Byplan for barn

En fersk masteroppgave i landskapsarkitektur foreslår byromsnettverk for 6–12-åringer på Grønland og Tøyen.

Kart over Barnas byromsnettverk på Grønland og Tøyen. Illustrasjon.

Barnas byromsnettverk på Grønland og Tøyen representerer prioriterte byrom for barn på Grønland og Tøyen. Barnas byrom er et utvalg av eksisterende- og planlagte byrom som barna registrerer som gode, og oppgavens forslag til nye byrom. De nye byrommene er i hovedsak områder i byen som har stått tomme, vært forbeholdt bilen, eller torg og plasser hvor det finnes potensial for å sikre barna som brukere. Byromsnettverket viser de nye byrommenes plassering i forhold til hverandre, sammen med eksisterende og planlagte byrom og målpunkter.

Foto: Oda Bjerva

– Barn er en bylivsindikator, sier Oda Bjerva, nyslått landskapsarkitekt fra NMBU.

– Det å høre barnelatter i en park er en herlighetsfaktor på linje med vakker utsikt og blomstrende planter. Jo flere barn, jo mer byliv og levende blir Grønland og Tøyen.

Bjervas masteroppgave, Barnas byromsnettverk på Grønland og Tøyen i Oslo (NMBU, 2020), undersøker muligheter for etablering av et sammenhengende byromsnettverk på Grønland og Tøyen i Oslo.

Det finnes mange vidløftige masteroppgaver. Det er ikke like lett å komme opp med noe som er både originalt og virkelighetsnært. Det snedige med Bjervas oppgave er at den hekter seg på initiativer og kompetanseløft som allerede er i gang.

Det ene er Bilfritt byliv-satsingen. Det er knapt med ledige arealer sentralt i Oslo, men med Bilfritt byliv-satsingen kan man vente at for eksempel parkeringsplasser blir frigitt til andre formål.

Det andre er Kommunal- og moderniseringsdepartementets håndbok Byrom – en idehåndbok: Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder (2016). Herfra henter oppgaven mye av sin begrepsbruk og sine definisjoner.

Det tredje og kanskje mest vesentlige er Oslo indre øst-satsingen, den statlig-kommunale arealstrategien som løper i perioden 2019–26.

Målpunkter og koplinger

– Det jeg foreslår, er en byplan for barn, med fokus på lek og aktivitet med bruk av bynatur, sier Bjerva.

– Jeg ser på det som finnes av lekeplasser, aktivitetsområder og løkker. Og jeg ser på det som finnes av områder som er tilegnet bilen, og som kan tilegnes barna gjennom Bilfritt byliv-initiativet. Dette kan være aktuelt for mange parkeringsplasser og gateparkeringer. Flere av gateløpene i kvartalsstrukturene har tosidig parkering. Barn må krysse gata når de skal på skolen, men mange steder er dette utrygt.

Det trengs mer kunnskap om de rommene som finnes for barn, mener Bjerva, og det trengs også forslag til nye rom som kan egne seg. Tilgjengeligheten til disse rommene vil i høy grad være avhengig av tydelige forbindelser mellom rommene. Dette vil gjøre det tryggere og bedre å bo for barn i området. Hvilke steder er utformet med barns interesse for øye? Hvor kan man gå, og hvor ligger rommene i forhold til hverandre?

Bjerva ser for seg et dynamisk nettverk som består av målpunkter, byrom og koplinger. Hun sier det er viktig at koplingene, forbindelseslinjene, oppleves som trygge for at målpunktene skal ha verdi.

– Jeg kopler sammen barnas hverdagslige målpunkter, sier hun.

– Selve episenterne er skolene, Vahl og Tøyen. Fellestrekket for disse er at barna besøker dem hver dag. Og så er det parkene, som er populære, Tøyenparken og Botanisk hage. I tillegg er det lokale løkker og lekeplasser. Jeg har konsentrert meg om utendørs målpunkter, men det er jo så klart innendørs målpunkter også.

