Astrup møtte forum

Nikolai Astrup (H) fikk foreløpig oppdatering fra kommunalministerens nye arkitekturforum. – Tiden er moden for at arkitektur løftes opp på agendaen, sa forumets leder Alexandria Algard.

Nikolai Astrup (H) fikk foreløpig oppdatering fra kommunalministerens nye arkitekturforum. – Tiden er moden for at arkitektur løftes opp på agendaen, sa forumets leder Alexandria Algard.

Foto av Alexandria Algard og Nikolai Astrup under et innspillsforum. Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister, møtte tirsdag 24. august innspillsforumet for arkitektur, bokvalitet og nabolag. Her i samtale med forumets leder Alexandria Algard. Møtet fant sted i ombruksbygget Kristian August gate 13 i Oslo sentrum.

Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister, møtte tirsdag 24. august innspillsforumet for arkitektur, bokvalitet og nabolag. Her i samtale med forumets leder Alexandria Algard.

Foto: Andrea Rygg Nøttveit/Grønn Byggallianse
>

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) ble tirsdag orientert om det foreløpige arbeidet til sitt nye arkitekturforum. De ni forumsmedlemmene (se faktaboks) var samlet i ombruksbygget Kristian August gate 13 i Oslo sentrum, hvor forumets leder Alexandria Algard oppsummerte det foreløpige arbeidet.

– Den viktigste beskjeden til Astrup fra oss er at det trengs en tydelig satsing på arkitektur og at arkitektur må sees som et verktøy for å nå andre samfunnsmål. Arkitekturen lages ikke for arkitekturens skyld, men er en byggestein i samfunnet, sier Algard til Arkitektnytt etter møtet.

Midt i en storm

De endelige rådene fra forumet skal komme i slutten av 2021. Bakgrunnen for forumet er det store engasjementet rundt Arkitekturopprøret tidligere i år.

– Det føles nesten som at vi er midt i en storm og at tiden er moden for at arkitektur, og hvordan vi former omgivelsene våre, løftes opp på agendaen. Vi innspillsforumet er helt enig i at det trengs et løft. At gode nabolag og bymiljø av god kvalitet er viktig for folkehelse, tilhørighet, næringsutvikling og klima, sa Algard til Astrup under møtet.

– Effekten av smart arkitektur er uvurderlig for enkeltmenneske, men det er også verdt veldig mye for samfunnet. Nye Færder videregående skole viser seg å være samfunnsøkonomisk lønnsom ved forhøyet gjennomføringsgrad hos elevene og halvert sykefravær hos lærerne. Slike synergier bør det legges til rette for i større grad, fortsatte Algard.

– Spennende innspill

Helt konkret delte forumet inn diskusjonene i tre tematiske områder: Organisering på statlig nivå, kompetanse i kommunene og økt mulighet for innovasjon og inspirasjon.

Den første delen handlet om det rent organisatoriske. Forumet påpeker utfordringene med at ansvaret for arkitekturen og virkemiddelapparatet er fordelt på flere ulike departementsområder, nærings-, kultur- og kommunaldepartementet. De stiller spørsmål om dette kan koordineres bedre på andre måter, og viste til andre land som har styrket satsing på arkitektur og bygde omgivelsergjennom nasjonal arkitekturstrategi. De viste også til opprettelsen av svensk rikssarkitekt etter samme lest som riksantikvaren.

– Dette er ikke tidspunktet for å si «ja» eller «nei» til enkeltforslag, men jeg synes det er veldig bra at det tenkes nytt og at det kommer friske forslag opp. Men det også viktig at forumet får diskutere seg ferdig og lande på hva som er mest fornuftig at skjer fra statens side, og hva kommunene må gjøre og hva som hviler på aktørene i næringen, sier Astrup til Arkitektnytt.

– Er dette med riksarkitekt noe du har tenkt på også?

– Det er i hvert fall et spennende innspill. Det kan godt være det er en god idé, men her er det også hver enkelt kommune som har en utrolig viktig rolle å forvalte ansvaret for våre fysiske omgivelser.

>

Økt kommunal kompetanse

Det andre området hvor arkitekturforumet kom med med sine tanker, var nettopp på dette med å øke kompetansen på det kommunale nivået. Forumet ønsker ikke nødvendigvis å endre plan- og bygningsloven, men påpeker at mange innspill til forumet er at mange kommunale saksbehandlere er usikker på sitt eget handlingsrom og mandat til å si «nei» for å heve kvaliteten på byggeprosjektene.

– Dette gjelder kompetanse i kommunene, men handler også om praksis og hva som er vane. Her kunne kanskje et tiltak være et interkommunalt nettverk mellom saksbehandlere, men også mer resurser inn for å få mer kompetanse inn i prosessene, sa Algard.

Astrup var opptatt av å påpeke at alle nivåer og aktører her må dra i samme retning.

– Ingen får til dette alene. Vi må jobbe sammen og se på hvilke ramme staten gir kommunene i det viktige oppdraget de har, hvilke føringer og forventinger vi stiller og hvilke ressurser og kompetanse som er tilgjengelig i kommunene, sa Astrup til Arkitektnytt.

– Hva kan konkrete forslag være for å bedre denne kompetansen?

– Som det påpekes her er det mange små kommuner som ikke har denne type kompetanse tilgjengelig. Da kan samarbeid om plansaker og arkitekturfaglige råd være en løsning, uten at jeg ønsker å forskuttere noe.

Frem til 30. september kan alle gi sitt innspill til forumets arbeid her.

>
>
>