Møter eldrebølgen med møbelserie

– Samfunnsnytte i kreative fag også

I juryens begrunnelse heter det at prosjektet «løser på en fremragende måte en viktig og tidsaktuell problemstilling: Hvordan kan hjelpemidler designes med både funksjon og estetikk i fokus, slik at de blir naturlige og integrerte deler av hjemmet?»

– Da jeg var liten, ønsket jeg å bli lege. Jeg ville bidra til samfunnet. Jeg gikk den kreative veien i stedet, men ville velge et tema på masteren som viste at det kan være mye samfunnsnyttig relevans i kreative fag også, sier Fjelde.

Motivasjonen for å se nærmere på akkurat hjelpemidler i hjemmet kom fra personlige erfaringer i familien.

 – For noen år siden havnet moren min i en bilulykke, og fikk behov for hjelpemidler i hjemmet. Jeg så hvordan det snudde livet hennes på hodet. Vi mennesker er vanedyr og forventer ikke brå endringer i livssituasjonen.

– Reflekter ikke identitet

Før morens ulykke hadde Fjelde assosiert hjelpemidler med noe man finner i hjemmene til eldre folk.

– Det er nok ganske vanlig. Jeg tenker for eksempel på min mormor, som var 80 år da jeg ble født. Og jeg husker hvordan hjelpemidlene hun etter hvert trengte framsto som fremmedobjekter i hennes hjem, sammenlignet med alt det andre, tremøblene og de hjemlige objektene. Hjelpemidlene var bare der i kraft av funksjon – de reflekterte ikke henne som person eller hennes identitet.

Dette ville Fjelde endre på.

– Dette er jo viktige objekter, de gir støtte og hjelp. Men det ligger lite omtanke i utformingen av dem. Og vi har visse assosiasjoner til dem, som gjør at vi tenker på eldre mennesker. Når du da er en ung bruker som trenger slike hjelpemidler, så kan det føles stigmatiserende å la besøkende se dem. Du vil ikke bli oppfattet som annerledes. I verste fall blir ikke hjelpemidlene brukt.

– En påminnelse om at du blir eldre

– Det er viktig å planlegge bedre i lys av eldrebølgen som kommer. Vi må gjøre det enklere og mer fristende for flere å bo hjemme lenger, sier Fjelde.

Hun håper objektene hun har designet kan bidra til nettopp det.

– Om hjelpemidlene glir mer sømløst inn i omgivelsene dine hjemme, så kan de jo være der i forkant også. Det blir ikke en kontrast, eller en påminnelse om at du blir eldre, eller et stigmatiserende element. Det er bare gode møbler, som har sin naturlige plass.

Designprosessen var omfattende, og bestod blant annet av intervjuer med brukere av hjelpemidler og familiemedlemmer av disse. Brukerne var 20, 40, 70 og 80 år gamle. I tillegg brukte Fjelde en alderssimuleringsdrakt, og fikk søsteren og ei venninne til å teste den også.

– Vi prøvde det jo bare i noen timer, så jeg har veldig respekt for at en eldre person lever med de ekstra belastningene hele tiden. Men jeg fikk likevel kjent litt på frustrasjonen over å ikke bare kunne reise seg opp fra en stol, gå opp en trapp eller bøye seg ned for å plukke opp en blyant. Det var fascinerende å få den innsikten, sier Fjelde.

Hjelpemidler til låns

Hun besøkte også eldretrening for å hente erfaringer med hvilke øvelser de gjorde og hvilke redskap de brukte for å gjøre dem, samt for å prate med de oppmøtte om deres forhold til aldringsprosessen og hjelpemidler.

Da moren etter hvert kom seg etter ulykken, ble Fjelde med for å levere tilbake hjelpemidlene på Stavanger kommunes lager.

– Det er også en faktor: Når du får disse utlevert, vet du ikke om det er for alltid eller kun midlertidig. Det bidrar kanskje også til at det kun fokuseres på funksjon, ikke estetikk. De er til låns, og du får ikke noe eierskap til objektene, sier Fjelde.

 Tidlig i arbeidet med oppgaven deltok hun også på et NIL-arrangement i Bergen, en pecha kucha-kveld hvor hun kunne presentere arbeidet så langt.

– Det kan jeg anbefale. Der fikk jeg innspill og anerkjennelse for at dette var produkter som trengs der ute.

– Viktig å komme tidlig på verkstedet

Hun besøkte også fjorårets 3 Days of Design i 2024, hvor danske Anker Bak viste fram hjelpemidler i tre.

– Det var veldig nyttig å se på hva han og andre hadde arbeidet fram. Samtidig ville jeg skille meg ut, og ikke bare kopiere hans måte å tenke på.

Fjelde vurderte først å lage en rullator, deretter en dusjkrakk, før hun landet på møbelserien med integrerte støttehåndtak.

– Det var veldig viktig å få komme på verkstedet tidlig og få testet. Det var også viktig for meg å få prøve ut objektene med målgruppen. Jeg tegnet mye på selve håndtaket før jeg valgte den buede u-formen. Laminering var det mest effektive for å få en sterk bue, med en tverrgående pinne for å unngå springback. Ut fra dette, tok stadig nye møbler form, forteller hun.

Design-iveren tok ikke slutt selv etter at masteroppgaven var levert.

– Da jeg var ferdig med de møblene som henger på veggen, tenkte jeg at «jeg må jo lage en tralle også», for jeg tenkte på hun 40-åringen som jeg hadde intervjuet, som hadde stuet vekk et trillebord fordi det føltes så stigmatiserende. Og så lagde jeg en trappestige til slutt. Den ble ferdig bare noen få dager før jeg skulle ha muntlig presentasjon. Jeg hadde den i hodet og måtte bare få skapt den.