Oppgaven tar for seg et geografisk område som tilsvarer skolekretsene til Tøyen skole og Vahl skole, da dette er barneskoler som rammer inn området med sine skolekretser. Skolekretser og bydelsgrenser er ikke fysiske grenser som barna beveger seg mellom, men er kun satt for å avgrense oppgaven. Områdeløftet gjelder for bydelene, som strekker seg utover skolekretsene. Bjervas byromsnettverk er rettet mot barn i barneskolealder, så dermed valgte hun disse barneskolekretsene.

Portrettbilde av Oda Bjerva i svart hvitt. Foto. — – Folk på Grønland og Tøyen er heldige, sier Oda Bjerva. – De har grønne lunger og nærhet til fjorden. Men de bor trangere, det er større familier i små leiligheter. Og da blir det enda viktigere å kunne dra ut.
Foto: Petter Holthe Hanssen

Effektive områdesatsinger?

Det forskes en hel del på ulikhet i Norge, og en ting som demonstreres igjen og igjen, er at ulikhet har et geografisk aspekt. Det har noe å si for dine livssjanser hvor du vokser opp. Dette er aller tydligst i Oslo. Det er uenighet om botemiddelet. Det brukes en god del ressurser på områdesatsinger som denne. Forskningen på arealstrategier ser gjerne mer nøkternt på områdespesifikke tiltak og viser til at de gjerne har en kortsiktig gevinst, og at man bør rette innsatsen mot sektorer og velferdstiltak heller enn å pøse penger inn i et geografisk område. Langsiktige effekter av å plassere ut designobjekter som skal «løfte» steder med levekårsutfordringer, er viden kritisert. Bruk heller penga på å styrke lærerutdanningen.

For praktikerfeltet, derimot, kan en områdesatsing ganske enkelt bety at man får handlingsrom til å forbedre et geografisk område, og det gjerne litt kjapt. Oslo indre øst-satsingen innebærer at det finnes midler og politisk innsatsvilje til å få gjort noe. Hva skal man ellers gjøre? Gi opp?

– Byer trenger barna, sier Bjerva.

– De er fremtidens innbyggere. De trenger tilgang. En måte å løse det på er å tilføre områder der de kan være aktive og sosiale. Folk på Grønland og Tøyen er heldige, de har grønne lunger og nærhet til fjorden. Men de bor trangere, det er større familier i små leiligheter. Og da blir det enda viktigere å kunne dra ut. Man må ha områder nært til hjemmet som ikke koster penger, eller som man ikke trenger utstyr for å benytte seg av.

Bjerva forklarer at det har blitt gjort barnetråkkanalyser som viser hvor barna ikke føler seg trygge. Dette henger sammen med rusinstitusjonene. Det området som er mest omdiskutert, er Urtehagen, der er det en barnehage og en nabolagshage. I samme gate har Frelsesarmeen sin kafé, og det er en moské der.

– Så her er det en viss kamp om plassen, sier hun.

– Hvem skal egentlig ha førsterett til å sitte på benkene? I tillegg er det for mørkt mange steder. Søppel og manglende vedlikehold har også noe å si for opplevd trygghet.

Bynatur

Bjerva har hentet inspirasjon fra forskningen til Kine Halvorsen Thorén og Emma Charlott Andersson Nordbø ved NMBU, som blant annet handler om viktigheten av naturelementer, fotgjengervennlighet og variasjon og uforutsigbarhet i utforming av barns uterom.

– Barn i denne aldersgruppen er i utvikling, de utvikler sine motoriske ferdigheter. Det er mye som tyder på at uniforme og striglede uteområder i mindre grad inviterer til kroppslig utfoldelse. Jeg ser på viktigheten av å ha både programmert og fri aktivitet. Man bruker den stramme fotballlinjen hele tiden. Det kan være en begrensning. Og den sømløse løsningen for både gutter og jenter. Hekker kan skape rom man kan løpe i, robuste trær å klatre i. Trær kan også ha en viktig visuell funksjon, fordi barn kjenner dem igjen og orienterer seg etter dem og lettere kan huske skoleveien. Sånne ting.

Ved å etablere natur kan man løse litt opp i dette, mener Bjerva.

– Barn kan bedre følge med på årstidsvariasjonen med planter og blomster. Den fleksible grønne gressletten kan brukes til mye forskjellig, både sommer som vinter. Jeg vil ikke overprogrammere. Det ødelegger muligheten til å bruke fantasi og være oppfinnsom som barn.