– Et helt enestående eksempel på brukermedvirkning

Snart tas de første spadetakene i Sofienbergparken Øst på Grünerløkka i Oslo. Samtidig har initiativtakerne fått innvilget hele søknadssummen til nytt kulturhus i Sofienberg kirke.

Fra panelsamtale under Oslo Kulturnatt i Sofienberg kirke

– Det er sjeldent at et så stort prosjekt har oppstått i selve medvirkningsprosessen, forteller arkitekt Stian Schjelderup. Her fra panelsamtale under Oslo Kulturnatt.

Foto: Stian Schjelderup
>

– Det er sjeldent at et så stort prosjekt har oppstått i selve medvirkningsprosessen, forteller arkitekt Stian Schjelderup, som er involvert som initiativtaker i begge prosjektene.

Han tråkker ivrig rundt mellom eiketrærne i det som formelt heter Sofienbergparken Øst, men som på folkemunne kalles både «Hundesletta» og «Dopsletta».

– Jeg tror ikke folk flest er klar over hvor mye som kommer til å skje her de neste årene, forteller Stian Schjelderup oppglødd.

>

Kølmørkt

I rektangelet mellom Toftesgate og Trondheimsveien, Helgesensgate og Sofienberggata, ligger Sofienbergparken, en av Oslos mest brukte parker.

Friluftsetaten har talt over 3000 besøkere på en solskinnsdag. Så løper det likevel en delelinje mellom parkens øst- og vestside, bestemt av den inngjerdede teglkirken som ligger på en høyde midt i området.

Østsiden av parken er langt mindre befolket.

– Det er kølmørkt her, nesten ingenting som vokser, når løvet kommer i løpet av sesongen så er det helt svart her, forteller Schjelderup, mens han peker rundt i området som for anledningen er dekket av gjørme.

– Fra snøen forsvinner til sommeren kommer er hele området bare en stor dreneringslinje, det er bare gjørme. Så ungene har ikke noe å gjøre her, de står bare og henger oppe ved fortauet.

Sofienbergparken Øst.

Sofienbergparken Øst.

Foto: Stian Schjelderup

Fra saksbehandlingsfeil til nabolagsaktivisme

Å ha noe å gjøre på sletta er nettopp det ungene skulle. Da nye Sofienberg ungdomsskole åpnet, var det under forutsetning at parkområdet mellom skolen og kirken skulle fungere som kompensasjon for manglende uteareal. Det var bare satt av snaue 3 kvadratmeter per hode, fire ganger under normen.

Schjelderup karakteriserer det som en saksbehandlingsfeil, eller at noen må ha «sovet i timen». Å rette opp i feilen var likevel ikke like rett frem som å begå den.

– Vi laget en arbeidsgruppe i FAU. Det er Helen Rist og meg, og mot slutten Wenche Viktorsdatter Paulsen. Vi har samarbeidet tett med skolens ledelse, elevrådet og politisk ledelse i bydelen. Nøkkelen til å få til en bra arbeidsgruppe er å være skikkelig dedikert, ha skikkelig mye stamina og være helt idioter liksom – for du må bruke så mye tid på det, forteller Schjelderup.

Sofienbergparken Øst_elever

Det mangler både innhold og trygg sammenkobling mellom Sofienberg skole og uteområdet per i dag. – Ungene har ikke noe å gjøre her, de står bare og henger oppe ved fortauet, forteller Schjelderup.

Foto: FAU Sofienberg skole

Medvirkningsmetode

Medvirkningsarbeidet, som ble ledet av Rodeo arkitekter, var finansiert av Sparebankstiftelsen DNB og involverte ungdomsskolen gjennom intervjuer, samtaler, observasjoner og arbeidsverksteder med elever på 9. og 10 trinn.

Nabolaget var representert med eldrehjemmet Engelsborg samt hundeeierne som bruker sletta. De holdt åpent folkemøte i Sofienberg kirke og inviterte barnehagene til samtaler. Spørreundersøkelser med 292 respondenter ble evaluert, og forbipasserende fikk si hva de mente.

Sofienbergparken Øst_plan

Landskapsplan for Sofienbergparken Øst.

