Historikerne som forsker på materialenes livsløp

Det historiske perspektivet

– Prosjektet gir rom til å drive med det vi kaller nysgjerrighetsdreven forskning eller «blue-sky»-research – uten formelle krav til hva som skal leveres til slutt, forteller Fallan og utdyper:

– CAS stiller med lokaler, assistanse til forskningsadministrasjon og finansiering til å invitere utvalgte gjesteforskere fra hele verden.

Noe av grunntanken ved CAS er nettopp at forskning bryter barrierer når internasjonale grupperinger gis tid og rom til å dykke ned i et tema.

En gruppe på seks forskere har dermed arbeidsplass i Det Norske Videnskapsakademi på Drammensveien i Oslo, hvor CAS holder til, i ett år. Fallan og Halland har invitert forskere fra et bredt spekter av undervisningsinstitusjoner. Disse har nå tid til å diskutere, jobbe side om side med sine individuelle prosjekter og skape synergier av det de har til felles.

– Gruppen består av historikere som forsker på materialer og deres livsløp. Hvor de kommer fra og hvor de ender opp. Alle jobber ut fra et historisk perspektiv, forteller Halland.

– Vi skriver historien ut fra hele materialflyten. Og ved å studere hvordan denne flyten har utviklet seg knyttes fortid, nåtid og fremtid sammen.

Materialflytens utvikling

Siden den industrielle revolusjonen har materialer og flyten av dem mellom land, fra den ene til den andre siden av verden, utviklet seg i takt med nyvinning og større tilgang på internasjonale marked. Nettverket har gått fra å være lokalt til å bli globalt, og blitt et komplekst system hvor mange deler avhenger av hverandre.

Vi ser ikke lenger det stedet hvor materialet utvinnes eller har noe forhold til hvordan det sendes over lange distanser før det ender opp som et ferdig produkt. På materialets reise påvirkes både lokalmiljøet, kulturer og det globale samfunnet. Det er denne kunnskapen forskerne forsøker å få opp og frem i lyset. 

– Et av de store spørsmålene er hva vi skal gjøre med konsekvensene av materialflyten, sier Halland.

Forskning på historie innebærer valg fra forskerens side. Halland påpeker at det er avgjørende hvordan de skriver om historien slik at det er relevant for nåtidig og kommende designpraksis. Bare på den måten kan man lære av det og koble erfaring på tvers av tidsrammer.

– Gjennom arbeidet kan vi bidra til at samfunnet, og kanskje spesielt designere, har en bedre forståelse for selve materialet, hvordan det har formet kulturen vår og bruke denne kunnskapen til å finne andre måter å designe på.

Selv forsker Halland på det kjemiske stoffet Titandioksid, sentralt i å fremstille hvitt pigment. Da oppdagelsen ble gjort på starten av 1900-tallet førte det til en revolusjon innen materialer og overflater som plutselig kunne bli behandlet til å bli kritt-hvite.

Praktisk kobling

For forskerne har det vært avgjørende å lage en kobling til praksis. Flere av forskerne underviser ved utøvende design- og arkitekturhøgskoler eller universiteter.

– Det er viktig at vi klarer å gjøre det relevant nok for praktikerne, forteller Halland og Fallan legger til:

– Mange designstudenter kjenner på et stort ansvar for hva de bidrar til med sitt yrkesvalg. De ønsker kunnskap for å ta de rette valgene.

Mens arkitekturfeltet tradisjonelt har vært historisk orientert, har designfeltet vært fremtidsorientert. En av forskerne i gruppen, førsteamanuensis Maria Göransdotter ved Universitetet i Umeå, undersøker designprosessens historie.

Utviklingen av designpraksis har ledet oss frem til dit vi er i dag. Hvordan har det blitt sånn? Ved å studere hvordan dette har foregått historisk kan man også lære av og endre prosessen.

De rette spørsmålene

Hensikten med prosjektet Material Ecologies of Design er ikke like enkelt å måle.

– Vi ønsker å bidra til en bedre forståelse av materialer og hvordan design påvirker bruken av materialer, sier Fallan.

– Vi vil bidra til å øke materialforståelse, ikke bare om materialets egenskaper, men også hvordan det har fått den statusen det har i dag, supplerer Halland.

Gjennom å konsentrere pågående prosjekter og prosesser på et og samme sted er håpet at de samlede stemmene kan lage et momentum i tiden.

– Skal vi få til overgangen fra et samfunn basert på konsum til et sirkulært, trenger vi historisk og kulturell forståelse av hvordan det vi produserer påvirker naturen og materialene vi henter ut fra den. Da kan man stille de riktige spørsmålene - hvor kommer materialene fra? Hva har skjedd med dem gjennom historiske og nåtidige praksiser? Og hva skjer med dem når de ikke lenger er i bruk?

Kunnskapsformidling er et sentralt og mer målbart mål med prosjektet. Forskerne åpner opp for at flere kan ta del i kunnskapen underveis. I november ble symposiet Radical Reuse avholdt på Vidensskapsakademiet, åpent og tilgjengelig for alle – helt gratis.

En rekke forskere og praktikere som undersøker ulike tema innenfor materiallivsløp holdt innlegg. 

Og det kommer flere symposier i 2026. I tillegg skal noen essay fra symposiene publiseres på publiseringsplattformen Metode i forbindelse med den kommende Arkitekturtriennalen.

Med det håper Halland og Fallan å nå ut til enda flere.