– Hundrevis av millioner renner ut

– Mandatet må forandres

– Dessverre har Doga aldri vært opptatt av å forstå hva som skal til for å akselerere et felt. De sier det ikke er deres mandat. Og det er jo der problemet ligger. Mandatet må forandres. I dag er Doga en organisasjon som får 80 millioner i året til å drifte et prosjekt som har ekstremt lav output. Om de nå sniker seg ut bakdøra, og sikrer sin eksistens videre inn i Innovasjon Norge, så blir man sittende og spørre: Hvordan kunne dere bruke hundretalls millioner kroner og få så lite ut av det?

Engesvik savner også en tydeligere satsning på nye unge norske designere, og mener utdannelsene lider under fraværet av tilrettelegging og at Doga har bidratt til å ensrette dem.

– Alle de som utdanner seg fra KHiO og AHO kan ikke jobbe med IX og UX. Men de får nesten ikke tegne produkter på skolen lenger, for norsk produktdesign tas ikke på alvor, sier Engesvik.

Etterlyser organisasjon for norske designere

Under Dogas arrangement sist torsdag satt designer Jonas Stokke i et av panelene, og ga tydelig uttrykk for å savne en organisasjon som kan representere norske designere.

– Vi faller mellom to stoler, siden vi hverken er kunstnere eller rent kommersielt anlagt, og ikke har et etablert marked å gå ut i som nyutdannede, slik arkitekter i mange år har hatt. Men norske designere bidrar og kan bidra med veldig stor verdi. Med design kan du løse mange problemer, og skape både økonomisk, miljømessig og kulturell verdi. Jeg var for eksempel med på å designe en kontorstol som selger for ti millioner i uka. Ferdigvareindustrien omsetter for 100 milliarder, og en stor andel eksporteres. Det er altså mange grunner til å jobbe for å bygge opp en sterkere norsk designindustri. 

Etter femten år i bransjen ser Stokke en tydelig trend som bekymrer ham.

– Tenk på en nyutdannet designer, den flinkeste i klassen, som etter endt utdanning blir invitert på masse morsomme ting, får oppmerksomhet i pressen, utstilling i Paris, middag med Wallpaper i London og alt det der. Så går det litt over, men du har ikke rukket å etablere et bærekraftig inntekstgrunnlag. I denne overgangen her trenger vi stipender.

Stokke sammenligner med Norske kunsthåndverkere, som både Engesvik og Stokke trekker frem som et eksempel på en organisasjon som har klart å kjempe for arbeidsstipender for sine medlemmer.

– Med et budsjett på kanskje seks millioner i året, sammenlignet med Dogas 80 millioner, klarer de å påvirke politikere og skape ordninger som har nytte for medlemmene. Doga gjør ingen slike grep for oss, og soler seg egentlig bare i glansen av norske designere og arkitekters arbeid. Med en gang vi ber dem om å tale vår sak, kommer de med masse unnskyldninger og hevder de må være «bransjenøytrale».

– Savner leveringsevne og transparens

I panelsamtalen sist torsdag fortalte Stokke at han hadde prøvd å lese seg opp på hva Doga egentlig oppnår, uten å klare å bli noe klokere på det.

– Svaret fra Cecilie (Molvær Jørgensen, journ. anm.) gjorde meg ikke noe klokere det heller. Jeg savner leveringsevne og transparens rundt hva Doga egentlig utretter, og opplever at Dogas formidling bærer preg av et lite gjennomtrengelig konsulent- og politikerspråk. Jeg stusser også på hvor mye av budsjettet deres som går med til reiser og konsulentbruk. Jeg tror ikke de er klar over hvordan de fremstår, sier Stokke.

– Og om de ikke kan klare selv å forklare hva de jobber med, så må vel det kunne anses som en fallitterklæring, spør han.

– Du avsluttet samtalen på torsdag med å si at du savnet at norske designere organiserer seg. Cecilie Molvær Jørgensen fra Doga svarte da at dere designere må organisere dere og gå til departementene og fortelle hva dere trenger, og ikke bare peke på Doga?

– Jeg svarte henne at det må også Doga kunne gjøre, som har kontakten med departementene allerede. Jeg syns det er veldig spesielt at de som har en etablert kontakt med politkerne fraskriver seg ansvaret og legger det over på oss. Det er betegnende for hvordan det føltes å sitte der. «Er jeg en nyttig idiot nå?» tenkte jeg.

Stokke sier at mange vegrer seg for å si noe, fordi de har fått et lite oppdrag fra Doga eller sitter i en jury eller lignende, og ikke vil skape bråk.

– Jeg skjønner at Doga i sin daglige drift teknisk sett er innenfor formuleringene i sitt tildelingsbrev, men dessverre er mandatet fra departementshold så ullent at Dogas arbeid ikke bidrar til å faktisk skape en fungerende norsk designbransje, sier Stokke og fortsetter:

– Gang på gang har jeg bedt dem om å gå tilbake til departementene for å be om en endring av tildelingsbrevet, for å sette opp et system som faktisk gir resultater. Dette er ikke komplisert, og vi vet hva som skal til. Men da de aldri lytter til feltet og insisterer på å selv definere hva som fremmer norsk design blir jeg i tvil om verdien Doga bidrar med. I mellomtiden renner hundrevis av millioner ut. 

