Aktuelt / Bransje
Kontorets fremtid
Hjemme- eller bortekontor? Eller hva med et nodekontor? Hva gjør vi med kontorplassene etter pandemien? Link arkitektur har sett inn i kontorenes fremtid.
Hjemme- eller bortekontor? Eller hva med et nodekontor? Hva gjør vi med kontorplassene etter pandemien? Link arkitektur har sett inn i kontorenes fremtid.
Gerhard Linder og Pontus Brusewitz i Link arkitektur har undersøkt fremtidens kontorløsninger. Torsdag legger de, sammen med klyngen Construction City, frem sine scenarioer på Oslo Urban Week.
Foto: Link arkitekturTorsdag formiddag lanserte klyngen Construction City og Link arkitektur funn fra prosjektet «Nytt veikart for fremtidens næringsbygg» på Oslo Urban Week (OUW).
De siste årenes pandemisituasjon har tvunget frem en nytenking rundt hvordan man planlegger næring- og kontorbygg i fremtiden, forklarer Gerhard Linder, utviklingssjef kontor i Link Arkitektur og Pontus Brusewitz, faglig leder for interiør samme sted.
– Dette veikartet kan være en «eye opener» blant annet for arkitektbransjen, hvor man i stedet for å se på det enkelte kontorbygget, er nødt til å ha et utvidet perspektiv på det man tegner. Har vi rett innsikt og tilnærming vil man skape bedre løsninger – utover hvert enkelt bygg, sier Brusewitz.
Fem hovedscenarioer
Sluttrapporten fra arbeidet kommer i oktober, men de foreløpige funnene ble lagt frem på MS Bjørvika under OUW torsdag. Koordineringsgruppen som jobber med dette har, i tillegg til Link, også vært representanter med OBOS, DNB, SINTEF og Cisco. Prosjektet ble initiert av Construction City Cluster, som jobber med kontorklyngen Construction City på Ulven øst i Oslo. Knappe 30 medlemsbedrifter fra klyngen har deltatt i to arbeidsgrupper om framtidens kontorbygg.
– I begynnelsen gikk mye av interessen i vårt team på tekniske løsninger, eksempelvis bruken av møterom hvor noen er hjemme og andre er på kontoret. Dette ble raskt utvidet til å tenke større rundt hva som blir »den nye normalen», sier Linder.
Funnene er fordelt på fem ulike scenarioer for hvordan man i fremtiden vil bygge og drifte kontor- og næringsbygg. Scenarioene omtaler også bruk av hjemmekontor – eller andre «fjernarbeid»-løsninger. Her har de blant annet sett til forskning fra både Norge og utlandet. Bildet er entydig, hevder de.
– Studiene viser at folk er klar for en ny arbeidshverdag. Mange vurderer å slutte i jobben sin, om de blir tvunget tilbake til jobb. Det er klart vi må tenke nytt i en slik ny virkelighet, både med tanke på arbeidsgiveres evne til å holde på og tiltrekke seg ansatte, men også med tanke på hvordan vi som arkitekter formgir våre bygninger.
Fremtidens kontorer må tilpasses helt andre krav til fleksibilitet. Her fra Link arkitekturs nye prosjekt i Lillestrøm Rådhus.
Foto: Wenche Hoel KnaiBlandingsløsninger
For Brusewitz har dette også handlet om å bryte gjennom en del myter og synsing, som har oppstått under pandemien. Samtidig handler det om å vise at det ikke er enten eller, men at det finnes mange mellomløsninger.
De har sett på fem ulike scenarioer for kontorbygget: Klyngekontoret, Bedriftskontoret 2.0, Nettverkskontoret, Abonnementskontoret og Det elastiske kontoret (100årsbygget).
– Scenarioene handler mye om økt fleksibilitet. Man kan tenke seg at man sitter hjemme og jobber noen dager i uken, men også tenke seg at en stor bedrift har et nettverk av mindre kontorer spredd utenfor hovedkontoret, hvor man også kan jobbe fra noen ganger i uken – i tillegg til hjemmekontoret og bedriftskontoret slik vi kjenner det, sier Brusewitz.
Linder trekker her frem hvordan Obos har begynt å tenke kontorløsninger i sine utbyggingsprosjekter.
– Nærkontoret er en Obos-pilot hvor man seks ulike steder tilbyr kontorløsninger i mindre sentrale utbyggingsområder. Dette er et ekstratilbud i nærmiljøet hvor mange da kan heller sitte der noen dager i uken, enn å gå på kontoret i sentrum hver dag.
Penger å tjene
I tillegg ser de på den økonomiske biten av denne nye typen kontorbruk. For hva om man fikk betalt for ikke å gå på jobb?
– Ved å skreddersy individuelle løsninger kan man helt klart frigjøre midler som i dag går til leie og kontordrift, parkeringsplasser og lignende. Pengene kan overføres fra dyre kontorlokaler til den enkelte ansatte.
– Altså økt lønn for ikke å ta opp plass på kontoret?
– I prinsippet ja, fordi bedriften får større kjøpekraft. Man kan bruke den til å underby konkurrenter, øke lønn eller tilby andre tjenester til sine ansatte. Det sier seg selv at det vil være dumt å bruke penger på kontorlokaler som mye større enn det de trenger, sier Linder.
Fremtidstanker for arkitekter
Duoen fra Link tror arkitekter flest kan ha nytte av veikartet, selv om det er tenkt som et veikart for hele byggenæringen.
– Arbeidet vårt sier noe om trender, og som arkitekter må vi ha kunnskap om endringer som påvirker måten vi bor og jobber på. Vi kommer ikke med konkrete svar for arkitektene, men vi kommer med viktig innspill om veien videre, som det er opp til enhver arkitekt å vurdere om er relevant for sin virksomhet og sine kunder, sier Linder.
– Hvordan har dere brukt deres arkitektbakgrunn i dette arbeidet?
– Arkitekter kan bygg fordi vi er med i hele byggeprosessen – fra de aller første skissene i et prosjekt til oppfølging av sluttbrukeren. Dermed sitter arkitekten på en enorm kunnskapsbase om hvordan bygg brukes og hva som fungerer og ikke fungerer. I en sånn setting er denne kunnskapen viktig, svarer Linder.
For Brusewitz og Link har dette også en viktig bærekraftsdimensjon.
– Veikartet gir ikke et klart bilde av løsningen, men det gir en indikasjon på en tilnærming, som vil ha betydning for programmeringen av bygg, som igjen er en stor del av arkitektenes hverdag. Vi jobber med å finne den rette arealbruken, de rette romtypene, være delaktig i lokalisering og beliggenhet og ikke minst finne de mest bærekraftige og langsiktige løsningene for byggene vi tegner – slik at vi slipper å rive eller totalrenovere bygg som blir ubrukelige om få tiår.
