Hauser opp nytt nabolag

Vil ikke bare prate

Bakgrunnen for Hausmannsinitiativet er en telefon fra Anker-stiftelsen til Aurlien etter sommeren ifjor. Stiftelsen hadde sett på det som var oppnådd gjennom Tullinsamarbeidet og lurte på om det var mulig å få til en bedre organisering av området vi nå befinner oss i. 

– Vi lurte på hvordan vi kunne komme oss videre, uten at dette bare ble prat. Vi lager en konferanse, fortsetter Aurlien.

– Vi bare kjørte på og inviterte folk, fortsetter han.

– Så dette er et forsøk på å starte den store samtalen om identitet, stedsutvikling og positiv historiefortelling om Hausmanns. 

– Hva er interessene til Anker-stiftelsen i dette? 

– De har oppgradert Ankertorget og eier også studentboligene der. De har også overtatt driften av det røde huset på Ankertorget hvor Oslos første boliginspektør, Nanna Broch, bodde og drev «Østkantutstillingen» for rundt hundre år siden – stedet der den første boligpolitikken for østkanten i Oslo ble utviklet, sier Aurlien.

Nytt strøk, flytende grenser 

Men nå må vi snakke geografi. For hvor er Hausmanns? Jo, det er her vi står på Vega scene og hele elveområdet forbi Jacob kirke, Ankertorget mot Vaterland.

Hausmanns er alle de såkalte Hausmannskvartalene helt bort til og med Youngstorget, og det er opp mot Hammersborg og nordover Maridalsveien mot «Dumpa» ved Blå. Tenk gater som Storgata, Torggata, Møllergata og Hausmannsgate. 

– Vi er ikke så opptatt av grenser, men mener vi heller må tenke på ulike sentrum av strøk og at grensene flyter inn i hverandre. Hausmanskvartalene er sentrum for området som går mot Akerselva til Youngstorget. Dette er også et området som skal få en identitet som trekker forbindelser mot Grønland/Vaterland og over Hammersborg mot Tullin, sier Aurlien.

Femten kvartaler tett murby

Den åpenbare innvendingen mot at byutviklere skal rote seg inn i også dette området, er at dette fremdeles kan oppfattes som et litt fritt og rufsete område i en stadig mer velfrisert indre Oslo by – da kanskje med nabobygget til Vega, Hausmania kulturhus, som et tydeligst eksempel. 

– Er det ikke en risiko å komme inn som byutviklere i et slikt område? 

– Jo, men vi jobber faktisk med å styrke dette området i Oslos selvbevissthet som et viktig kulturstrøk og byhistorisk miljø, sier Schreiner. 

– Men har ikke alle et bevisst forhold til at dette er et viktig område for byen?

– Det kan være noen har det, men da jeg begynte å snakke om Hausmanns på kontoret, trodde folk jeg bare mente Hausmania og Hauskvartalet. Det er liten forståelse for at dette er femten historiske kvartaler i en lav, tett murby – av den typen vi ikke får til å bygge lengre. I 2026 oppleves Hausmannsområdet som landets mest urbane og beste byområde – og et område som bør løftes frem med stor verdi for Oslo.

Frykter tsunamien fra Fjordbyen

Også journalist Nazneen Khan-Østrem var bekymret for følgene av byutvikling for dette området. Hun har blant annet skrevet om skrevet kritisk om byutvikling med oppgraderingen av Torggata som eksempel. Her mente hun at «Torggata var en tapt mulighet» da den plutselig ble forvandlet til det noen kalte «Norges hippeste gate».

– Min bekymring er at Oslo holder på å utvikle seg som en tsunami fra Fjordbyen som velter over oss. Denne kan være med å viske ut en del særegenheter i kulturen i byen, sa Khan-Østrem fra scenen.

Hun frykter at den enorme veksten i boligprisene, også i dette området, vil gjøre området det nå snakkes om til en «middelklasseghetto» – noe det ikke var for noen tiår siden.

