Trondheim debuterer med åpne dører

Trondheim og Lillestrøm er nye byer for arkitekturfestivalen Open House. – Open House trenger ikke bare være villaer som slår deg i bakken, sier Lucas Scheffer hos Byarkitekten i Trondheim.

Arkitekturfabrikkens prosjekt fra 2022 med å fullføre kvartalet rundt det tidligere Tukthuset i Trondheim, er et av prosjektene som vises frem under Trondheims første Open House-festival. 

Foto: Lucas Scheffer
>

Herman Krags «Blåveisberget» og et tukthus fra 1732 er blant høydepunktene når Trondheim debuterer som Open House-by den 12. – 13. september.

– Vi har sett hvor bra de har fått det til i Bergen og Oslo, og tenker det her må vi få til i Trondheim også. Det går rykter om at dette har vært etterspurt i 10 – 20 år og at det nå på mange måter ble en kollektiv idé, som endelig ble virkelighet, sier Lucas Scheffer, arkitekt og statsviter hos Byarkitekten i Trondheim.

>

Trengs i Trondheim 

Det er Byarkitekten som har påtatt seg rollen som fødselshjelper for Open House Trondheim. Hjelpen handler om koordinering og arbeidstimer. 

Open House Trondheim er samtidig etablert som en uavhengig forening med et styre på ni personer og frivillige. Pengestøtten kommer fra tilskudd fra Trondheim kommune, stiftelser og sponsorer. 

Arkitekturfestivalen, som fra før finnes i Oslo (fra 2014) og Bergen (2021), eksisterer også i over 60 andre byer internasjonalt. Hovedtanken er å åpne bygg som ellers er lukket for alle byens innbyggere.

At Trondheim nå åpner husene er ekstra viktig, mener Scheffer, som kobler det til byens nyeste KPA (kommuneplanens arealdel).

– Den nye KPA-en har gitt stor pågang av nye prosjekter og områder som skal reguleres og fortettes. Mange av prosjektene har ikke den arkitektoniske kvaliteten vi ser for oss. Her kan Open House bli et sted hvor flere, både vanlige folk og gjerne også utbyggere, får øynene opp for hva god arkitektur kan være, sier Scheffer. 

Hjemmet til Trondheim-arkitekten Herman Krag (1920-1982) – Blåveisberget. 

Foto: Lucas Scheffer

Boligen ligger gjemt inni vegetasjonen. 

Foto: Lucas Scheffer

Atriumshus på Skjetten

I Oslo er det også klart for Open House (11. – 13. september). Hovedstaden reklamerer med at du kan oppleve «alt fra historiske bygninger til nybygg og transformasjonsprosjekter».

– Er du glad i 1960- og 1970-tallet, har du spesielt mye å se frem til, sier styreleder Reidun Granberg, i en pressemelding.

Hun trekker frem Johan Refsums hus i Morgedalsvegen i Oslo, som en av årets favoritter. Tekstilkunstner Frida Hansens hjem på Bestum fra 1904, visstnok en publikumsfavoritt i fjor, er også tilbake i år.

Skjettenbyen, bygget mellom 1970 og 1973, regnes som et banebrytende norsk boligprosjekt i Lillestrøm kommune.

Foto: Thea Hermansen

Oslo inkluderer Lillestrøm

I samarbeid med Byarkitekten i Lillestrøm åpner også Lillestrøm byens arkitektur lørdag den 12. september. Ved Nitteelva er det i alt 18 private hjem og offentlige bygninger som tar imot besøkende, som en del av Open House Oslo.

I Lillestrøm blir det også byvandringer hvor høyhus vil være tilgjengelig for publikum.

– Vi gleder oss til å vise frem Lillestrøm! Byen har gjennomgått en spesielt stor utvikling og fått et urbant preg på få år, sier byarkitekt Halvor Kloster, i en pressemelding.

Kjell Lund og Lund & Slaatto er blant arkitektene representert, med St. Magnus katolske kirke fra 1988 som fikk Houens fonds diplom i 1991. Solvangen atriumshus på Skjetten, tegnet av Mari og Gullik Kollandsrud og vinner av Lillestrøm kommunes arkitektur- og byggeskikkpris i 2025, er også på listen.

– Vi i Open House Oslo er alltid nysgjerrige på arkitekturskatter, og ser frem til en spennende lørdag i Lillestrøm, sier Granberg.

Open House Bergen ønsker å vise frem hverdagsboligen. Her hjemmet til arkitektene Mette og Morten Molden. 

