Kollektiv innsats for bofellesskap

– Utbyggere gjør det ikke av seg selv

Konferansens program viser samtidig at det skjer mye rundt kollektive boformer for tiden. Helen & Hard og samarbeidspartnere lanserte tidligere i år sin «Verktøykasse for sosiale boformer» som presenteres under konferansen.

Her vises det til at 40 prosent av Norges befolkning er «aleneboende» – og at tallet øker. Samtidig er 1 av 7 mennesker ensomme, heter det.

– Ensomhet er farlig for helsen, og hvis måten man bor på gjør at man kan dele aktiviteter med andre motvirker det ensomhet og øker livskvalitet. Når vi vet dette, er det egentlig rart at vi ikke bygger mer sosiale boformer enn det vi gjør, sier Lundberg. 

Også Futurebuilt jobber med bokollektiv, og starter nå opp en satsing på å få frem forbildeprosjekter innen sosiale boformer. Denne blir også presentert i Stavanger, av Futurebuilt-arkitekt Käthe Hermstad.

Språk er også viktig 

For å oppklare hva man snakker om når man snakker om denne tematikken, skiller Lundberg mellom bokollektiv (der man deler alt) og det han omtaler som «sosiale boformer og boliger med fellesskap» (der man deler noe).

– Jeg tror at mye motstand mot boliger med fellesskap er at man assosierer med kollektiv, som få i vår kulturkrets er klar for, sier han.

– Stavanger har både Vindmøllebakken og Vålandstun. Men hvorfor bygges det ikke flere av det du kaller «boliger med fellesskap»? 

– Begge var helt spesielle prosjekter. Her var det enten arkitektene som eide tomten og ville få til et slikt prosjekt, eller kommunen som solgte tomten og stilte krav til fremtidig eier. Man må skape slike anledninger – for utbyggerne gjør ikke dette av seg selv.

Mer enn et fellesverksted

Til Stavanger kommer også den engelske utvikleren Jonny Anstead (TOWN), kjent for Marmalade Lane Co-housing i Cambridge. Fra Trondheim kommer Rigmor Frost, som i Frost Eiendom satser på utleieboliger med fellesskapsløsninger. 

– Den største bøygen handler om utviklere som vil minimere risiko og bare gjenta det de har gjort før. Derfor inviterer vi eksempler på noen av de få utviklere som gjør noe annet og våger å være innovative. 

– Men kan det handle om at folk ikke vil ha dette? Hadde det vært en stor interesse i folket for boliger med mer fellesskap, hadde det vel vokst frem av seg selv? 

– I Stavanger bygger man litt fellesskap nå. Dette fordi kundene spør om fellesverksted og gjestehybel. Men dette er alt for lite og man ligger det i et hjørne av bygget hvor man likevel ikke kunne hatt en leilighet. Det vi ønsker er at det skal tas større skritt. Derfor har vi også invitert Husbanken for å høre hvordan de girer om sitt apparat for støtteordninger.

Handler om sosial kompetanse

Byarkitekt Lundberg har et hovedmål med konferansen – øke kunnskapen og inspirere. 

– For arkitekter ligger denne tematikken litt utenfor den formgivende kunnskapen vi har i bunn. Det er sosialkunnskap hvor fellesskapet ikke er et produkt, men mer en prosess. Dette er også en sosial kompetanse som utviklere må ha.

– Hvordan kan vi da få bygd flere bokollektiv? Er det noen andre svar enn å peke på utviklerne? 

– Det er nå sånn at det er private utviklere som bygger boliger i dette landet. Så de må ville dette. Samtidig må de offentlige rette virkemidlene sine mot dette, og vi i kommunene må lage planer som regulerer for bokollektiv. Kanskje er sammenslåingen av Direktorat for byggkvalitet og Husbanken en bra ting for å få en sammenheng mellom økonomiske og tekniske virkemidler i denne saken, spør Lundberg. 

Konferansen «Hvordan bygge flere felleskap?» finner sted på Innoasis, Stavanger, torsdag 3. september 2026 (klokken 09-12). For mer informasjon se her.