester er veldig opptatt av steinplatene og lurer på om den kommer fra Kina, men så kommer den fra Kautokeino.  

– Ikke grønnvasking  

Resten av bygget er sinusplater i resirkulert aluminium (75 prosent resirkuleringsgrad), mens konstruksjonen er i CLT, montert på kaia i tidvis ekstremvær. De runde koøyevinduene er et vink til den marine konteksten. I interiøret er CLT-veggene eksponert.  

De to øverste etasjene er visningsrom for utstillinger, mens første etasje er tenkt som møteplass for lokalbefolkning og turister. Utstillingene handler om fiskeriets historie for Honningsvåg, oppdrettsnæringens miljøproblemer og fremtidens løsninger.  

– Det er en næring som har hatt problemer med å drifte bærekraftig på grunn av lus, sykdom og biologisk avfall. Vi opplever byggherre Grieg Seafood som helt åpen og ærlig når de prøver å formidle disse problemstillingene, sier Rø fra Transborder.

– Har dere vært redde for å delta i grønnvasking av en omstridt oppdrettsnæring?  

– Vi oppfatter at dette er et prosjekt som tar tak i de utfordringen og mulighetene som ligger en stor næring i Norge. Utstillingen som er laget av Six Sides åpner opp flere debatter og bringer dem til torgs, eller til kais for å si det slik. Et viktig mål for senteret er å engasjere lokal ungdom og lage en møteplass for alle som brenner for Honningsvåg-samfunnet. Forhåpentligvis kan dette bidra til å ta næringen videre i en mer bærekraftig og lokal retning. 

– Ærlige fra dag én

Vi spør også Grieg Seafood om prosjektet lett kan oppfattes som en grønnvasking av en bransje som ofte kritiseres for sin miljøbelastning. 

– Det finnes 30 slike visningssentre i Norge allerede. Dette er en byttehandel hvor vi får ekstra volum for å produsere laks og tjene penger. På den andre siden må vi være særlig godt egnet til å drive formidling, sier Pedersen i Grieg Seafood. 

Ifølge Pedersen har de i Honningsvåg tenkt annerledes enn de andre sentrene. Spesielt ved å trekke inn historien til de andre kystnæringene. 

– Vi ser ikke bare oss selv i navlen og bruker en hel etasje på å fortelle om at det er havet som gjør at det bor folk i Honningsvåg. Vi snakker forurensing og klima og at vi er både en del av problemet og løsningen. Vårt mål fra dag én har vært at vi skal være åpen og ærlige på de tingene havbruksnæringen blir utfordret på. Det føler jeg vi også har levert på når det kommer til bygget og hva som skjer på innsiden, avslutter Pedersen.