Illustrasjon: UDE/Meta Landskap

Får torg, paviljong og sittegrupper

Ut av strevet til arbeidsgruppa vokste et stedsutviklingsprosjekt som er helt unikt i brukermedvirknings-sammenheng. I løpet av april starter arbeidet med plassen øst i Sofienbergparken, som skal bli åpent og gjerde-fritt og invitere hele nabolaget til å samles.

Parkområdet skal få flere torg, blant annet med paviljong og tak, stinettverket blir opprettholdt og koblet med en ny passasje inn til ungdomsskolen. Det blir ny infrastruktur i bakken og ny strøm.

Arbeidet er helfinansiert gjennom kommunebudsjettet.

– Så blir det en svær sirkulær øy med ballbinge, og et sitte-/liggelandskap, terrengvoller som du kan sitte i på sommeren, ny dreneringslinje med masse vegetasjon. Det var en del av det som kom ut av prosessen med elevene: lys, trygghet og steder hvor de kan sitte og henge og prate sammen, forteller Schjelderup.

Mellomfestivalen 2023

Fra Mellomfestivalen 2023 i Sofienberg kirke.

Foto: Hanne Ugelstad/Alex Asensi/Oslo Street Art

23 millioner til kulturhus i kirka

To prosesser har løpt parallelt, både med oppgradering av parkanlegget på Hundesletta og med transformasjon av Sofienberg kirke, en gammel arbeiderkirke som ikke lenger er i bruk.

Nå har også kirkeprosjektet fått innvilget en stor sum på over 23 millioner fra Sparebankstiftelsen DNB til glede for listen med aktører som har engasjert seg i planene.

– Hvor mange er det som er involverte i dette prosjektet nå?

– Det er veldig mange, det må jeg nesten gjøre en opptelling på. Dette er optimal byutvikling i mitt hode, sier han og begynner å ramse opp:

– Orgelklubben Sofie/Oslo Kulturskole, Blåkort Ung Oslo – Basecamp Løkka, Frivilligehtssentralen Bydel Grünerløkka, Kirkelig Fellesråd i Oslo (KFiO), SKOKS – Skeivt Kunst og Kultursenter, Pride Art, Oslo Pride, Oslo Bispedømme, Ungdomsrådet Bydel Grünerløkka, Grünerløkka bydel, Oppvekst- og miljøkomiteen, KFUK-KFUM Oslo Akershus, Forandringshusene,  Sentralen Kulturhus, Oslo Musikkråd, Piknik i Parken, SaLTo-koordinator for bydel Grünerløkka, Kirkens Bymisjon Oslo, Tigerstadsteatret, Oslo Pix Festivalkontoret, Oslo Street-Pingpong, Grünerløkka Kultur- og næringslivsråd, SoCentral/Biermannsgården, NIBR (Norsk institutt for by- og regionsforskning), OsloMET, Sofienberg Ungdomsskole, Soul Sessions Oslo, Street Art oslo, AKKS Oslo, Tiril Bryn – Fortellerkunstner Tiril Bryn …

Arkitekt Stian Schjelderup foran inngangen til Sofienberg kirke i Oslo. Foto.

– Det som er bra med å være arkitekt oppi prosesser som dette er at man evner å se utover horisonten, sier Stian Schjelderup foran kirkedøren på Sofienberg.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Arkitekten bak det hele

Kirkebygget skal bli til kulturhus, gå fra introvert til ekstrovert, og mest av alt fungere som et sted folk kan «slenge innom». De ulike brukerne som skal være med å legge premisser for prosjektet og Schjelderup vektlegger fleksible og reversible løsninger. 

­– Hvordan er det å være arkitekt oppi det her da?

– I alle prosjektene våre, fra de minste til de største, ønsker vi å vente så lenge som mulig med å konkretisere ting altfor mye. Det er et eller annet med at bordet fanger når det kommer til lekfolk som ikke er vant til å lese tegninger, de klarer plutselig bare forholde seg til det du har lagt på bordet, sier Schjelderup, og legger til:

– Det som er bra med å være arkitekt oppi prosesser som dette er at man evner å se utover horisonten. Veldig mange graver seg ned i småproblemer uten å klare å holde på den røde tråden.

Schjelderup håper og tror prosjektet i Sofienbergparken vil bli et fyrtårn for planlegging generert av brukermedvirkning.

– Det er en helt ny type tankegang, der community-verdier ligger til grunn for hvordan vi planlegger og bruker nærområdene, sier han.

>
>
>