– Vi er en del av statens verktøykasse

Doga-direktør Tor Inge Hjemdal sier at de er enige i at designfeltet bør få mer oppmerksomhet.

– Engesvik og Stokke stiller viktige spørsmål, men jeg tror mye av kritikken handler om at de mener Doga bør jobbe med noe annet enn det vi har som oppdrag i dag. Da er det ikke så rart at de mener vi er lite synlige på akkurat det.

 Hjemdal mener det er viktig å ha klare roller.

– Vi er ikke en interesseorganisasjon for arkitekter og designere, men en del av statens verktøykasse. Doga jobber hver dag for at næringsliv og offentlig sektor skal benytte seg av design og arkitektur, fordi det skaper verdi for samfunnet. Det ser vi resultater av, gjennom økt etterspørsel og dermed jobber til norske designere og arkitekter.

Hjemdal viser til at Doga også har utstrakt samarbeid over hele landet med bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter. I fjor igangsatte Doga 54 innovasjonsprosjekter, jobbet med 21 kommuner, hadde rundt 100 arrangementer og kurs som bidro til designdrevet utvikling i offentlig sektor og næringsliv. 

– Disse prosjektene er utviklet sammen med designere, og viser hvordan designfaget bidrar til å skape verdi i samfunnet – og nye oppdrag for utøvere, sier han.

Hjemdal sier at de selv er klar over at de har et «for akademisk språk».

– Det skal vi prøve å riste av oss. Utfordringen er kanskje at vi jobber med et bredt felt, med tema som designdrevet innovasjon og systemisk design. Det er områder som ikke er like kjent for alle, og vi må bli bedre på å formidle hva det betyr i praksis, sier han.

– Reisebudsjettet kunne gjerne vært mye større

Som svar på kritikken om hva Dogas midler går til, svarer Hjemdal følgende:

– Doga er underlagt offentlighetsloven og rapporterer åpent om hvordan vi bruker offentlige midler. Våre årsrapporter er offentlig tilgjengelige, og vi stiller oss selvfølgelig åpne for ytterligere innsyn, det gjorde vi også da vi delte regnskapstall med Engesvik i 2018. Utgifter til reiser og konsulenttjenester utgjør om lag 2,5 prosent av våre samlede kostnader. Vi ønsker å være til stede i hele landet for å få flere til å bruke arkitektur- og designtjenester. Det får vi ikke til kun fra et møterom i Oslo. Når man ser det sånn, kunne reisebudsjettet gjerne vært mye større.

– Er det uheldig at designerne og Doga blir stående og peke på hverandre, i stedet for å samarbeide opp mot departementene? Hva er Doga eventuelt villig til å gjøre for å bedre denne situasjonen? 

– Vi forstår at det kan være frustrerende hvis det er utydelig hvem som har ansvaret for politisk påvirkning. Vi har en god dialog med våre oppdragsgivere i departementene, og videreformidler ofte behov og innspill vi får fra fagmiljøene. Samtidig er det viktig å si at vi ikke er en interesseorganisasjon. Vi kan ikke opprette stipendordninger og eksportprogrammer når det ikke er en del av vårt mandat. Men vi bidrar gjerne til å løfte viktige problemstillinger, som vi gjorde med det åpne møtet om norsk møbelindustri forrige uke, sier Hjemdal, og legger til:

– Vi tror ikke på et «enten–eller», men et «både–og». Et sterkere designfelt forutsetter at vi jobber bedre sammen. Vi ønsker å ha tett kontakt med bransjen, og vi er åpne for forslag til hvordan samarbeidet kan styrkes, sier han.

Peker på arkitekturfeltet

– Slik Doga ser det, trengs det en egen bransjeorganisasjon for norske designere som kan gjøre dette politiske påvirkningsarbeidet? Hva blir i så fall grenseoppgangen mellom en slik organisasjon og Doga? 

– Det finnes mange dyktige og faglig sterke miljøer innen design. Vi tror mange designere vil ha nytte av en enda tydeligere bransjeorganisering som kan samle miljøet. Doga bidrar gjerne med kunnskap og erfaring til et slikt initiativ.

Hjemdal peker på arkitekturfeltet, der han mener at etablerte bransjeorganisasjoner, fagforeninger og egne plattformer for faglig formidling, som arkitektur.no, gir resultater. 

I inlegget Engesvik publiserte på instagram innleder designeren med å si at Doga med årets jubileum feirer seg selv. Den beskrivelsen kjenner ikke Hjemdal seg igjen i.

– Det vi i realiteten feirer, er norsk design og arkitektur. I år markerer vi at Doga-merket fyller 60 år, og vi løfter frem de mer enn 1500 prosjektene som har fått Merket siden starten. Dette handler om å synliggjøre den viktige rollen design og arkitektur har spilt, og fortsatt spiller, for utviklingen av Norge som samfunn og nasjon, sier Hjemdal.