Groruddalen på tvers

Groruddalen er en tilstand, mener de unge arkitektene i Speed Architects, som har kartlagt dalen til fots og dokumentert det i bokform.

Groruddalen er en tilstand, mener de unge arkitektene i Speed Architects, som har kartlagt dalen til fots og dokumentert det i bokform.

Portrett av Espen og Eirik, en i blå genser og en i hvit t-skjorte, gul bakgrunn.

Espen Robstad Heggertveit og Eirik Mikal Stokke i Speed architects.

Foto: Speed architects
>

Noen ganger er den beste måten å kartlegge omgivelsene rett og slett å ta beina fatt. Ved å gå oppdager man kanskje nye sider ved en by eller et landskap, som man ikke like lett får øye på gjennom kart og tegninger.

Det er i hvert fall sånn det har vært for Espen Robstad Heggertveit og Eirik Mikal Stokke i Speed arkitekter, som har dokumentert sine gåturer på tvers av Groruddalen i boka «Walks».

Egen metodikk

Boken er en del av diplomoppgaven deres «Miniature Megalopolis», som dreide seg om å utvikle en egen metodikk og tilnærminger til faget som en slags finale på et omfattende studie, som så senere ble avgjørende for at de valgte å satse på et eget kontor.

– Én av metodene er byvandring, hvor vi ved å ukentlig traversere Groruddalen lagde boken Walks, som vi nå har brukt som utgangspunkt for en serie med turer vi har gått med ulike studioer fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitekthøgskole, sier Heggertveit.

>
Foto av skisseboka.

Boka «Walks» består av kart og bilder fra Speed Architects' vandringer på tvers av Groruddalen.

Foto: Speed Architects

Spennende, dårlig rykte

– Utgangspunktet var at vi hadde gjort en semesteroppgave ved Alnaelva, som vi i forbindelse med det arbeidet begynte å se på som sitt eget sted. Dette området blir alltid sett på som en forlengelse av Oslo, men da vi gikk oppover elva leste vi det som noe eget, forteller han.

Hele Groruddalen er organisert i lengderetning, påpeker Heggertveit. Dalen er notorisk vanskelig å krysse til fots, og motorveiene, jernbanen, t-banen og måten industrien og boligområdene er bygget opp, er alle belter som følger landskapet.

– Når man begynner å gå på tvers ser man at det er veldig lite sammenhenger i dalen, og ser man da på dalen som en egen enhet åpner det seg nye problemstillinger. Det er flere sammenhenger enn bare topografien. Man kan nesten si at det er en egen urban tilstand, som kjennetegnes av kontraster, store og små overraskelser. Groruddalen har jo fått et ufortjent dårlig rykte, men det er kanskje også det som gjør det spennende å jobbe med.

Dalen har lenge vært preget av industrien og de store boligprosjektene som er blitt plassert der.

 

– Den spesielle byveven, med industri, infrastruktur, drabantbyer og boligfelt oppleves som noe helt spesielt, en særegen urban karakter, som nå er i ferd med å forsvinne, når industri og lagerbygg transformeres bit for bit.

Foto av bokomslag, hvit.

Boken «Walks» er et resultat av diplomoppgaven til Espen Robstad Heggertveit og Eirik Mikal Stokke, som gikk ut av AHO i fjor.

Foto: Speed architects
Foto av mennesker på bytur.

Speed Architects på vandring med studenter fra AHO.

Foto: Speed Architects

Stort og smått

Espen Robstad Heggertveit og Eirik Mikal Stokke gikk ut fra AHO i fjor, og startet Speed arkitekter like etter. Kontoret har allerede fullført en enebolig på Tromøya og jobber nå med transformasjon av en låve på Stjernarøy.

– Vi har lyst til å jobbe i flere skalaer. Både urbanismekonkurranser og villaer, alt parallelt. Som nyutdannet har vi erfart at vi utover å kunne være ansvarlige for mindre tiltak også paradoksalt nok kan jobbe med de største urbane prosjektene, da gjennom konkurranser og undervisning, såvel som utstilling og tekst. Det gjør at vi parallelt med prosjektering av tilbygg, påbygg og nybygg, interiør og renoveringer, forsøker å gjøre konkurranser, utstillinger og publikasjoner.

>
>
>