– Min oppfordring til alle som eier eiendommer i dette området og politikere, ikke minst, må være med på en slags dugnad for å beholde den særegenheten som finnes her. For hvem vil egentlig komme til Hausmann hvis alle disse særegne kulturene forsvinner. Hva er poenget med å gjøre det så likt overalt, spurte Khan-Østrem.

Aftenposten-journalisten rettet også blikket mot forsamlingen i salen, og oppfordret tilhørerne til å tenker seg om enda en gang om hva man vil med dette området. 

– At man neste gang kanskje inviterer enda flere aktører, kanskje fra moskeen eller synagogen, fra de mange som bor her og får til reell medvirkning. Min kritikk av medvirkning er at den ledes av en homogen elite på toppen som sluser innspillene. Og la oss være ærlig, vi er en ganske homogen gruppe som sitter her i dag, slo hun fast.

Skummelt og litt kjipt område

Schreiner har en enda mer personlig inngang til området, som ikke bare handler om uteliv, men også musikkstudio og øvingslokaler. 

– Som musiker har jeg på en måte vokst opp med kreative aktiviteter i dette området – og har så utrolig mange gode opplevelser. Fra nittitalet husker jeg også området som et litt kjipt og skummelt område, sier Schreiner. 

I dag jobber han på Youngstorget og sykler gjennom området hver dag. Her la han merke til at trafikkbildet endret seg med mindre trafikk etter flere gateoppgraderinger. 

– Det er så mange ting som har skjedd i dette området siden Rockefeller åpnet i Torggata bad for førti år siden. Tenk bare på matkulturen og at å «spise asiatisk i Torggata» har blitt en del av det norske språket. Likevel har ikke dette området en identitet eller selvfortelling som kan måle seg med Grünerløkka, Tøyen eller St. Hanshaugen.

Gentrifisering litt slitt i kantene

Aurlien er heller ikke bekymret for at fremtidig byutvikling kan ødelegge for frie aktører som holder til i området.

– Gentrifisering forstår jeg som motforestillinger om at folk fra Oslo vest kommer inn som byutviklere og skal rasere og glattpolere et område. Dette handler ikke om det, men jeg forstår frykten. For oss handler det om å få til den sosiale strukturen i byutvikling. At det ikke bare handler om høye nybygg, men også om belysning og møblering og få til bedre ting i fellesskap, sier Aurlien. 

– Vår innsats for Hausmanns er en hyllest av noe som er unikt. Da er spørsmålet hvordan vi kan utvikle området og samtidig bevare det som er unikt. 

Schreiner mener på sin side at bruken av ordet gentrifisering er mangelfullt for å beskrive utviklingen Hausmannsområdet. 

– Gentrifiseringsbegrepet har begynt å bli litt slitt i kantene. Hvis man snakker om gentrifisering i dette området, så startet den allerede med Rockefeller for førti år siden. Nisjebutikker som Big Dipper og Cappelens forslag er butikker med autentisitet og kulturell kapital. Er det også gentrifisering? Blå er utestedet som flyttet inn i et gammelt industrilokale. Det var også gentrifisering i sin tid. Så dette har pågått i mange år. I dag tror jeg folk flest er mer opptatt av kvalitet og unike opplevelser  – og det er det masse av i dette området, sier Schreiner.

1 + 1 er 3

– Et navn virker i utgangspunktet bare som et navn. Men hva er de konkrete ambisjonene for dette prosjektet? 

– Det kan være mange ting og det håper jeg vi får svar på i dag. Kommunen har egne satsinger for gater og byrom. Hvordan kan vi da organisere nærings- og kulturlivet i et samspill for å koordinere ressursene. Jeg pleier å si at 1 + 1 er 3. Her er det masse å gå på, sier Aurlien. 

– Hvilke konkrete ting ser du for deg, Schreiner?

– Jeg er mer romantisk anlagt og er opptatt av at vi får en større bevissthet om hva dette området handler om. At historien trekkes frem og gir Oslo et tydeligere kart – med ulike strøk og nabolag med ulike fortellinger. Dette er et område rikt på byerfaring, alt fra mat til gatekunst, noe som er godt for mennesket og gjør at de kan bruke området på kreative måter.