Jakten på substans

Unik møteplass for interiørarkitekter

– Dette er ganske unikt. Det er første gang et seminar på denne størrelsen finner sted, og det å samle mennesker fra hele Europa, til og med fra Australia, for å dele kunnskap på denne måten er veldig viktig for fagfeltet.

Det forteller Jeremy Williams, dosent og interiørarkitekt ved Høyskolen Kristiania, initiativtakeren til konferansen i regi av ECIA (European Council of Interior Architects), NIL og Høyskolen Kristiania.

Med arrangementet ønsker de å skape et nettverk og bygge bro mellom organisasjonen og en større satsing på utdanning, forteller Williams. Han peker på at seminaret avdekker en klar utvikling innen praksisorientert forskning og at det nå finnes grunnlag for et fremtidig nettverk.

– Vi visste ikke helt hvordan dette kom til å bli da vi startet. Nå ser vi at det er en reell bevegelse mot bedre integrering av utdanning og profesjonell praksis, sier han.

Å designe for en annerledes verden

Om det ikke er noe treverk igjen til å bygge det man har designet, hva skal man da gjøre? Designprosessen i utdanning var et av temaene på konferansens første av to dager, som Jeremy Williams ryddig loset oss gjennom i et format av korte innlegg etterfulgt av paneldebatter.

Professor Torsten Hild fra HDK Valand (Gøteborgs Universitet) og Professor Albert Fuster fra Glasgow School of Arts brukte begge sine 15 minutters presentasjon til å snakke om hvordan den stadig varmere kloden tvinger oss til å måtte tenke annerledes om designprosessen.

I stedet for å jobbe med en idé som så settes ut i livet, jobber studentene ved HDK med en intuitiv prosess, der kunnskap og ny innsikt er et resultat av en hands-on approach som er åpen og undersøkende. En prosess hvor man stadig beveger seg mellom uttesting og refleksjon før man tester ut igjen, uten et klart bilde av hva man skal ende opp med til slutt – det avgjøres i selve prosessen.

Materialvalget er derfor avgjørende for denne prosessen, som igjen legger føringer for resultatet. Ser vi oss selv som en del av et større økosystem, der alle organismer har sin plass, og hvor materialet innvirker på hele systemet, skaper vi løsninger som tilpasses helheten.

Professor Fuster trakk frem spanske praksiser som Guillermo Santoma og Flores & Prats som alle jobber med en undersøkende innstilling til prosessen.

Forskning på praksis

Fra RMIT University i Melbourne, Australia kom Dr. Suzie Attiwill. Hun veileder i den praksis-baserte dokotorgraden universitetet tilbyr, hvor blant annet arkitekt MNAL Siv Stangeland fra Helen & Hard har vært en av forskerne. Her inviteres man inn til å forske på egen praksis med et kritisk blikk.

Gjennom å undersøke det Attiwill kaller teknikker heller enn metoder, ser man både bakover og fremover og forsker på hva det er man gjør i praksis. Forskerne går ikke ut av sin daglige praksis, men inntar et forskende standpunkt til sin egen designprosess.

Stangeland utforsket i sin avhandling blant annet hvordan håndtegningen hennes er et verktøy for refleksjon. Den bidrar til å synliggjøre taus kunnskap og fungerer som en dialog mellom det indre og ytre.

Supergjenbruk

Keynote-foredragsholder, professor Graeme Brooker, avsluttet konferansens første dag med forelesningen «Substance». Som øverste leder for masterprogrammet i interiørarkitektur ved Royal College of Art i London, har han stått i bresjen for interiørarkitektens avgjørende plass i arbeid med rehabilitering og transformasjon av eksisterende bygg.

Brooker trakk frem det han mener er det avgjørende materialet for våre bygg i nær fremtid: avfall og avhendede materialer. Hvordan vi tenker rundt det, våre distribusjonssystemer, men også materialets tidligere levde liv.

I emnet «Super re-use» jobber studentene med en reversibel prosess, der det allerede brukte materialet utgjør svaret og de må lete etter spørsmålene. Hva er dette? Hva har det vært før? Undersøkelsene leder til nye utfall og fortellinger om materialets liv. 

Vi skal ikke bygge nytt – dermed er omgjøring av byggingenes innside i front når det gjelder det 21. århundrets arkitektur. Han avsluttet: «The only sustainable growth is degrowth».

Sightseeing i Oslo

På konferansens andre dag redegjorde foredragsholderne for delene i ECIAs EU-sponsende prosjekt Building on Connections for a Stronger Profession (BCSP) som har pågått de to siste årene. Organisasjonen har jobbet med temabaserte prosjekter som har kartlagt kompetanseområder på tvers av landegrenser, utdanningsforløp, samt utarbeidet et rikholdig online-arkiv over bidrag i feltet The Atlas Archive, som lanseres i disse dager. 

Dagen ble avsluttet med befaringer på noen av de siste interiørprosjektene gjennomført i Oslo: Riksantikvarens kontorer (IARK), Grensen 9B (Sane) og Doga (Sane), før ECIA international award ble utdelt senere på kvelden til tyske Bucher & Prokop.

På besøk hos Grensen 9B, et prosjekt tuftet på gjenbruk, ble det stilt mange spørsmål fra salen til foredragsholder og interiørarkitekt MNIL, Myrna Becker.

Det er tydelig at gjestene er smått imponert over mengden gjenbruk i prosjektet. De mener at norske interiørarkitekter er på ballen når det kommer til bærekraftsfokuset.

Ønsker årlige konferanser

Initiativtaker Williams forteller at han er svært fornøyd med et så vellykket arrangement. Ifølge ham var tre faktorer viktige: god tid, samarbeid og økonomisk støtte. Uten midler hadde ikke arrangementet vært mulig. Han fremhever viktigheten av å samle et team som brakte inn sin spesifikke kompetanse.

– Intensjonen er å videreføre initiativet med årlige konferanser, forteller Williams og avslutter:

– Målet er å konsolidere ECIA-prosjektet som er startet [BCSP] og nå avsluttet. Styret skal utvides med nye medlemmer for å bringe inn friske perspektiver. Vi utvikler nå en veiplan for hvordan vi kan bygge videre på ideene som har kommet frem.