Leietakere med fremtidsperspektiv

Deler kommende leietakere samme miljømål som interiørarkitektene ved en ny leieperiode? Vi har snakket med interiørarkitekter og leietakere om en mer ansvarlig leiepraksis.

Deler kommende leietakere samme miljømål som interiørarkitektene ved en ny leieperiode? Vi har snakket med interiørarkitekter og leietakere om en mer ansvarlig leiepraksis.

Møbler har gjerne lengre levetid enn vi tror. Ved gjenbruk eller omtrekk av gamle stoler, som her vist på Glomma Industrier, kan man skape en helt ny estetikk.

Foto: IARK
>

Forestill deg en bedrift som er på flyttefot når deres nåværende leieavtale utløper, og de er på utkikk etter sitt nye hjem. I denne overgangsperioden er utskiftning av innvendige materialer og møbler stor. Er det mulig for leietakere å utforme en tankegang som strekker seg utover deres egen leietid?

Vi har drøftet spørsmålet med tre interiørarkitekter og to leietakere, og hørt med dem om hvordan de jobber sammen for å utvikle en mer ansvarlig leiepraksis.

>

638 gjenbruke elementer

I utarbeidelse av de nye lokalene til det norske tech-selskapet Huddly, var målsettingen å ikke kjøpe et eneste nytt møbel. Resultatet ble 638 ombrukte elementer og en besparelse på over 50 tonn Co2, eller tilsvarende 275 flyturer t/r Tromsø. Alt takket være leietakeren.

Det forteller interiørarkitekt MNIL Thea Røhrt på telefon sammen med Hannah Nordh, også interiørarkitekt MNIL. Begge sitter i miljøgruppa til kontoret IARK, som i de siste årene virkelig har satt gjenbruk av løst inventar på agendaen i møte med nye leietakere. Sammen med leietaker stiller de spørsmålet: hva er miljøambisjonene til prosjektet?

– Ikke alle prosjekter har en miljøbevisst solskinnshistorie som dette, og enkelte ganger finnes det ikke noen miljøambisjoner hos leietakerne. Vi opplever at det faktisk ikke er så mange leietakere som vet at man kjøpe brukt, og som ikke ser mulighetene i omtrekk av møbler og redesign, forteller Røhrt og fortsetter:

– Den delen av prosjektet vi som interiørarkitekter nærmest har råderett over, er løst inventar. Vi har en enorm påvirkningskraft i å styre prosjektene i retning høyt volum av brukte møbler, og den muligheten må vi bruke.

Trekk om og du får et nesten nytt møbel. IARK har jobbet med Glomma Industrier som restaurerer stoler og andre møbler.

Foto: IARK

Miljø vs pris

Men det er jo en gang slik at det ikke finnes noen CO2-rapporteringer på løst inventar i byggeprosjekter. Det vil si at nye leietakere egentlig kan fråtse i nye kontormøbler, uten at det går utover klimaregnskapet. Likevel ønsket Huddly å velge gjenbruk.

– Teamene våre fikk muligheten til å tilpasse sine egne lokaler underveis for å skape et kontor som er skreddersydd til behovene de har og et sted hvor vi virkelig føler oss hjemme – alt med et mye lavere klimaavtrykk takket være gjenbruk!

Det forteller Rósa Stensen, Chief Operating Officer i Huddly. Hun forteller at Huddly har en tydelig filosofi på å ta vare på miljøet i måten de designer produktene sine på, og at de ønsker å ha samme tilnærming i alle prosjektene de gjør, enten det er å flytte til og innrede et kontor, eller i innovasjonen de gjør hver eneste dag. 

Hannah Nordh forteller at IARK sendte ut tilbudsforespørsler til tre ulike møbelleverandører som spesialiserer seg innen ombruk. Valget falt til slutt på Movement, som svarte best på forståelse, uttrykk og helhet. Men ble det billigere?

– I dette prosjektet ble det totalt mye rimeligere, til tross for at mange av møblene ble trukket om. Men generelt vil stor grad av bearbeiding av møbler eller omtrekk av mer kompliserte møbler ikke nødvendigvis bli billigere. Erfaringen er likevel at totalen ved å ombruke møbler henter inn mye på møbelbudsjettet, forteller Hannah Nordh.