Foto: Alex Coppo

Vil vise frem hverdagsboligen

I Bergen markeres femårsjubileet for Open House (19. – 20. september). Årets utgave er dedikert temaet bolig, avgrenset til områdene Bønes, Fyllingsdalen og Damsgård. 

– Vi ønsker å se på private hjem tegnet for ulike livsfaser. Vi har prøvd å få til mest mulig variasjon i byggeår og boligtype – nye og eldre boliger og rekkehus, atriumhus, leiligheter, gårdshus. Spesielt ønsker vi å vise frem hverdagsboligen utenfor Bergen sentrum, sier Kristoffer Brosvik Thorsen, programansvarlig i Open House Bergen og til daglig arkitekt i Bergen kommune.

Flere eldre trehus på Damsgård er med på årets Open House Bergen-program. Her Gabriel Tischendorfs vei 26. 

Foto: Studio Gürsoy

Tilpasning til landskap på 1970-tallet 

Brosvik peker på flere spennende prosjekter i årets festivalportefølje.

– På Damsgård fant vi noen spennende eldre trehus og transformasjonsprosjektet Høyegaarden (En til En arkitekter) som ble nominert til Statens arkitekturpris.

På Kråkenes har de med et hus som er under oppføring. I Fyllingsdalen har de med rekkehus og et atriumhus i større feltutbygginger. På Bønesheien viser de frem fire rekkehus, som alle er bosatt av arkitekter, og viser hvordan de har løst interiøret på forskjellig vis. 

– Det er også interessant å se hvordan de store utbyggingene på 1970- og 1980-tallet tok bedre hensyn til terreng og landskap. Der har vi kanskje noe å lære hvis man ser på dagens utbygginger og terrenginngrep, sier Brosvik.

I Oslo trekkes dette huset frem som en favoritt. Dette er Johan Refsums hus i Morgedalsvegen 6B. 

Foto: Ingunn Cecilie Jensen

Jubileumssamtale om bolig

Et annet høydepunktene er boligen til arkitektene Mette og Morten Molden, og Krohnegården 171, tegnet av Anna og Jostein Molden.

– Molden-familien har satt sitt preg på mange gode boliger i Bergen, og vi er takknemlig for at huseierne ønsker å åpne dørene for allmennheten, slår arrangøren fast.  

I tillegg arrangeres en gatevandring på Kråkenes med fokus på arkitektur fra Frederik Konow Lund (1889-1970) og den såkalte Bergensskolen. Vi har to av hans bygg med i programmet.

Etter første festivaldag arrangerer Open House Bergen også en egen jubileumssamtale om temaet bolig.

– Her tenker jeg det blir en anledning til å snakke om hvilke kvaliteter fra årets prosjekter som har skapt inntrykk og hva vi kan ta med oss når vi tegner fremtidens boliger, sier Thorsen. 

– Hva kan de ulike boligene vise besøkende til festivalen? 

– Boligene viser en variasjon av boformer og hverdagsliv, som vi håper vil gi inspirasjon til fremtidens boliger og utbyggingsområder. 

Tukthuset «kombinerer moderne boliger med historisk bystruktur og arkitektur, der nye bygg viderefører områdets skala, materialbruk og uttrykk uten å kopiere det gamle» heter det i beskrivelsen av prosjektet.

Foto: Lucas Scheffer

Spektakulært og vanlig 

Tilbake i Trondheim har de landet på 18 prosjekter, i Midtbyen og Byåsen. De vil også gjerne ha flere frivillige.

Av personlige høydepunkter trekker Scheffer frem Blåveisberget, hjemmet til Trondheim-arkitekten Herman Krag (1920–1982). 

– Dette er en utrolig flott og spektakulær villa! Det er noen med arkitektenes egne hjem og hus, for det virker som om han har testet ut og utviklet egne formgrep når Krag har tegnet til seg selv. 

I tillegg åpner flere leiligheter i boligprosjektet Tukthuset (Arkitekturfabrikken & Eggen Arkitekter) dørene. Tukthuset er en gjenreising av fire historiske bygningsvolumer mellom flere bevarte bygninger fra 1700-tallet. God arkitektur kan også være noe helt enkelt, slår Scheffer fast. 

– Open House trenger ikke bare være villaer som slår deg i bakken, men det kan også være et trondhjemsk borettslag som viser hvor bra boliger kan bli, avslutter Scheffer.

Stavanger arrangerte i fjor Åpne hus i forbindelse med byjubileet, men i år blir det dessverre ikke arkitekturfestival for siddisene. Men det jobbes med en ny utgave i 2027, bekrefter byarkitekt Henrik Lundberg til Arkitektur.

>
>
>