Rósa Stensen i Huddly forteller at selskapet har en tydelig filosofi på å ta vare på miljøet, fra måten de designer produktene sine på til å innrede et kontor.

Foto: Huddly

Storebrands materialdokument

Interiørarkitekt MNAL Britt Kornum hos Zinc har også jobbet mye med leietakertilpasning i egne prosjekter. Hun ønsker å understreke at det først og fremst er interiørarkitektene som er spesialistene og som kan sette kravene.

– Flere leietakere ønsker å tenke bærekraftig, men det er ikke alle som vet hva det vil si. Derfor må vi raskt inn og vise dem hva det betyr, ellers blir leietakeren alene om å finne ut hva det vil si, på et fagfelt som kanskje er langt fra deres eget. Her må interiørarkitekten være en opplyst og kreativ rådgiver, forteller Kornum.

Hun forteller at leietakertilpasninger blir viktig fremover da leiekontrakten blir kortere og kortere. Hva gjør man når noen skal ut og noen nye skal inn? Interiørarkitektene i Zinc har sammen med Storebrand jobbet med et materiadokument som skal gjøre det enklere for leietakere å velge blant flere miljøvennlige materialer.

– Materialdokumentet skal sette kravene på hva som blir satt opp og demontert, og det skal leve opp til Storebrands ambisjoner. Dokumentet inneholder altså produkter som etter endt levetid ikke går rett til deponi eller farlig avfall, men som gjør at materialet kan leve videre.

Et gulvteppe til besvær?

Kornum ønsker at utleieprosessen skal utvides og forbedres, og synes det er skremmende å tenke på mengden utskiftning av innvendige materialer som går til spille, for å ikke snakke om alle omkostningene.

– For eksempel har et gulvteppe ofte lengre levetid enn en leiekontrakt. Det er problematisk dersom vi som interiørarkitekter foreslår å bytte ut et gulvteppe fra en tidligere leietaker fordi fargen ikke passer med identiteten. Interiørarkitektene må jobbe frem materiakonsepter basert på det som allerede finnes, forteller Kornum.

Hos Huddly er det blitt brukt 638 ombrukte elementer og spart inn 50 tonn Co2, som tilsvarer 275 flyturer t/r Tromsø.

Foto: Niklas Hart

Helse og inneklima

Nordisk bærekraftsjef i Storebrand Eiendom, Unn Hofstad, har vært sentral i arbeidet med materialdokumentet. Hun forteller at bevisste valg av materialer og produkter i innredningsprosjekter er viktig for å ivareta helse og inneklima for sine leietakere, i tillegg til klima og miljø. 

– Materialdokumentet gir en forhåndsklarering av produkter med god varighet, som letter fremtidig ombruk, og som er ressursbesparende og ikke skaper avfallsproblemer i andre enden, forteller Hofstad og fortsetter:

– Storebrand har jobbet aktivt med bærekraft siden 1990-tallet. Ny innsikt i hvordan byggeprosjektene påvirker omgivelsene våre innarbeides fortløpende i materialdokumentet. Vi opplever at leietakerne ser på verktøyet som et positivt bidrag i en ombyggingsprosess hvor de skal ta stilling til veldig mange ting.

Unn Hofstad i Storebrand forteller at selskapet har jobbet med bærekraft siden 90-tallet, og at materialdokumentet vil gjøre det enklere for leietakere å ta miljøriktige valg i ny prosjekter.

Foto: Dag Ermesjø

Ny estetikk

Så, skal altså miljø trumfe pris? Det mener interiørarkitektene fra IARK, som forteller at alle leietakere bør ha en bærekraftig strategi når de skal gjøre møbelinnkjøp. Resultatet blir kanskje en ny og spennende estetikk.

– Det er ikke alltid at leverandørene har et nøyaktig antall stoler som du trenger, og da må du utvide repertoaret. I et nytt oppstartet prosjekt står det i «spekken» at det skal inn ca. 5000 elementer, med krav om at 70% skal være brukte møbler, forteller Røhrt og avslutter:

– Derfor hadde vært spennende med én plattform som alle kan gå til, som tvinger at aktørene samarbeider på en bedre måte som kanskje tvinger frem en ny samarbeidsmodell? avslutter Røhrt.

>
>
>